Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg trenger å høre deres meninger om dette. Jeg skriver en god del for det er så forferdelig mye men blir utrolig glad om noen orker å lese igjennom alt og i tilegg så er jeg forferdelig dårlig til å skrive bra, så det blir veldig rotete...

Jeg bor sammen med en fyr som jeg har sterke følelser for. Problemet vårt er at allerede fra starten på forholdet vårt så var han "kvinnegal." Han glodde ofte på andre kvinner, kommenterte hvordan de så ut til meg og i tilegg brukte lang tid inne på nettet til å sende meldinger til dem og glo på bilder av dem. Når jeg skriver dette så ser jeg allerede at dette er fullstendig feil, men det virker som jeg sier til meg selv hele tiden at dette kommer til å bli bedre...

Kort tid etter at vi vart sammen så hadde jeg besøk av søskenbarnet mitt og spurte hvordan hun var, så svarte han digg. I ettertid så virket det som han vart småforelsket og sendte noen meldinger til henne. Det var mye fordi hun likte en del av samme musikken som han(som jeg og faktisk hører på) og fordi hun akkurat hadde begynt å lære seg å spille gitar. Han sendte ingen flørtete meldinger men meldinger om ulike band oppdateringer og sånn.Dette var greit for meg helt til jeg fant ut at han hadde brukt mesteparten av sin fritid til å sitte innpå facebook og glo på bilder av henne + en god del andre jenter som jeg kjenner. I tilegg så har han alltid vært veldig opptatt av trekant. Skjønner jo at det er alle menns drøm, men blir veldig lei av å høre det nesten hver dag, og at han blir sur hvis jeg blir lei av å høre på det. Han har gjort forferdelig mye dumt for eksempel sagt ja til at ei som har slengt dritt om meg hele livet skulle få lov til å feire bursdagen sin hos oss. Han har hele tiden vært veldig flørtete mot veninnene sine og mine gjennom hele forholdet, men dette har altså blitt bedre.

Dette er bare en bitteliten del av problemene. Per dags dato så har han sletta noen av jentene på "vennelista", men det skulle vel ikke være nødvendig? Han maser forferdelig mye om trekant og stadig vekk viser han veldig liten interesse for problemene mine som jeg trenger noen å snakke med om. Jeg har hatt en tung oppvekst med mye mobbing og sjukdom og nå er forholdet til mamma blitt veldig dårlig siden hun nesten fikk meg voldtatt på ferietur. Dette er noe av grunnen til at det er vanskelig for meg å komme meg unna han. Han er den eneste jeg har rundt meg nå (utenom venninner) som jeg har et "godt" forhold til.

Forholdet startet med at jeg var veldig lite sjalu og nå går jeg rundt som et nervevrak over alt som har skjedd. Alt tullet har skjedd over en periode over 1,5 år og vært like ille hele tiden. Jeg har prøvd å komme meg unna ham flere ganger, men det går ikke. Han har klart å komme seg inn i huset der jeg har vært og har nektet å gå. Han har ikke vært voldelig da, men en gang i fylla dyttet han meg inn i veggen(noe som skremte meg). Når han nekter å gå så hjelper ingen ting. Jeg har prøvd å dytte han ut på alle mulige måter og det ender som oftest med at han holder meg fast i flere timer. Da fortsetter han ett par dager senere med å være "perfekt" og etter det så er han sitt vanlige jeg igjen, der det virker som hans eneste gleder er å snakke om trekant og diskutere med meg om tåpelige småting.

Nå har det gått ett halvt år siden det verste av bråket ga seg men som jeg har skrivd ovenfor så virker han egentlig litt uinterresert i meg. Han sier hele tiden at han elsker meg og vi har våre fine stunder, men alt som har skjedd før gjør at jeg ikke klarer å tenke på annet enn fortiden. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, og hvis jeg gjør det så veit jeg ikke hvor jeg kan være hen. Jeg går fra å være veldig glad i han til å hate han på veldig kort tid. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og lurte på om noen av dere kan hjelpe meg. Han er 25 og jeg er 19 år. Jeg er mye stressa og sliter med å finne ut av hvordan livet mitt kommer til å ende opp som. Det som er det største problemet mitt er at selv om det har blitt bedre og vi er utrolig glad i hverandre, så vet jeg ikke hvordan jeg skal takle alt som har skjedd før og om det faktisk går ann å legge det bak seg... Ett annet stort problem med han er at han blir forferdelig i fylla. Han blir flørtete mot alle untatt meg, blir sint på meg og skylder på at jeg blir fort sur som en unskyldning for at vi ikke kan reise ut.

Som sagt så er dette bare en bitteliten bit av alt som har skjedd. Jeg har ikke skrivd så mye om det positive, men det er jo på grunn av det at alt blir så vanskelig. Dette er en jeg er virkelig glad i og ikke bare en kort forelskelse på ett par måneder. Jeg trenger virkelig hjelp til dette...

[Knitcat]

Han elsker ikke deg - han bare elsker at han har deg.

Du er bare 19 år. Ikke bruk opp dine gode ungdomsår på en som ikke har deg som førsteprioritet

[Gjest Mahareth]

Du skriver "Jeg har prøvd å komme meg unna ham flere ganger, men det går ikke. Han har klart å komme seg inn i huset der jeg har vært og har nektet å gå. (...) Når han nekter å gå så hjelper ingen ting. Jeg har prøvd å dytte han ut på alle mulige måter og det ender som oftest med at han holder meg fast i flere timer."

Utifra ordleggingen din her vil jeg si at du bør virkelig komme deg unna denne mannen. Hvis du kjenner noen han ikke vet hvor bor, reis dit og ikke si det til noen du ikke stoler 100 % på.

Dette er *ikke* normal oppførsel!

[AnonymBruker]

Takk

Ser det dere sier, men problemet er at han har endret seg så mye (til det bedre). Og da sitter jeg å tenker på alt det som har skjedd før og føler for å reise. Men det som er er at vi har det mye bedre nå (mesteparten av tiden) men han har noen dager der han er helt forferdelig... Det sliter meg ut...

Jeg hater at jeg er så forferdelig glad i han!