Er jeg urimelig sjalu?

[Gjest Chanè]

Jeg går ut i fra at du mener "overreagerer"?

Jeg registrerer at det er delte meninger i denne tråden. Noen har samme oppfatning som deg Chanè, og synes at jeg ikke har grunn til å reagere. Andre forstår meg. Det hele koker vel egentlig ned til at vi har forskjellige grenser, forskjellig syn på hva som er akseptabel oppførsel. Jeg synes at min ektemann, som kjenner meg bedre enn noen, burde vise litt mer respekt for meg. Det er ikke det samme som at jeg vil kontrollere all hans adferd, han er et fritt menneske. Men det skader ikke å innrømme at ens oppførsel påvirker andre, på lik linje med at min sjalusi påvirker han.

It takes two to tango.

Nei jeg mener overdriver. Bare måten du legger frem historien på får meg til å grøsse og være veldig glad for at jeg ikke er gift med deg. Du forteller konkrete hendelser ed en så sterk subjektiv undertone at det er latterlig. Ergo, du overdriver.

Hvorfor bruker du ikke den styrken du plutselig viser i svaret ditt til meg her overfor mannen din ?

Og seriøst, om mannen min hadde lagt seg borti hvem jeg går på kafe med, hadde jeg aldri orket å leve i et forhold med han. Ex eller ikke ex. Alvorlig talt.

[Gjest Opal]

Takk for innsill. Setter pris alle, bortsett fra kanskje et par som jeg ikke vet om jeg kan ta seriøst.

Jeg har lest flere av innleggene flere ganger, også Gorgons og Havbris. Føler at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, men igjen;

HVORFOR kom han hjem og fortalte om strippeklubben ALLE andre hadde vært på? Jeg spurte ikke! Hvis han var så redd for min reaksjon så kunne han bare utelatt å fortelle i det hele tatt. Det jeg ikke vet, gjør meg heller ikke vondt! DERFOR følte jeg meg sviktet, fordi han valgte å lyve, i stedet for å bare la være å fortelle om det. Gni salt i såret, eller?

Jeg håper at jeg i dette innlegget klarer å formidle til dere hvordan jeg føler det. Min sjalusi er MITT problem, som også går ut over han. Det innser jeg, innrømmer, og jobber med. Hans oppførsel er HANS problem, som går ut over meg og også det forsøket jeg gjør på å jobbe med mitt selvbilde. Hans oppførsel har en direkte sammenheng med hvorfor jeg er sjalu og utrygg på ham. Det er ikke hans feil at jeg er sjalu, men hans oppførsel nører opp under problemet. Jeg føler det som at han saboterer mitt forsøk på å stole på ham, ikke være sjalu. Ser dere virkelig ikke sammenhengen?

Jeg har inntrykk av at noen av dere låser dere fast i stereotyper om sjalu mennesker, og at det hele er svart/hvitt. Mitt poeng, og min opplevelse, er at det ikke er så enkelt. Forståelse for hvorfor man er sjalu er viktig for å kunne gjøre noe med det. I grunn ligger min dårlige selvfølelse, samtidig som at han topper det hele med å være respektløs, tankeløs og umoden. Løgn er løgn, uansett hvordan man snur og vender på det. Og om dere leser innleggene mine, så vil dere se at jeg skriver at han drar på gutteturer, fester og div. UTEN at jeg kjører noe forhør. Men selvsagt reagerer jeg på at han lyver. DET skal ikke jeg ha tyn for, ei heller skal jeg pålegges ansvaret for at han velger den utveien. Setter pris på om dere leser hva jeg virkelig skriver, og ikke tar utgangspunkt i generelle oppfatninger om sjalusi.

[Gjest Opal]

Nei jeg mener overdriver. Bare måten du legger frem historien på får meg til å grøsse og være veldig glad for at jeg ikke er gift med deg. Du forteller konkrete hendelser ed en så sterk subjektiv undertone at det er latterlig. Ergo, du overdriver.

Hvorfor bruker du ikke den styrken du plutselig viser i svaret ditt til meg her overfor mannen din ?

Og seriøst, om mannen min hadde lagt seg borti hvem jeg går på kafe med, hadde jeg aldri orket å leve i et forhold med han. Ex eller ikke ex. Alvorlig talt.

Du oser virkelig av innsikt, forståelse og medmennesklighet. Din kommentar er snever og full av forakt. Jeg håper du trives der oppe på din høye hest, og at den nedlatende tonen du har overfor meg får deg til å føle deg bedre!

[Gjest Chanè]

Du oser virkelig av innsikt, forståelse og medmennesklighet. Din kommentar er snever og full av forakt. Jeg håper du trives der oppe på din høye hest, og at den nedlatende tonen du har overfor meg får deg til å føle deg bedre!

OMG.

[baboana]

"På en fest tok han kameraet og knipser lure hele kanten av en dame" .. Nei nei nei

[Gjest Chanè]

"På en fest tok han kameraet og knipser lure hele kanten av en dame" .. Nei nei nei

Om noen har grunn til å bli sur her er det jo skjørtedama

[I Grosny]

Min sjalusi er MITT problem, som også går ut over han. Det innser jeg, innrømmer, og jobber med. Hans oppførsel er HANS problem, som går ut over meg og også det forsøket jeg gjør på å jobbe med mitt selvbilde. Hans oppførsel har en direkte sammenheng med hvorfor jeg er sjalu og utrygg på ham. Det er ikke hans feil at jeg er sjalu, men hans oppførsel nører opp under problemet. Jeg føler det som at han saboterer mitt forsøk på å stole på ham, ikke være sjalu.

Her synes jeg du har formulert problemet veldig bra. Jeg håper du klarer å få tatt en prat med mannen din pga dette.

Alle mennesker er litt bra, og litt drittsekk. I forhold blir man gjerne til tider litt drittsekk mot sin kjære. Det er synd, men slik er det bare.

Det du kritiserer med mannen din er den lille dritsekken som får levd ut sine mørke sider. Jeg føler at han på sine ekle dager rett og slett er en ertekrok. Med utgangspunkt i sjalusiproblemene og usikkerheten og de innspillene du har fått av oss, burde det være mulig å ta en prat med gubben, og få han til selv å ønske å stramme seg opp litt.

Når vi føler litt behov for å være småjævlige, så kommer det gjerne små stikk der vi vet at det gjør vondt.

Si ar du er sliten og lei av erting, og ønsker deg litt mer kjærlighet og forståelse.

Det kan tenkes at strippeløgnen var et forsøk til å juge seg opp til å bli en litt prektigere mann i dine øyne. Jeg vet ikke. Jeg tror fortsatt at det lureste du kan gjøre med den er å glemme og tilgi så fort som mulig.

Endret 17. februar 2011 av I Grosny

[Gjest Opal]

Her synes jeg du har formulert problemet veldig bra. Jeg håper du klarer å få tatt en prat med mannen din pga dette.

Alle mennesker er litt bra, og litt drittsekk. I forhold blir man gjerne til tider litt drittsekk mot sin kjære. Det er synd, men slik er det bare.

Det du kritiserer med mannen din er den lille dritsekken som får levd ut sine mørke sider. Jeg føler at han på sine ekle dager rett og slett er en ertekrok. Med utgangspunkt i sjalusiproblemene og usikkerheten og de innspillene du har fått av oss, burde det være mulig å ta en prat med gubben, og få han til selv å ønske å stramme seg opp litt.

Når vi føler litt behov for å være småjævlige, så kommer det gjerne små stikk der vi vet at det gjør vondt.

Si ar du er sliten og lei av erting, og ønsker deg litt mer kjærlighet og forståelse.

Det kan tenkes at strippeløgnen var et forsøk til å juge seg opp til å bli en litt prektigere mann i dine øyne. Jeg vet ikke. Jeg tror fortsatt at det lureste du kan gjøre med den er å glemme og tilgi så fort som mulig.

Å! Takk! For konstruktive tilbakemeldinger, og et genuint forsøk på å se hvor jeg vil hen. Planen har hele tiden vært å vise mannen min denne tråden, for å vise at ingen av oss nødvendigvis har rett eller feil. Det handler om å lytte til, og prøve å forstå hverandre. Gjensidig respekt og tillit, som ikke skal tas for gitt.

Jeg setter umåtelig pris på de kommentarene som er konstruktive og forsøk på hjelpe, selv om vi ikke nødvendigvis ser ting fra samme ståsted. Takk for at dere hjelper meg videre!

[I Grosny]

Jeg prøver også å lese mellom linjene her. Hva er det gubben din prøver å kommunisere med sin ertende adferd?

Jeg tror han gjør noe "morsomt" for å bli sett.

Mange har ett behov for å bli sett, og løser dette på uheldige måter.

Kanskje han egentlig trenger flere komplimenter? Jeg vet ikke. Kanskje du skal passe på å skryte av han litt ekstra, og gi han ett par ekstra kyss når han viser sine bedre sider og handlinger?

Endret 17. februar 2011 av I Grosny

[Gjest Opal]

Jeg prøver også å lese mellom linjene her. Hva er det gubben din prøver å kommunisere med sin ertende adferd?

Jeg tror han gjør noe "morsomt" for å bli sett.

Mange har ett behov for å bli sett, og løser dette på uheldige måter.

Kanskje han egentlig trenger flere komplimenter? Jeg vet ikke. Kanskje du skal passe på å skryte av han litt ekstra, og gi han ett par ekstra kyss når han viser sine bedre sider og handlinger?

Det kan godt være at han trenger flere komplimenter, og at jeg ikke har vært flink nok på det området der. Vi gir hverandre ofte klemmer, sier vi er glade i hverandre osv. Men det kan absolutt ikke skade å sette inn en liten intensiv!

Han hadde ingen seriøse forhold bak seg da vi møttes. Han har alltid vært en av gutta, og det har alltid vært preget av en fleipete tone og flåsete bemerkninger. Det kan selvsagt være som du foreslår, at han har behov for å bli sett. Men jeg heller egentlig mer mot at hans ubetenksomhet, miljø han har vanket i, og mangel på forståelse, er grunnen. For han er en selvsikker og trygg person, som vanligvis ikke sier og gjør ting for å få oppmerksomhet.

Uansett, jeg tar med meg innspillene dine videre.

[Gjest MikeWaters]

Jeg syntes han høres dritharry ut, men det er det jo mange menn som er så.....

[Amorina]

Opal, ikke bry deg om fjerne kommentarer fra enkelte brukere som kun er ute etter å provosere. Jeg håper at kommentarene fra brukere som prøver å hjelpe deg bidrar til å løse problemet med din mann. Behold roen og vær åpen og lyttende når du snakker med ham. Jeg tror du kommer langt med å bruke din selvinnsikt og være litt ydmyk. Samtidig skal du beholde din selvrespekt og kreve at han viser deg respekt også. Noe av oppførselen bør han rett og slett legge av seg.

[Gjest Gjest]

Jeg er litt forundret over at du er usikker på deg selv ut i fra de episodene du beskriver. Hvis vi tolker din mann i verste mening så "forteller" han med oppførselen sin at han noen ganger liker å se på andre damer, og gir klossete uttrykk for det. At han løy om hvor han var er bare dumt og bør bare understrekes at ikke aksepteres ved en senere anledning.

Det høres ikke ut som det er noen vedvarende problematikk over tid at han lyver?

Det høres ut som du tar hans oppførsel som en nedvurdering av deg selv, og det kan ikke han ta ansvar for. Har han ikke vist gjennom mange års ekteskap, barn og dagliglivet ellers at det er deg han har valgt og vil leve sammen med?

[AnonymBruker]

Å si "Jeg og guttene stikker på bowling!" vel vitende om at det er strippeklubb de skal på... er LØGN. Og når dama spør når han kommer hjem "Fikk du noen strike eller?" så sier han "Ja, og jeg vant med masse poeng! Bowling er så gøy" så LYVER han enda mer.

Jeg synes det er ekstremt viktig å være ærlig på den måten at man ikke lyver.

Å la være å si høyt alt man tenker er derimot ikke så ille. Jeg kan tenke "Wow, for en fin rompe!" eller "Den fyren var sexy!" om random forbipasserende... Men jeg sier ikke det til kjæresten min. Det er ikke uærlig... Hadde han spurt "Synes du han som gikk forbi isted så bra ut?" så måtte jeg svart ærlig. Men spør han ikke, og tanken på andre ikke ødelegger noe, så er det greiest å holde kjeft.

Man sier jo ikke alle mulige andre ubetydelige tanker til kjæresten heller? Så hvorfor nedlasse han med vurderinger av andre menn..?

Jeg ville nok vurdert om forholdet mitt var noe å satse på hvis jeg hele tiden tok meg i å synes alle andre var deilige, sexy osv.

SIGNERER!!!!!

[Gjest Opal]

Jeg er litt forundret over at du er usikker på deg selv ut i fra de episodene du beskriver. Hvis vi tolker din mann i verste mening så "forteller" han med oppførselen sin at han noen ganger liker å se på andre damer, og gir klossete uttrykk for det. At han løy om hvor han var er bare dumt og bør bare understrekes at ikke aksepteres ved en senere anledning.

Det høres ikke ut som det er noen vedvarende problematikk over tid at han lyver?

Det høres ut som du tar hans oppførsel som en nedvurdering av deg selv, og det kan ikke han ta ansvar for. Har han ikke vist gjennom mange års ekteskap, barn og dagliglivet ellers at det er deg han har valgt og vil leve sammen med?

Ja, jeg kan forstå at ikke alle klarer å sette seg inn i hvordan jeg føler det. Jeg har gjort et iherdig forsøk på å forklare hvorfor, flere ganger i tråden her, ser ingen grunn til å repetere meg selv enda en gang. Og jeg aksepterer at jeg ikke "når ut til alle" med min opplevelse av alt dette.

Jeg er forøvrig glad for det du påpeker i den siste setningen. For han har virkelig også vist meg, og gjort meg, mye godt gjennom mange år. Men nettopp derfor føles det litt ekstra vondt når han gjør sånne ting som han på forhånd vet vil trigge min sjalusi.

Han har forøvrig lest gjennom tråden her nå... Jeg tror det har gått opp et lite lys for ham, at han endelig forstår hvordan jeg føler det. Kvelden skal tilbringes i sofaen, sammen. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å lytte, prøve å se ting fra hans vinkel. Så håper jeg at han også klarer det samme. Krysser fingre, og er optimistisk...