En skikkelig smell

[Gjest Anonym]

Jeg vet ikke hvordan denne situasjonen kunne oppstå, men nå er den her.

Jeg har, som andre menn :gjeiper: , visse problemer med dagligdagse hendelser, anliggender, gjøremål osv. Men noen ting sitter på hukommelsen, dessverre og heldigvis.

Vi har snakket om familieforøkelse og vært veldig enige. Og jeg har alltid trodd henne på at hun er påpasselig med prevensjonen. Det har aldri vært et tema med kondom, hun har brukt p-piller. Trodde jeg.

Som det sies, etter tid får man mistanker når ugler lukter i mosen.

Den siste tiden har jeg ikke sett p-piller i huset. Og for en god tid siden når familie sist var et større samtaleemne, ble det nevnt at hun hadde fått p-piller, men at legen hennes ville ha henne på kontroll før hun fikk ny resept.

Hukommelsen slo seg på en dag nylig, og jeg begynte å tenke over dette. Hun har i senere tid bekreftet prevensjon. Men jeg har som sagt ikke sett denne. Av grunner jeg ikke kan tilkjennegi, langt fra ulovlige eller umoralske, så vet jeg at hun ikke har vært på kontroll hos legen. Og jeg ble mer og mer usikker på om jeg holdes for narr.

Derfor tok jeg meg visse friheter. Jeg burde kanskje ikke gjort det. Men, vår situasjon mtp. økonomi, arbeid og bosted er så til de grader fjernt fra hva jeg føler er forsvarlig når det gjelder å bringe et nytt liv til verden.

Jeg sjekket mobilen hennes. Sendte meldinger.

Der fant jeg meldinger fra henne til to ulike venninner. Meldinger fra 2011. Her bekreftes det at det er lenge siden hun har sluttet med prevensjon, og hver menstruasjon oppleves som et nederlag.

Hun forsøker vitterlig å bli gravid???

Etter at jeg har fått mine mistanker bekreftet, har vi hatt en ny prat hvor vi har vært enige om hvilke prioriteringer vi gjør oss. Men prevensjon er hun fremdeles uten. Og sier ikke et pip om det.

Jeg må konfrontere henne. Jeg vet det.

Og tilliten oss mellom har fått seg noen knekk. Helt klart.

Noen som har opplevd noe lignende? Tips? Råd?

[Gjest gro]

slemt gjort av henne :O vet ikke helt hva mer jeg kan komme med , annet enn at hun må ta en test ASAP!

[Antlers]

Kanskje ikke så veldig konstruktivt, men det der er så grovt at jeg hadde hatt store problemer med å tilgi det - og jeg er kvinne selv.

Forstår at ønsket om en liten en kan være sterkt, men dette er ikke riktig måte å gjøre det på. Om du ønsker å fortsette forholdet, ville jeg sørget for å bruke kondom hver gang fra nå av. Når hun legger merke til det kan du jo f.eks si at siden hun ikke gidder å ta ansvar så må du gjøre det selv. Kanskje kan dere forsøke parterapi, men om ønsket om barn er så sterkt hos henne - og fraværende fra din side - ser jeg ikke hvordan dette forholdet kan vare. Ser du for deg at du vil bli far en gang i fremtiden, eller er det helt utelukket? Om du vil, bør du formidle dette klart og tydelig, men at du vil vente til forholdene er bedre. Om du ikke vil, så for all del ikke hold henne for narr og lat som om det kommer til å skje.

[Gjest Anonym]

Kanskje ikke så veldig konstruktivt, men det der er så grovt at jeg hadde hatt store problemer med å tilgi det - og jeg er kvinne selv.

Forstår at ønsket om en liten en kan være sterkt, men dette er ikke riktig måte å gjøre det på. Om du ønsker å fortsette forholdet, ville jeg sørget for å bruke kondom hver gang fra nå av. Når hun legger merke til det kan du jo f.eks si at siden hun ikke gidder å ta ansvar så må du gjøre det selv. Kanskje kan dere forsøke parterapi, men om ønsket om barn er så sterkt hos henne - og fraværende fra din side - ser jeg ikke hvordan dette forholdet kan vare. Ser du for deg at du vil bli far en gang i fremtiden, eller er det helt utelukket? Om du vil, bør du formidle dette klart og tydelig, men at du vil vente til forholdene er bedre. Om du ikke vil, så for all del ikke hold henne for narr og lat som om det kommer til å skje.

Konstruktivt eller ikke, du svarer på en veldig ryddig og ordentlig måte.

Ønsket om barn er ikke helt fraværende hos meg. Jeg er pappa fra før. Og det er med på å skremme meg litt og.

Og ja, kondom er jo absolutt et must.

Nå lurer jeg bare på, jenter. Hvis dere hadde vært henne, hvordan ville dere at jeg skulle konfrontert deg med dette?

[AnonymBruker]

Nå lurer jeg bare på, jenter. Hvis dere hadde vært henne, hvordan ville dere at jeg skulle konfrontert deg med dette?

Vel, nå hadde jeg ikke gjort det i utgangspunktet for jeg synes virkelig det er horribelt. Men jeg hadde ønsket at du gikk rett på sak, uten sinne, men med konstruktiv dialog. Kanskje at du varslet på forhånd at du ville snakke om noe alvorlig. Men pass for all del på at du vet hva du mener om barn eller ikke først, og vær forberedt på brudd.

[Knitcat]

Uansett hvordan du griper det an, kommer du sikkert til å ble fremstilt som den store skurken som snoker og ikke stoler på henne - slik oppfører de fleste uærlige mennesker seg. Ha i bakhodet at å gå bak ryggen din og bare slutte med prevensjon virkelig er mange ganger verre.

Hva med å bare si det som det er? At du hadde dine mistanker og fikk dem bekreftet og så ta det derfra.

Det er to ting dere MÅ få pratet om. Når er det passende tid å starte prøving og hvordan forholde seg til uærlighet dere to imellom. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Og jeg lurer på hvorfor hun føler seg nødt til å narre deg i denne saken?

Kvinners behov for barn får hjernen til å koke bort i en del tilfeller. Særlig om de ikke kan få dem når de har bestemt seg. Fullstendig irrasjonell galskap som tar vekk fokuset fra den virkelige verden. Å ikke bli gravid da føles som like stor sorg som når noen nære dør.

Ikke en unnskyldning, men en mulig forklaring på oppførselen hennes.

Så i dette tilfelle tror jeg dere to er like gode og har lurt hverandre grådig godt. Snakk om det!

[Ta Meg Vekk]

Nå lurer jeg bare på, jenter. Hvis dere hadde vært henne, hvordan ville dere at jeg skulle konfrontert deg med dette?

Jeg kan ikke svare som om jeg hadde vært henne, jeg ville aldri tenkt ut å gjøre noe lignende. Det er voldsomt tillitsbrudd og uetisk på så mange måter i mine øyne.

Jeg snur det rundt: var jeg deg, så ville jeg tredd et par kondomer på lillemann neste gang det skulle turnes rundt uten spørsmål og med største selvfølge. Hun ville vel lurt, og jeg ville svart som sant var at vi var enige om å vente med barn, og da må minst en av oss være ansvarlige og bruke prevansjon. Synes hun fortjener å få den rett i trynet tilbake, når hun har seilt (og faktisk seiler fortsatt!) under så vanvittig falskt flagg selv.

Så ville jeg lagt kortene mine på bordet og fortalt at jeg fikk visse mistanker og følte for å undersøke selv. Da fant jeg gamle meldinger, og nå føler jeg meg bedratt og lurt. En skikkelig oppvask med snørr og tårer følger sikkert, men sånn får det bare bli.Hun tenker nok ikke så fornuftig rundt dette, damen din, all den tid hun allerede har rotet det til på den måten hun har!

Det jeg lurer på er hvorvidt du fremdeles ønsker et framtidig liv sammen med denne damen? For jeg vet med meg selv at dersom min mann hadde gjort et lignende stunt, hadde jeg hatt store problemer med å se for meg oss videre i livet sammen...

[Ava Mae]

What? Du fant ut at dama di har droppa p-pillene uten at dere har blitt enige om det og du tok deg en liten prat med henne uten å nevne det? Hadde jeg vært i din situasjon så ville dette vært et tillitsbrudd i så stor grad at jeg hadde revurdert hele forholdet. Tenk deg selv hva dama er i stand til ved en senere anledning når hun er villig til å lure på seg en graviditet uten din viten, mot din vilje og på toppen av alt før det meste i livet deres ligger til rette for det.

Endret 15. februar 2011 av Ava Mae

[Gjest Gjest]

Slik jeg ser det innebærer dette at hun "voldtar" deg på et hvis. Hun påtvinger deg et barn som du må bruke hoveddelen av din tid og støre deler av din økonomi resten av livet på. Med p-piller er sikkerheten stor om ikke garantert for at det ikke blir barn. Uten er sikkerheten stor om enn langt fra garantert at det blir barn. Når hun lurer deg til å tro at du er i situasjonen hvor du er ensten sikkret å ikke få barn, mens du egentlig er nesten garantert å få det så annser jeg det som en form for voldtkt fordi hun påtvinger deg enn graviditet og et farsskap. Jeg mener dette, i de tilfeller det kan bevises, burde være straffbart.

Dette er et av mange eksempler på felter hvor kvinner har et moralsk frirom til å gjøre forkastelige moralske handlinger uten at det har nevneverdige konsekvenser for dem selv via fordømmelse og langt fra straffbarhet. Et annet eksempel er at kvinner i en rekke tilfeller (så mange som 10% er det anntatt) får barn med en mann og lurer en annen til å tro at han er faren. Dette innebærer økonomisk svindel av opp til felre millioner kroner i barnebidrag og eventuelt annen støtte eller utgifter "faren" får til en annen manns barn. Det i seg selv skulle selvfølgelig ledet til at kvinnen ble idømt fengselsstraff av tilsvarende lengde som andre som utfører økonomisk svindel i samme klasse. I tillegg så frarøver hun barnet samvær og kjennskap til sin egenltige far, hun frarøver den egentlige barnefaren kjennskap og samvær med sitt barn og hun påtvinger omsorgasannsvar for et barn som ikke er hans til den hun velger som "far". I tillegg så kommer den stor sannsynligheten for at dette blir oppdaget senere i livet pga mangelnde likheter mellom far og barn eller i forbindelse med blodprøver etc. Dette vi llett lede til at barnet ikke vil ha noe med faren å gjøre eller at faren ikke vil ha noe med barnet å gjøre etc. Dette er ekstremt traumatiserende begivenheter som ofte langt overgår konsekvensene av for eksempel å bli utsatt for vold eller en enkelt voldtekt i følelsessmessige belastninger.

Et tredje eksempel på kvinners moralske frirom er "retten" de i praksis har til å ved skillsmisse si at faren er uegnet omsorgsperson og så få fratt eller begrenset hans samvær ikke fordi han er uegnet, men fordi hun er forbannet på ham og vil straffe ham. Jeg har sett en rekke eksempler på at kvinner slenger ut disse beskyldningene i tiden rett etter at separasjon tas ut for så plutselig å ikke synes det er noe galt med farens omsorgsevner når sinnet har lagt seg etter noen måneder eller ett år eller to.

[Gjest Gjest]

Konstruktivt eller ikke, du svarer på en veldig ryddig og ordentlig måte.

Ønsket om barn er ikke helt fraværende hos meg. Jeg er pappa fra før. Og det er med på å skremme meg litt og.

Og ja, kondom er jo absolutt et must.

Nå lurer jeg bare på, jenter. Hvis dere hadde vært henne, hvordan ville dere at jeg skulle konfrontert deg med dette?

Måtte lese igjen.. og ja. Jeg tror jeg har rett i det jeg sa før.. gjest 1430..

Du har et barn (eller fler) fra før! Hun har issues med at du har barn fra før med en annen, og ikke med henne. Sjalusi...føler seg ikke som "inne" i familien. Like god som exn (mor til barna/et ditt) Osv. Det har "rabla" litt for henne der ja.

[frøken_øst]

spør du meg, er dette det noe av verste en jente kan gjøre mot kjæresten i et forhold, jeg synes det vitner om null respekt for deg og dine ønsker, det er rett det som en annen sa her, at noen jenter ønsker barn så sterkt og mener at de har rett på det, at de rettferdiggjør all mulig slags oppførsel, lyving og manipulering. Jeg er jo så gammeldags jeg da, at jeg mener ærlighet og respekt for partner er noen av grunnstenene som MÅ være til stede i et forhold, hvis det skal være liv laga

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare som om jeg hadde vært henne, jeg ville aldri tenkt ut å gjøre noe lignende. Det er voldsomt tillitsbrudd og uetisk på så mange måter i mine øyne.

Jeg snur det rundt: var jeg deg, så ville jeg tredd et par kondomer på lillemann neste gang det skulle turnes rundt uten spørsmål og med største selvfølge. Hun ville vel lurt, og jeg ville svart som sant var at vi var enige om å vente med barn, og da må minst en av oss være ansvarlige og bruke prevansjon. Synes hun fortjener å få den rett i trynet tilbake, når hun har seilt (og faktisk seiler fortsatt!) under så vanvittig falskt flagg selv.

Så ville jeg lagt kortene mine på bordet og fortalt at jeg fikk visse mistanker og følte for å undersøke selv. Da fant jeg gamle meldinger, og nå føler jeg meg bedratt og lurt. En skikkelig oppvask med snørr og tårer følger sikkert, men sånn får det bare bli.Hun tenker nok ikke så fornuftig rundt dette, damen din, all den tid hun allerede har rotet det til på den måten hun har!

Det jeg lurer på er hvorvidt du fremdeles ønsker et framtidig liv sammen med denne damen? For jeg vet med meg selv at dersom min mann hadde gjort et lignende stunt, hadde jeg hatt store problemer med å se for meg oss videre i livet sammen...

Synes dette innlegget var bra, og ga et godt råd.

[Elensire]

Jeg kan nok heller ikke svare som om jeg var henne, for en slik situasjon ville jeg aldri vært i! Slik jeg ser det så har kjæresten din begått et av de største tillitsbruddene det går ann å begå i et forhold. Hun har satt seg selv og sine ønsker foran deg, dine ønsker og ikke minst det dere har blitt enig om felles. Det blir som at du skulle ha stukket hull på kondomene for å gjøre henne gravid mens hun tror hun er trygg nok til å unngå det, eller at du hadde byttet ut p-pillene hennes med sukkerpiller.

Du må nok forvente at hun kommer til å gå til de grader i forsvarsposisjon, uansett hvordan du legger det frem for henne. Hun kommer til å nekte for det, hun kommer til å forsøke og lyve, og hun kommer til å bruke det mot deg for det det er verdt at du har sneket på mobilen hennes. Hun kommer til å bli irasjonell og emosjonell. Hun kommer til å forsøke å fremstille seg selv som offeret og deg som den store stygge ulven. Alt for å avlede fra den egentlige saken. Det er viktig at du beholder fatningen og at du er bestemt og leder henne rett tilbake til sakens kjerne når hun forsøker på dette. Hun har begått et enormt tillitsbrudd, og hun har forsøkt å bli gravid mot din vilje. Hun har handlet egoistisk, og har tydeligvis ingen respekt for deg som sin partner. At du ikke er fremmed for å bli far igjen er veldig bra TS, men det betyr likevel ikke at du skal finne deg i å bli trakket på på den måten.

Nå kjenner ikke jeg kjæresten din TS, så dette blir litt synsing fra min side. Men det er slik jeg opplever en kjæreste av en kompis oppfører seg hver gang han tar henne i å begå tillitsbrudd eller gjøre noe mot han av rent egoistiske grunner. Det er aldri hennes feil, og det er alltid han som har gjort noe galt som får henne til å gjøre det hun gjør.

det er veldig viktig at du er rett frem med henne og forklarer tydelig at det ikke er akseptabelt at hun holder på slik hun gjør. Jeg har vanskelig for å tro at du kommer til å stole på henne igjen med det første, og det syns jeg hun skal få beskjed om.

For min del hadde dette vært et såpass grovt tillitsbrudd at jeg hadde takket for meg. Jeg hadde aldri kunne stolt på partneren min igjen om han bevist forsøkte å gjøre meg gravid mot min vilje, og et videre samliv og et fremtidig familieliv med en sånn person hadde vært helt utenkelig! Jeg ønsker at partneren min skal respektere meg, kroppen min, mine ønsker og visjoner for framtiden, på samme måte som jeg skal respektere hans. Vi skal være sammen om tingene, og vi skal dele slike ønsker før det blir aktuelt. Å bedra den andre på en slik måte som hun har gjort mot deg burde være utenkelig!

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde det motsatte. Jeg fikk forklart at han var steril, men angret valget og sto på liste til å få sydd strengene sammen igjenn.

Dette sa han mens vi blei sammen, jeg godtok det som en sannhet, og håpet vi ville kunne få barn sammen med tiden, noen år senere vel å merke.

Jeg blei gravid etter noen månder etter vi blei sammen, merkelig !!

Typen var alderi sterill. (bare veril)

Abort var aldri et tema for meg, men gjorde det slutt med typen fortere en F.

Mange tanker fulgte i tiden etter.

Hvordan kunne jeg forholde meg til han i ettertid? som X, som far til mitt barn?

Var dette stfaffbart etter loven?

Men jeg mistet mitt lille barn mens det ennå lå i min mage, en stor sorg, men jeg slapp og forholde meg til denne mannen noe mer igjenn.

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde det motsatte. Jeg fikk forklart at han var steril, men angret valget og sto på liste til å få sydd strengene sammen igjenn.

Dette sa han mens vi blei sammen, jeg godtok det som en sannhet, og håpet vi ville kunne få barn sammen med tiden, noen år senere vel å merke.

Jeg blei gravid etter noen månder etter vi blei sammen, merkelig !!

Typen var alderi sterill. (bare veril)

Abort var aldri et tema for meg, men gjorde det slutt med typen fortere en F.

Mange tanker fulgte i tiden etter.

Hvordan kunne jeg forholde meg til han i ettertid? som X, som far til mitt barn?

Var dette stfaffbart etter loven?

Men jeg mistet mitt lille barn mens det ennå lå i min mage, en stor sorg, men jeg slapp og forholde meg til denne mannen noe mer igjenn.

Og i et og annet tilfelle er ikke steriliseringen god nok slik at man faktisk kan bli gravid. Dessuten synes jeg det er rimelig MER egoistisk å DUMPE far til barnet når du faktisk bestemte deg for å beholde. Snakk om å rette baker for smed! Ungen skal ikke ha en pappa fordi du føler deg "lurt". Man KAN faktisk bli uplanlagt gravid..

[Lady Stardust]

Og i et og annet tilfelle er ikke steriliseringen god nok slik at man faktisk kan bli gravid. Dessuten synes jeg det er rimelig MER egoistisk å DUMPE far til barnet når du faktisk bestemte deg for å beholde. Snakk om å rette baker for smed! Ungen skal ikke ha en pappa fordi du føler deg "lurt". Man KAN faktisk bli uplanlagt gravid..

Hvorfor er det egoistisk å dumpe barnefaren? Det er mange som går fra hverandre, på tross av barn, og dette er vel en av de mer legitime grunnene i mine øyne. Om han fortalte at han var steril, og hun likevel ble gravid, regner jeg med at de pratet om det. Hverken du eller jeg vet hvorvidt typen fortalte sannheten eller ikke, men noe sier meg at han hadde hatt mulighet til å bevise om han hadde gjennomført steriliseringen om han ville.

Å si at det var egoistisk blir for dumt, ingen burde leve med en person som har sveket så grovt. Spiller ingen rolle at hun bestemte seg for å beholde barnet, dette viser bare hvor lite egoistisk hun faktisk er.

[Gjest Gjest]

Og i et og annet tilfelle er ikke steriliseringen god nok slik at man faktisk kan bli gravid. Dessuten synes jeg det er rimelig MER egoistisk å DUMPE far til barnet når du faktisk bestemte deg for å beholde. Snakk om å rette baker for smed! Ungen skal ikke ha en pappa fordi du føler deg "lurt". Man KAN faktisk bli uplanlagt gravid..

Dette sier litt mer om deg en meg;)

Han frtalte at han ikke hadde gjennomgått sterlisering.

[Gjest gjest]

Kanskje ikke så veldig konstruktivt, men det der er så grovt at jeg hadde hatt store problemer med å tilgi det - og jeg er kvinne selv.

Forstår at ønsket om en liten en kan være sterkt, men dette er ikke riktig måte å gjøre det på. Om du ønsker å fortsette forholdet, ville jeg sørget for å bruke kondom hver gang fra nå av. Når hun legger merke til det kan du jo f.eks si at siden hun ikke gidder å ta ansvar så må du gjøre det selv. Kanskje kan dere forsøke parterapi, men om ønsket om barn er så sterkt hos henne - og fraværende fra din side - ser jeg ikke hvordan dette forholdet kan vare. Ser du for deg at du vil bli far en gang i fremtiden, eller er det helt utelukket? Om du vil, bør du formidle dette klart og tydelig, men at du vil vente til forholdene er bedre. Om du ikke vil, så for all del ikke hold henne for narr og lat som om det kommer til å skje.

Kanskje du skal skift `kjønn` på profilen din. Du står nemlig som mann..

[Antlers]

Kanskje du skal skift `kjønn` på profilen din. Du står nemlig som mann..

Ja, så sannelig :S

Det pleide å stå "Kjønn: ikke viktig", rart at det har forandret seg av seg selv.