Lære å drikke kaffe :p

[Knøttet]

Jeg husker faktisk ikke hva jeg begynte med å drikke, for latte syntes jeg iallfall ikke var godt... Iskaffen du får på matvarebutikken er jo god nok. Tror jeg begynte med små slurker av vanlig kaffe, enten trakter eller filtermalt. Etterhvert greide jeg å drikke mer, og nå elsker jeg kaffe! Prøv å drikke kaffe samtidig som du spiser sjokolade, en nydelig kombinasjon!

Forresten, når du har begynt å like kaffe anbefales det å kjøpe en kaffekvern og kverne kaffen selv, mye bedre enn kjedelig filtermalt kaffe fra matvarebutikken!

[MissStiles]

Jeg trodde aldri jeg skulle drikke kaffe, men det gjør jeg. Men ikke på den måten at jeg MÅ ha det hver morgen. Av og til drikker jeg mye kaffe, andre ganger ikke. Likte vel kaffe mer og mer når jeg begynte å studere. Men drikker som regel svart kaffe.

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor folk har slik trang til å lære seg å like noe de i utgangspunktet ikke liker. Og sosialt? Den skjønner jeg ikke helt, for hvis det gjelder "kaffepause" så får vel alle pause? Ergo er det bare å ta seg et glass vann mens de andre drikker kaffe?

Mvh Yvonne

Kommer du aldri til å skjønne det? Hvis ikke du skjønner det etter forrige innlegg samt dette jeg skriver nå så har du et ganske trist forhold til smak.

Svaret er at man går glipp av mye hvis man ikke klarer å venne seg til å like noen ting. Jeg liker ikke oliven akkurat nå, men jeg liker så å si alt av mat, og vet jeg kommer til å ha noen fine opplevelser med oliven senere i livet. Særlig når jeg ser hvor mye mennesker rundt meg nyter oliven. Hvis jeg aldri skulle 'lidd' meg gjennom ny mat hadde jeg seriøst ennå spist kun brødskive med gulost, som var det eneste jeg spiste mellom 3 og 9 år. Første gang jeg drakk kaffe skal jeg grimaser. Første gang jeg smakte tomat spyttet jeg den ut. Første gang jeg spiste pesto var jeg sur resten av dagen for at faren min lurte i meg noe så grusomt. Nå har jeg drukket kaffe og spist tomat daglig i rundt 10 år, og kan ikke tenke meg livet uten.

I tillegg går man selvsagt glipp av det sosiale rundt kaffepauser, ikke bare på jobb. Kaffe fører med seg en særegen atmosfære, og det er slettes ikke det samme å ta seg et glass vann. Det lukter for eksempel ikke like godt. Og når man går tur og er iskald, er ikke take-away vann like effektfullt og aromatisk som en kopp nykvernet kaffe.

[AnonymBruker]

Magne drikker jo bare latte, den er helt forferdelig for meg. Den smaker jo skikkelig kaffe.

Du liker jo ikke kaffe! Hvordan kan du da gi tips om å lære det? Ditt tips er tydeligvis 'styr unna alt som smaker kaffe' samt 'jeg liker ikke mokkaen på alle disse stedene'. Da kommer hun aldri noen vei.

Jeg ville begynt med små mengder av gangen, og høykvalitetskaffe. En enkel latte med sirup oppi er også et greit sted å begynne. Vaniljesirup, kanelsirup og hasselnøttsirup er ikke nødvendigvis med å kamuflere kaffesmak, heller få den frem. I tillegg ville jeg prøvde å ha kaffe til noe godt å bite i, f.eks. en havrecookie eller en kanelbolle. Jeg ville også drukket det i rolige omgivelser eller i en sosial trivelig setting. Jeg lærte å drikke kaffe på styremøter i en ungdomsklubb, vi begynte med grimaser, men etter et par uker (kaffepausen var høydepunktet i møtene bare fordi de var så rutinepregede) ble det et must for alle.

[Anglofil]

Kommer du aldri til å skjønne det? Hvis ikke du skjønner det etter forrige innlegg samt dette jeg skriver nå så har du et ganske trist forhold til smak.

Svaret er at man går glipp av mye hvis man ikke klarer å venne seg til å like noen ting. Jeg liker ikke oliven akkurat nå, men jeg liker så å si alt av mat, og vet jeg kommer til å ha noen fine opplevelser med oliven senere i livet. Særlig når jeg ser hvor mye mennesker rundt meg nyter oliven. Hvis jeg aldri skulle 'lidd' meg gjennom ny mat hadde jeg seriøst ennå spist kun brødskive med gulost, som var det eneste jeg spiste mellom 3 og 9 år. Første gang jeg drakk kaffe skal jeg grimaser. Første gang jeg smakte tomat spyttet jeg den ut. Første gang jeg spiste pesto var jeg sur resten av dagen for at faren min lurte i meg noe så grusomt. Nå har jeg drukket kaffe og spist tomat daglig i rundt 10 år, og kan ikke tenke meg livet uten.

I tillegg går man selvsagt glipp av det sosiale rundt kaffepauser, ikke bare på jobb. Kaffe fører med seg en særegen atmosfære, og det er slettes ikke det samme å ta seg et glass vann. Det lukter for eksempel ikke like godt. Og når man går tur og er iskald, er ikke take-away vann like effektfullt og aromatisk som en kopp nykvernet kaffe.

Det er helt greit å venne seg til ting, ikke misforstå, jeg har måtte gjøre det på enkelte ting selv. Men jeg kommer ikke til å forstå de som orker å tvinge i seg noe de synes omtrent er direkte vondt. Personlig er det slik at jeg brekker meg av både kaffe, te, vin og øl. Jeg vil dog ikke si jeg har et trist forhold til mat, jeg nyter veldig mye mat og drikke, men synes det er deilig å slippe å f.eks drikke det jeg har nevnt over her. Og det er det jeg ikke kan forstå, at man skal på død og liv tvinge i seg noe fordi andre ofte forventer det.

Og det sosiale rundt kaffepauser? Jeg tar meg pause med de som eventuelt tar seg kaffe, ikke noe problem. Det har ihvertfall jeg aldri opplevd som et spørsmål engang på min jobb (eller i andre settinger). Det blir litt som røykepauser, jeg begynner ikke å røyke fordi røykepauser er sosialt. Og hvis jeg er kald bestiller jeg meg heller varm kakao. Og hvem bryr seg egentlig om det ikke lukter like godt? Jeg baserer ikke mine vennskap eller bekjentskap på lukten av hva andre drikker, og jeg har heller ikke blitt ekskludert pga dette.

Mvh Yvonne

[Tulling]

Jeg begynte å drikke kaffe i forbindelse med at jeg var trødd på jobb som en oppkvikker, og har etterhvert begynt å like det ganske godt. Er ingen stor kaffedrikker, men er godt sammen med noe søtt.

Kaffe med sukker er fint. Og er STOR forskjell på forskjellige kaffetyper/bønner.

http://no.wikipedia.org/wiki/Caff%C3%A8_macchiato med sukker var første jeg syns var skikkelig god

[Fortunatus]

Jeg begynte å drikke kaffe for fullt i en forbindelse med en tung familiesammenkomst.

Og det som gjorde den kaffen så god var at den var ganske svak, så man fikk ikke den der beske ettersmaken som man ofte får hvis kaffen er ganske sterk. Jeg liker kaffen ganske svak enda, og da synes jeg den er veldig god! Jeg må også ha den fersk, ikke noe som har stått på kaffetrakteren i flere timer, da blir den fort sur.