Let him down easy

[AnonymBruker]

Jeg har en perifer bekjent fra en helt annen side av landet, som la meg til på FB via et forum vi begge henger på.

Han drev rundt juletider med noen litt tafatte forsøk på å sjekke meg opp, noe som ble kontant avvist fra min side pga jeg ble dumpet forferdelig hardt i høst og dermed får helt noia av alt som kan minne om sjekking.

Nå kommer han til byen der jeg bor, og vil møte meg. Og jeg har så forbasket lite lyst til å treffe fremmede menn som sikkert forventer at jeg skal holde praten igang, fordi jeg blir ansett for å være utadvendt og livlig og alt det derre....Ja, jeg VAR det før bruddet. Nå må jeg ta meg grundig sammen for i det hele tatt å komme meg ut av huset, om ikke gode venner sliter meg ut på noe helt konkret....

Jeg har så lite lyst til å dra for å møte ham alene, at jeg kan ikke få sagt det. Kanskje jeg greier slite med meg en kompis med samme interesse, men om ikke?

Jeg hater å lyge og komme på unnskyldninger (Nei du, noe kom opp, måtte klippe plenen/hadde kake i ovnen/måtte vaske håret) men jeg har ikke lyst til å gi ham den EGENTLIGE grunnen: Jeg finner ham totalt uinteressant, såvidt jeg har oppfattet er vi totalt forskjellig på de fleste områder og jeg har lite lyst til å sitte å tørrprate om den ENE felles interessen vi har og jeg har fått tildels sosial angst etter bruddet i høst....

Hjelp??

[fruBeist]

Det er vel bare å si at du ikke har lyst?

Jeg var litt dum en gang og gikk med på en form for date med ei jeg visste jeg ikke ville noe med. Hadde prøvd i første omgang å være veldig tilbakeholden, men gikk nå med å å treffe henne for å bowle. Etter noen meldinger en gang hun var full og jeg edru klarte jeg endelig å få fram at jeg ikke var interessert. Noe som visstnok resulterte i at hun satt og strigrein mens venninna skjeldte meg ut på sms.

Hadde jeg sagt i fra helt fra starten kunne jeg nok spart meg for bekymringa rundt det å ikke ville såre (å gå med på en date var ganske kortvarig løsning), og ikke minst spart henne for håpet om at det kunne bli et eller annet.

[AnonymBruker]

Si at du er rimelig svidd i kantene og lukter vondt fortiden. Ærlig sagt det. Han er uansett ikke noe for deg.

[epione]

Si du ikke har lyst! Eller si du ikke kan. Men du kan jo ikke si ja til å møte noen du ikke har lyst å møte.

Jeg har gjort det tidligere, til en tidligere kollega, og selv om jeg hadde sagt klart ifra at vi ikke hadde noe til felles og at det aldri kunne bli noe. så ville han alltid treffes. Det ble skikkelig ubehagelig!

Min erfaring er at det er viktig å beskytte seg selv mot slike situasjoner, for de er virkelig kjipe!

[Gjest Knussk]

Det er vel ikke vanskelig å si ifra om at du ikke har lyst å møte han. Hvis han blir sur, så understreker han bare selv det du allerede visste "at han ikke er noe å møte". Ja det er en vinn vinn situasjon. Du kan ikke tape med å være ærlig. Kos deg og bruk heller energien din på deg selv og andre som ikke sliter deg ut.

[AnonymBruker]

TS her igjen. Siden vi var en hel haug med folk som skulle ut igår, fant jeg ut at å bruke dem som anstand kunne være lurt.

Og det er jeg veldig glad for, det var ikke mye prat i fyren som forventet. Men han ble nå underholdt noen timer før han unnskyldte seg og stakk.