Hvor vanlig er "secound thoughts"?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har bestemt oss for å kjøpe leilighet/hus sammen. Lånet er ordnet, leiligheten hans er solgt og min skal ut for salg snart.

Problemet er at jeg de siste dagene begynner å tvile voldsomt.. Hva hvis hvordan surrer rundt i hodet mitt, og plutselig begynner jeg å tvile på om dette er rett eller ikke. Plutselig er jeg blitt så redd for å binde meg med lån og alt, særlig når jeg har et barn fra før.

Er det normalt å få slike tanker når man står foran et slikt stort steg, eller er dette en varsellampe jeg ikke burde overse? Noen som har opplevd lignende, og hvordan gikk det? Hører jo om slike tanker før bryllup osv..

Sånn ellers har vi det bra sammen, han er en kjempesnill og god kjæreste med grei økonomi, betaler alle regninger, en som stiller opp for både meg, familien min og barnet mitt.. En perfekt mann som tok meg med storm for 3 år siden. Likevel tviler jeg plutselig noe inderlig..

[Gjest Heloise]

Er du forelsket i han? Elsker du han? Eller er han bare en god mann som er god å ha fordi han er så god med deg og barnet?

[AnonymBruker]

Det er forskjell på kalde føtter og "second thoughts" føler jeg. Kalde føtter er greit, mens hvis du har faktiske grunner til å begynne å tvile på om dette er rett vil jeg se på det som en varsellampe. Har du slike grunner?

[AnonymBruker]

Jeg har vært forelsket og jeg har elsket han, og gjør nok det enda, men nå har liksom disse følelsene bare tatt helt over :\ Her om dagen var jeg kjempeforelska, men nå har jeg bare tvil i hodet. Får slike forelsket-bølger i løpet av dagene, og våkner med godt mot og føler at det er rett, men på slutten av dagen så er hodet mitt så fult av "frykt" med tanke på at vi skal kjøpe sammen. Tvil rett og slett. Hva om det ikke funker? Da er det ikke bare å gå ifra hverandre..

Ingen grunn til å ha "kalde føtter", som kanskje er det rette ordet. Ikke som jeg vet av, ihvertfall. Han har ingenting ved seg som egentlig får meg til å tvile.

[Gjest Heloise]

Kan hende du bare har litt "angst" for forpliktelsen, da. Hvis du fremdeles elsker han, som du sier du gjør. Jeg får bare "second thoughts" hvis jeg har mistet følelsene for den andre.

[AnonymBruker]

Høres for meg ut som om du tar sorgene på forskudd.

Ja, det kan gå rett vest - men man løser det og kommer seg videre. Det kan også gå superfint, og du har vel ikke tenkt å gå resten av livet ditt og bo borte fra ham?

[Gjest Craz]

vi er alle forskjellige og jeg har følt og føler noen ganger som du gjør også. Hvis du ikke har noe å ''frykte'' og dere har det fint sammen så syns jeg du bare skal si til deg selv at det er langt bedre å prøve for å så kanskje angre, enn å angre på at du aldri tok sjansen... Du lever bare 1 gang og noen sjanser må du ta!

Alle tar en sjanse da de gifter seg/flytter sammen med en. Man kan ikke se i fremtiden og det eneste utgangspunktet man har er at man skal prøve alt.

Trives du med han ? Fungerer dere fint? Er dere glad i hverandre/elsker dere hverandre? Forelskelsen går opp og ned så du må ikke tvile på følelser bare fordi du er i en nedtur.

[Gjest lesbisk]

Legger merke til at du ikke nevner en eneste grunn til at det ikke skal fungere

Tror forøvrig det er sunt å få sånne tanker og ikke hoppe hodeløst inn i en ny, viktig fase i livet

[Tullo]

Ikke lett og si hva du skal gjøre. Du må vel bare følge magen din og kjenne etter om det er ok for deg. Eg selv liker ikke tanken på sånt heller, men så er eg kun 22 og da og ha enda lang tid frem over... Lykke til!