mitt hjerte blør

[wichelle]

savnet er der hver eneste dag. mistet en liten gutt etter et tøfft 20 ukers svangerskap i oktober 2009. vi ville så gjærne ha et barn og jeg ble gravid igjen etter 5 måneder. dette svangerskapet var helt perfekt helt til en dag i uke 34 hvor jeg kort fortalt begynnte å blø. (vi trodde fødselen var i gang) var masse blod så vi ringte sykebil, kom på sykehuset og hjerterytmen var lav. han kom med keisersnitt og døde bare et par minutter etter fødsel. de prøvde å gjenopplive han i 20 minutter men måtte gi opp. jeg hadde fått en akutt indre blødnig og morkaken løsnet. alt sjedde utrolig fort. rakk ikke tenke. vi hadde han masse hos oss på sykehuset. vi begravde han en uke etterpå. 8 november 2010 ble han født. hadde termin selveste julaften.

man går rundt med et savn så stort. hjertet blør, og man savner barnet sitt så utrolig mye. det værste er tiden etterpå hvor allt minner deg på ting som kunne vært. tiden man skal dra fra sykehuset UTEN barnet ditt er bare helt forferdelig. det er ikke riktig at barn bare skal dø. hverfall ikke når det ikke er noe utrolig galt med det.

nå sliter jeg med store depresjoner og panikkangst. det værste er at en av mine beste veninner er gravid og fant ut bare en måned etter at det skulle bli en gutt... klarer ikke sette ord på hvor forfedelig det føles. santidig er jeg så glad på hennes vegne selv om jeg ikke klarer å se henne så masse. er fælt å se magen bli større og større. jeg savner det så utrolig mye.

savner alt. jeg skulle vært mamma nå... jeg ER mamma! men har ikke barnet mitt hos meg. gråter hele tiden og har lukket alt av følelser inne. men nå har jeg begynnt hos psykolog men vet ikke helt hva jeg synes om det. må vel gi det litt tid.

det stikker i hjertet når jeg ser folk rundt meg har det så utrolig bra men klager for allt. jeg har derimot sluttet å klage for hver minste ting. det er rett og slett ikke verdt det. jeg tenker "bare vent til dere virkelig har noe større enn en fille ting å tenke på" . uff... ting er vanskelig. savner gutten min så masse

[Thomasine]

savnet er der hver eneste dag. mistet en liten gutt etter et tøfft 20 ukers svangerskap i oktober 2009. vi ville så gjærne ha et barn og jeg ble gravid igjen etter 5 måneder. dette svangerskapet var helt perfekt helt til en dag i uke 34 hvor jeg kort fortalt begynnte å blø. (vi trodde fødselen var i gang) var masse blod så vi ringte sykebil, kom på sykehuset og hjerterytmen var lav. han kom med keisersnitt og døde bare et par minutter etter fødsel. de prøvde å gjenopplive han i 20 minutter men måtte gi opp. jeg hadde fått en akutt indre blødnig og morkaken løsnet. alt sjedde utrolig fort. rakk ikke tenke. vi hadde han masse hos oss på sykehuset. vi begravde han en uke etterpå. 8 november 2010 ble han født. hadde termin selveste julaften.

man går rundt med et savn så stort. hjertet blør, og man savner barnet sitt så utrolig mye. det værste er tiden etterpå hvor allt minner deg på ting som kunne vært. tiden man skal dra fra sykehuset UTEN barnet ditt er bare helt forferdelig. det er ikke riktig at barn bare skal dø. hverfall ikke når det ikke er noe utrolig galt med det.

nå sliter jeg med store depresjoner og panikkangst. det værste er at en av mine beste veninner er gravid og fant ut bare en måned etter at det skulle bli en gutt... klarer ikke sette ord på hvor forfedelig det føles. santidig er jeg så glad på hennes vegne selv om jeg ikke klarer å se henne så masse. er fælt å se magen bli større og større. jeg savner det så utrolig mye.

savner alt. jeg skulle vært mamma nå... jeg ER mamma! men har ikke barnet mitt hos meg. gråter hele tiden og har lukket alt av følelser inne. men nå har jeg begynnt hos psykolog men vet ikke helt hva jeg synes om det. må vel gi det litt tid.

det stikker i hjertet når jeg ser folk rundt meg har det så utrolig bra men klager for allt. jeg har derimot sluttet å klage for hver minste ting. det er rett og slett ikke verdt det. jeg tenker "bare vent til dere virkelig har noe større enn en fille ting å tenke på" . uff... ting er vanskelig. savner gutten min så masse

Jeg skjønner hvordan du har det. Jeg har selv mistet 3 - dog ikke så sent som du... Vet at det ikke er det du vil høre, men sorgen blir lettere å bære - men aldri borte!

Jeg var så heldig å bli gravid igjen like etter at jeg mistet og da har det gått bra!

Ønsker deg at du blir gravid igjen når du er klar for det!

[La Guapa]

Kan bare gi deg en god klem

Ord blir så fattige. Alle mine varmeste ønsker for fremtiden går til deg.Måtte du finne styrke til å fortsette på resten av livet ditt med de to guttene tett intil deg i hjertet ditt.

Jeg er overbevist om at en dag når tiden er inne får vi møte våre kjære igjen. De venter på oss der ute .

[Helen]

Tråden er ryddet.

Helen, mod.

[fruBeist]

[AnonymBruker]

Føler så utrolig med deg TS

Verden er urettferdig.