letter litt på følelsene mine

[Gjest anonym]

Jeg har ikke med hensikt å få noen råd med dette innlegget. Vil bare lette litt på følelsene mine...

Hadde et vanskelig brudd i sommer med en helt fantastisk gutt. Jeg mener at bruddet var det riktige for oss da, fordi jeg slet så mye med personlige ting og han visste ikke hvordan han skulle takle det. Derfor tror jeg at avstand var det beste for oss. Vi har fremdeles litt kontakt, men har hatt noen måneder uten kontakt. Vi har en god tone imellom oss, men har hatt noen diskusjoner. Vi har møttes av og til og ingen av oss har fått ny kjæreste. Vi har også pratet litt om oss, mest fordi jeg har tatt initativ. Jeg er så glad i han og kjenner desverre at følelsene mine for han er der enda, selv om at kontakten er minimal. Jeg vet han ikke ønsker noe fast forhold, og jeg er ganske sikker på at følelsene hans for meg ikke eksistererer lengre. Jeg tviler ikke på at han er glad i meg og bryr seg om meg, men ikke noe mer enn på et vennskapelig nivå. Jeg kjenner jeg får en klump i halsen når jeg tenker på det.

Jeg skulle ønske jeg var modig nok til å fortelle han dette. Men jeg er så sikker på at det vil ikke endre noe. Har sagt til han når vi har pratet sammen at jeg ikke ønsker noe forhold og at det er nok best at vi ikke blir sammen. Det har jeg sagt fordi jeg har fått vibber av at det er dette han mener og han har alltid sagt seg enig. Jeg vil heller ikke at han skal føle at jeg er desperat. Alle rådene sier at jeg skal gå videre og glemme han. Fjerne han fra facebook og ikke ha noe mer kontakt med han. Og kanskje er dette det beste. Men gjør jeg det mister jeg ikke bare en person som betyr utrolig mye for meg, men også flere som jeg har knyttet sterke bånd til via han. Jeg føler ikke det er rett å ha kontakt med hans venner eller moren hans, hvis jeg skal fjerne han fra livet mitt. Men avtar ikke følelsene mine snart er jeg redd for at dette er den eneste løsningen jeg har igjen. Har i det siste begynt å tenke på at jeg kanskje bare skal legge alle kortene mine på bordet. Fortelle han akkurat hva jeg føler. Være helt ærlig om følelsene mine. Da får jeg kanskje en endelig avslutning på det hele. Men det å skulle åpne seg helt for han og egentlig bare la han gjøre hva han vil med meg er så skummelt. Og oddsene for at han blir å avvise meg er altfor store.

Jeg prøver så godt jeg kan å se fremover. Jeg vet at om det ikke blir han og meg, så er det ikke siste gangen jeg blir å oppleve kjærlighet. Det er bare nå ting er så tungt og vanskelig og jeg får bare gjøre så godt jeg kan ut av det. Har heldigvis ikke gått og deppet hele tiden siden det ble slutt. Har gjort mye for meg selv og arbeidet hardt for å få orden på mitt eget liv. Og depresjonen min er bedre. Jeg har nå holdt ut uten han siden sommer, og skal nok klare resten av livet om jeg må. Det gjør så utrolig ondt akkurat nå, men det blir bedre. Det tar bare litt tid...

[tankekrateret]

jeg vet du sa du ikke ønsket noen råd, men bare ville lette på følelsene. Det er utrolig viktig å gjøre nettopp det, når man letter på følelsene kan man se ting på en annen måte.

Men jeg vil kanskje komme med en anbefalning om å konfrontere han med følelsene du har. Kanskje det kommer noe godt ut av det? Kanskje det ikke gjør det..men uansett så slipper du da senere å angre på at du IKKE gjorde det, og tenke på hva som kunne skjedd hvis du faktisk gjorde det. MEN, det er jo lettere sagt enn gjort, det vet jeg!