Dominerende barn.

[Pearl]

Tenkte bare jeg skulle komme med en oppdatering etter aa ha snakket med froeken idag og sett situasjonen ann i halvannen uke.

Jo ting hadde blitt synlig bedre, hun kunne merke at soennen vaar proever aa forbedre seg paa de punktene som vi har tatt opp, selv om ikke alt gaar paa skinner hele tiden saa er det forbedring. Jeg kan jo forstaa at det kan vaere vanskelig aa huske 5-6 ting han ikke skal gjoere og skal gjoere hver eneste dag, saa vi maa gi det litt tid.

Men det som gjoer meg virkelig lei er at de foreldrene som fikk min soenns navn oppgitt som dominerende overfor sin soenn, har reagert stikk motsatt av det jeg hadde trodd. I sist uke snakket denne moren saa flott om at alt vil ordne seg i loepet av noen uker, at det bare er aa foelge dem litt tett opp og rettlede dem litt, ja, for dette hadde hun aerfart med eldstemann og det hadde gaatt saa fint.

Da reagerer jeg paa at min soenn de siste 12 dagene har blitt avvist samtlige ganger han har vaert paa doera, i tillegg har denne andre gutten vaert ute kanskje en gang i loepet av disse dagene, vansligvis er han ute hver dag.

Jeg synes det er saa vondt paa gutten min sine vegne, jeg er nesten paa graaten hver eneste gang jeg ser at han blir avvist.

Har bestemt meg for aa se situasjonen ann ut denne uken og fortsetter det slik kommer jeg til aa ta det opp med denne guttens mor, som og er min saakalt nabovenninne. Grunnen til at jeg vil ta det opp er fordi jeg har ikke tro paa slike reaksjoner, jeg er redd det rett og slett kan ha mottsatt virkning med at de rett og slett vil gaa over til aa bli stygge med hverandre. Det er det ingen som er tjent med, i tillegg synes jeg at de kanskje kunne gitt oss beskjed slik at vi kunne proevd aa stoppe soennen vaar i aa gaa til denne gutten, da blir heller ikke han saaret og lei seg, for slik som det er naa blir han veldig lei.

Overfor et slikt problem foeler jeg meg maktesloes, guttene har siden de var 3 aar hatt et veldig godt kameratskap, hvor det har vaert mye tillit og gjensidighet. Hvorfor oedelegge dette, trodde de fleste ifag visste at det aldri er en loesning aa skille kompiser helt naar det oppstaar problemer, da blir jo heller ikke problemene loest. Haaper virkelig det ordner seg snart, jeg legger det veldig paa meg og kjenner at humoeret er paa bunn, jeg gaar liksom hele tiden og er saa lei meg paa vegne av gutten vaar.