Gå til innhold

Er jeg urimelig sjalu?


Gjest Opal

Anbefalte innlegg

TS - selvfølgelig har han et ansvar for sin egen oppførsel - på samme måte som du har ansvar for å ta vare på ditt eget selvbilde etc. Alt kan ikke puttes i "sjalusi" bagen din - fordi en del av de blødmene han har gjort kanskje skyldes at han trenger å lære litt mer alminnelig folkeskikk og dannelse.

At han dro en løgn om strippeklubben kan vel kanskje skyldes at han ikke føler han har et såpass åpent klima for å fortelle slikt uten å bli klubbet for slikt. Hvis du blir klubbet for å være ærlig er det kanskje ikke så lett å være ærlig neste gang. Da kan det bli lettere å dra en løgn. Ikke straff ham for den løgnen - det var klønete av ham men også forståelig.

Så - hvis du krever 100 % åpenhet om alt han foretar seg - så bør du kanskje ta stilling til hvordan du eventuelt skal møte den del av ærligheten du ikke liker. 100 % åpenhet betyr innsyn i det man faktisk ikke trenger å vite også. Det kan det være bra for deg å tenke igjennom siden du selv sier at du er sjalu.

Mye av det du beskriver kan settes på hans "trenger-justering-av-takt-og-tone-kunnskap" - konto.

Takk for svar.

Jeg vet ikke helt hvor jeg har skrevet at jeg krever 100% åpenhet? Jeg gir uttrykk for at jeg krever ærlighet. At jeg forventer at han ikke lyver for meg, er ikke det samme som at jeg ønsker at han skal fortelle om alt han foretar seg. Han kom hjem og fortalte om kompisene som hadde dratt på strippeklubb og at han selv dro til hotellet. Jeg spurte ikke etter denne informasjonen. Han kunne bare holdt tett om det, og jeg ville ikke ha visst noenting. I stedet valgte han bevisst å lyve. Da synes jeg det er urimelig å si at han ikke våget annet enn å lyve.

Er enig i at han trenger å gå en runde med seg selv ift sin upassende oppførsel. Mangel på takt og tone? Ja, helt klart. Jeg tar ansvar for min sjalusi, og at mye ligger i hvordan jeg har det med meg selv. Hans oppførsel bidrar i negativ retning, og jeg synes han burde ta hensyn til det når han glemmer all folkeskikk for å ha det litt gøy. På andres bekostning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Takk for svar.

Jeg vet ikke helt hvor jeg har skrevet at jeg krever 100% åpenhet? Jeg gir uttrykk for at jeg krever ærlighet. At jeg forventer at han ikke lyver for meg, er ikke det samme som at jeg ønsker at han skal fortelle om alt han foretar seg. Han kom hjem og fortalte om kompisene som hadde dratt på strippeklubb og at han selv dro til hotellet. Jeg spurte ikke etter denne informasjonen. Han kunne bare holdt tett om det, og jeg ville ikke ha visst noenting. I stedet valgte han bevisst å lyve. Da synes jeg det er urimelig å si at han ikke våget annet enn å lyve.

Er enig i at han trenger å gå en runde med seg selv ift sin upassende oppførsel. Mangel på takt og tone? Ja, helt klart. Jeg tar ansvar for min sjalusi, og at mye ligger i hvordan jeg har det med meg selv. Hans oppførsel bidrar i negativ retning, og jeg synes han burde ta hensyn til det når han glemmer all folkeskikk for å ha det litt gøy. På andres bekostning.

Sorry - da har jeg nok misforstått deg eller tolket deg feil når det gjelder behov for 100 % åpenhet. Men uansett kan det jo være nyttige refleksjoner for deg siden det kan være lett å forveksle behovet for ærlighet med behovet for åpenhet. Særlig hvis man selv vet at man er sjalu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heloise

(Har ikke lest andre kommentarer enda)

For en tankteløs fjott (prøver ikke å fornærme deg altså TS!). Hadde ikke vært sammen med en som han veldig lenge. For meg er slik oppførsel veldig respektløs i et forhold.

That's just me :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - da har jeg nok misforstått deg eller tolket deg feil når det gjelder behov for 100 % åpenhet. Men uansett kan det jo være nyttige refleksjoner for deg siden det kan være lett å forveksle behovet for ærlighet med behovet for åpenhet. Særlig hvis man selv vet at man er sjalu.

Setter pris på tilbakemeldingen din. Er enig i at det er nødvendig for meg å tenke gjennom mitt ansvar, og hva jeg egentlig ønsker. Jeg ønsker ikke å være sjalu, det gjør vondt og jeg blir opprørt. ja, jeg vil at han skal være ærlig mot meg. Men jeg vil ikke at han skal pådytte meg sine tanker, som han vet gjør meg lei og usikker. Han trenger ikke å fortelle meg alt, og som jeg skrev i mitt HI;

"Han har fortalt meg at han synes at pupper er så fint (ja, hvem gjør ikke det, men jeg trenger ikke å høre det...). Deretter kommenterer han brystene til en venninne og kamuflerer det bak humor."

Jeg er ikke naiv, og jeg forstår at det er helt normalt å se på andre, like det man ser. Men hvorfor er det viktig at han forteller meg det? Når han vet at jeg sliter med sjalusi, så trenger han ikke gni det inn.

Dette er ikke det samme som at jeg krever ærlighet av ham. Ærlighet, dvs ikke lyve og fremheve seg selv som den eneste som ikke gikk på strippeklubb, mens han forteller om de andre som gikk. Det er ikke alt jeg trenger å vite, det er ikke alt jeg vil vite. Han trenger ikke fore sjalusien min.

Bare sånn at det er på det rene; Jeg er ikke sjalu i den forstand at jeg kontrollerer alt han gjør. Han drar på fest uten meg, han reiser på gutteturer. Jeg kjører ikke tredjegrads forhør når han kommer hjem. Jeg nekter ham ikke frihet. Når han er ute, så sitter ikke jeg hjemme og har det vondt. Visse situasjoner gjør meg usikker og sjalu, det innrømmer jeg. Noen ganger overreagerer jeg. Men usikkerheten min er delvis et resultat av den mangelen på respekt som han har vist meg, og det at han kommer hjem og uoppfordret forteller om situasjoner som han vet jeg reagerer på. Hadde jeg ikke visst bedre (at mannen min faktisk ER glad i meg, og egentlig ikke vil meg vondt), så kunne jeg nesten ha trodd at han ville provosere fram en reaksjon. Men jeg tror egentlig at han bare er litt "kort" enkelte ganger, og ikke skjønner helt hva dette gjør med meg. :vetikke:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

jeg syns du overdriver en smule. lev og la leve.

Jeg går ut i fra at du mener "overreagerer"?

Jeg registrerer at det er delte meninger i denne tråden. Noen har samme oppfatning som deg Chanè, og synes at jeg ikke har grunn til å reagere. Andre forstår meg. Det hele koker vel egentlig ned til at vi har forskjellige grenser, forskjellig syn på hva som er akseptabel oppførsel. Jeg synes at min ektemann, som kjenner meg bedre enn noen, burde vise litt mer respekt for meg. Det er ikke det samme som at jeg vil kontrollere all hans adferd, han er et fritt menneske. Men det skader ikke å innrømme at ens oppførsel påvirker andre, på lik linje med at min sjalusi påvirker han.

It takes two to tango. :jepp:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gift med en snill og kjærlig mann. Vi har det fint sammen, men jeg er nok litt vel sjalu av meg. Jeg vil gjerne ha deres mening om noen episoder som har skjedd i løpet av vårt ekteskap, og om dere mener at min sjalusi er uberettiget?

Stykkvis og delt svar fra meg også.

På en fest tok han fotoapparatet og knipset bilde under skjørtet til en dame, etterfulgt av en kommentar lignende "Mmmmmmm". Jeg stod rett ved siden av. Han syntes at jeg overreagerte, og sa at det bare var for gøy...

Jeg hadde blitt flau og sint, ikke sjalu. Og hadde jeg blitt dama som han knipset under skjørtet på hadde han nok heller hatt andre beskymringer enn reaksjon fra sin egen kone. Jeg hadde knust kamera og hans nese. Sånn gjør man rett og slett ikke når man er over 15.

Han har fortalt meg at han synes at pupper er så fint (ja, hvem gjør ikke det, men jeg trenger ikke å høre det...). Deretter kommenterer han brystene til en venninne og kamuflerer det bak humor.

De fleste menn liker pupper, og det må vi som kvinner skjønne. At våre menn også finner andre kvinner attraktive er ikke rart - ser du aldri på andre menn? Jeg ser på andre menn, og kan også komme med kommentarer til min kjæreste ang det. Det samme gjør han. Men jeg vet at det er hverandre vi er glade i.

Han forstår ikke at jeg reagerer på en tekstmelding han plutselig fikk fra to damer han kjente for 20 år siden, der meldingen begynte med "Hei verdens vakreste mann!"

Synes du ikke mannen din er vakker? Er ikke hans skyld at han får melding, og du fikk jo greie på det. Så han hadde vel ikke akkurat noe å skjule da. Ingen grunn til sjalusi så sant han da ikke fortsatte den settingen selv og møtte dem for en omgang i høyet.

Jeg reagerte med sjalusi da en dame han kjente for 20 år siden, plutselig ringte og ville møtes over en kaffe. Damen hadde jeg aldri hørt om, og de hadde ikke hatt kontakt på 20 år.

Garantert menn du har kjent som han aldri har hørt om også. Og en kaffe er stort sett uskyldig. Og om han ikke hadde hørt fra henne på 20 år så er det ingen grunn til å være sjalu.

Han løy til meg om at han hadde vært på strippeklubb etter en utenlandstur. Han kom hjem og fortalte at alle kompisene hadde gått på klubben, men at han gikk til hotellet. Den kjøpte jeg aldri, og det kom jo etterhvert fram at han faktisk var der han også. Det at han løy ødela mye. Den episoden skjedde veldig tidlig i vårt forhold.

Som de fleste av oss ville gjort så løy han nok fordi han visste hvordan du ville reagere. Vi som mennesker har det med å unngå konfrontasjoner dessverre. Selvfølgelig burde han ikke ha løyet, men han ville nok ikke ha den sjalusien han visste ville komme. Du skriver jo selv at du ikke trodde på ham i det hele tatt, og da har han nok fått tyn etter turen.

Han har fortalt at han har sagt til en tilfeldig dame på toget at "Jeg blir helt mo i knærne når jeg ser sånne flotte damer som deg". Han sier han gjorde dette for å underholde kompisene som satt like ved.

Vær glad du har en mann som kan gi komplimenter.

Hvordan ville dere reagert på disse tingene? Synes dere at det er helt urimelig av meg å være sjalu pga disse tingene?

JA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til AB #28:

Tror du bør lese gjennom tråden på nytt. Hvor sier jeg at jeg ikke skjønner at det er normalt å like pupper? Jeg har faktisk sagt det motsatte, jeg innser at det er helt normalt. Men jeg liker ikke at han absolutt må fortelle meg at han liker andre, og i tillegg kommentere felles venninner og komme hjem og fortelle meg at han flørter/ gir andre jenter komplimenter. Ukjente jenter. Det synes jeg han kan la være med. Hans mangel på respekt for meg i flere situasjoner bidrar til at jeg overreagerer på uskyldige ting. Fordi jeg ikke klarer å stole på ham. Han har etter min mening også et ansvar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til AB #28:

Tror du bør lese gjennom tråden på nytt. Hvor sier jeg at jeg ikke skjønner at det er normalt å like pupper? Jeg har faktisk sagt det motsatte, jeg innser at det er helt normalt. Men jeg liker ikke at han absolutt må fortelle meg at han liker andre, og i tillegg kommentere felles venninner og komme hjem og fortelle meg at han flørter/ gir andre jenter komplimenter. Ukjente jenter. Det synes jeg han kan la være med. Hans mangel på respekt for meg i flere situasjoner bidrar til at jeg overreagerer på uskyldige ting. Fordi jeg ikke klarer å stole på ham. Han har etter min mening også et ansvar.

Bare en presisering; Jeg synes han kan la være å fortelle meg... At han gir komplimenter, ok. Jeg synes det er egentlig tåpelig oppførsel av en voksen mann, det han gjorde på toget for å underholde kompisene. Om jeg var den dama, så hadde jeg ikke nødvendigvis følt det som et kompliment. Heller slibrig og flaut, siden flere voksne menn sitter og ler etterpå.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nok at du reagerer på noen ting som du isolert sett ikke har noen grunn for å reagere på. MEN, jeg forstår hvorfor du føler deg usikker på ham. Noe av det du beskriver synes jeg er direkte respektløs oppførsel. Hadde dette vært min mann så hadde nok jeg lurt litt på hva han gjør når jeg ikke er i nærheten, hvis han kan gjøre sånt rett foran meg.

Hvis du ser på svarene du har fått her, så ser du at mange reagerer som deg. Du er slett ikke unormal, og som du selv skriver - det handler om den enkeltes grenser. Mannen din tråkker, i manges øyne, over grenser. Viktigst er det at han tråkker over dine grenser.

At du innrømmer sjalusi, og at du prøver å gjøre noe med det et en stjerne i boka til deg. Da fortjener du en mann som respekterer deg, dine grenser og forsøker å holde for seg selv ting han vet trigger sjalusien din.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si "Jeg og guttene stikker på bowling!" vel vitende om at det er strippeklubb de skal på... er LØGN. Og når dama spør når han kommer hjem "Fikk du noen strike eller?" så sier han "Ja, og jeg vant med masse poeng! Bowling er så gøy" så LYVER han enda mer.

Jeg synes det er ekstremt viktig å være ærlig på den måten at man ikke lyver.

Å la være å si høyt alt man tenker er derimot ikke så ille. Jeg kan tenke "Wow, for en fin rompe!" eller "Den fyren var sexy!" om random forbipasserende... Men jeg sier ikke det til kjæresten min. Det er ikke uærlig... Hadde han spurt "Synes du han som gikk forbi isted så bra ut?" så måtte jeg svart ærlig. Men spør han ikke, og tanken på andre ikke ødelegger noe, så er det greiest å holde kjeft.

Man sier jo ikke alle mulige andre ubetydelige tanker til kjæresten heller? Så hvorfor nedlasse han med vurderinger av andre menn..?

Jeg ville nok vurdert om forholdet mitt var noe å satse på hvis jeg hele tiden tok meg i å synes alle andre var deilige, sexy osv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gitt en så respektløs mann så stor makt over meg at han fikk meg til å gruble om hvorfor han gjør sånn og hvorfo han gjør sånn.. Jeg ville bare glidd ut av forholdet og funnet meg en stødig mann som ga meg den respekten jeg trenger...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er vi alle helt på det rene med hvilke utsagn og handlinger vi selv putter i sjalusi-bagen?

Dette er jo svært individuelt, og jeg må ærlig talt si at jeg synes TS godt kan føle sjalusi ved noe av det hun forteller om.

Skjønner heller ikke helt hvorfor mange unnskylder at mannen hennes har løyet til henne. Er det et akseptabelt trekk å lyve om noe på en direkte forespørsel? Det synes ikke jeg. Når han i etterkant blir tatt i løgn så skaper det derimot usikkerhet, og det er noe av det verste et forhold kan utsettes for.

Ser man på summen av det denne karen har sagt og gjort i det TS har fortalt så ville i alle fall jeg blitt usikker på vedkommende. Noe av det hadde helt klart gjort meg sjalu, og noe av det hadde gjort meg sint. Synes mye av det i tillegg er veldig respektløst overfor TS, og "ofrene".

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:dagens-rose: til *smak* for trådens beste kommentar!

Jeg ville aldri blitt sjalu over slikt. Men svært pinlig berørt og følt meg så repektløst behandlet at jeg hadde dumpet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Amorina, AB #32 og Shanina;

Takk. Jeg føler at dere har plukket opp essensen i hvordan jeg føler det. Ansvaret mitt ift sjalusien og at jeg bør jobbe med mitt selvbilde er udiskutabelt. Samtidig så mener jeg at ektemannen min bør anerkjenne mine følelser, og innse at hans oppførsel bidrar til at jeg ikke stoler på han. Vi har begge ansvar for at vårt ekteskap skal være trygt og givende.

Jeg ser at noen ville ha dumpet ham. Det har aldri vært i mine tanker. Vi har vært gift i mange år, vi har barn sammen. Som jeg skrev i mitt HI, vi har det godt på så mange plan. Jeg vet han elsker meg, at han liker det han ser når han ser på meg. Han har noen "skjønnhetsfeil på personligheten" sin, men det har jeg også. Han har vist mangel på respekt, det er det jeg ønsker at han skal innse og endre. Men aldri i verden om jeg dumper en snill og kjærlig ektemann til tross for noen skjær i sjøen. Men det er meg. :jepp:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest MikeWaters

Jeg tillater meg å komme med mine meninger, stykkevis og delt.

100% enig i Gorgon sine refleksjoner, ikke så mye mer å si egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at sjalusi er normalt, og veldig naturlig reaksjon på gubben din sine stunt. Det virker som om han erter deg litt.

Sjalusi kan allikevel være skadelig, spesielt når man blir langsint og vonde følelser samles opp, for ikke å snakke om hvis det fører til skjellsord og vold.

Den detaljen at han løy om stripping, bør du snarest mulig tilgi. Han løy fordi han antok at du ville reagere negativt på det. De fleste menn med sjalu dame vil lyve om slikt. Og han hadde jo nesten møteplikt, det blir litt sært å skille lag med gutta og gå alene til hotellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opal, jeg er betingelsesløs Havbris-fan, og du er heldig som har fått innspill fra henne :) Les! Gorgonzola var også god.

Jeg synes egentlig du skal snakke med mannen din, fortelle han at han trigger sjalusi med sine stunt, og at du synes det er ubehagelig, og til en viss grad skadelig for kjærligheten. Spør hn om han skulle ønske at du var mindre irritert i forhold til han, og om han kan prøve å roe ned "disse-sjalu-kone-humoristisk -adferd".

Om strippeepisoden vil jeg igjen si at du ikke hadde klart å gi han trygghet på at sannheten ville falle i god jord, og derfor kunne du heller ikke forvente å få sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...