Gå til innhold

Vil ikke gifte meg, men han vil


Mie Marie

Anbefalte innlegg

Poenget er vel at samboeren til TS kanksje føler seg avvist utover selve ekteskapsideen.

Han tenker kanskje at det er en grunn til at hun ikke vil gifte seg - og at den grunnen kanskje handler om en tvil fra hennes side til deres forhold?

Hun sier sikkert gang på gang at dette ikke er tilfelle, og da gjetter jeg på at han tenker "men hvorfor kan hun ikke bruke en enkelt dag på dette, og gå med en ring? - er jeg så ubetydelig?" For han er dette viktig, kanksje en naturlig del av livet - som han ønsker å ha sammen med TS.

Dersom TS i tillegg blir sur/avvisende og debatterende istedetfor forklarende og åpen om årsak når dette diskuteres er det jo ikke rart temaet dukker opp jevnlig.

TS må spørre seg selv om prinsipper rundt ekteskap er så viktig at hun er villig til å gå fra samboeren sin - for det kan jo fort bli resultatet av hans usikkerhet. Samboeren til TS må jo spørre seg selv om det samme naturligvis.....

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vel. Begge kan jo få viljen sin ved å gå hver sin vei. Ønsker ingen av dem det, må jo den ene gjøre noe den ikke vil.

Istedet for å gifte seg når kun den ene vil, er det bedre å la være. Så får man enten være sammen fordet, eller droppe hele forholdet.

Jeg synes det er verre å gjøre noe man ikke vil, enn å la være å gjøre noe man vil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner kjærsten din, for jeg og har en kjæreste som seier han ikke vil gifte seg. Vi har ikke vert sammen så mange år, men vi venter barn til sommeren og jeg er litt redd for at han ser på meg som noe midlertidig.

Han seier vi alltid skal vere sammen osv, og skjønner ikke behovet for å gifte seg om jeg vet dette...

Men viss han likevel har lyst å vere sammen med meg i framtiden, hvorfor kan ikke han da oppfylle drømmen min om å gifte seg??

Når han seier han ikke vil gifte seg, ser jeg for meg at han vil ha det så enkelt så mulig den dagen han finner ut å stikke.

Jeg stoler på kjæresten min, men jeg føler meg ikke akkurat som "kvinnen i hans liv" når han seier at han ikke vil gifte seg med meg ..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angre på det man har gjort, ikke på det man ikke gjorde.

Så, om TS synes det er så vanskelig å bare ha et papir på at hun er gift.. og han ønsker sterkt at et forhold skal lede til ekteskap, så forstår jeg han godt. JEg hadde nok bukket under og opfylt min kjæres ønske, kun fordi jeg ønsker å gjøre ham glad, men også fordi hvis ikke han er glad er ikke jeg glad. Og for en slik ting, som å gå med en ring og at det står på et papir at vi hører sammen, er jeg villig til å ofre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MikeWaters

Når han seier han ikke vil gifte seg, ser jeg for meg at han vil ha det så enkelt så mulig den dagen han finner ut å stikke.

Hvis han eller du bestemmer dere for å stikke, så kan ingen ringer eller papirer holde dere igjen. Barn derimot.........

Endret av MikeWaters
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skjønner ikke hvorfor folk egentlig skal begynne å komme med negative kommentarer om at jeg er egoistisk og slikt for det faktisk ikke det emnet dreier seg om!

Men jeg ser mange her lurer på mine grunner for hvorfor jeg ikke vil gifte meg. Grunnen er at jeg tror ikke på ekteskap! Jeg ser ikke at kjærligheten vår blir noe sterkere ved å inngå ekteskap, og hvorfor skal vi forandre på noe som allerede funker. Jeg vil ikke bli noe lykkeligere i forholdet ved å være gift. Forholdet vårt er fint sånn som det er nå. Selv om han ønsker å gifte seg, sier han at han er lykkelig og vi har det godt. (vi har ikke barn)

Når jeg har sagt ifra, fra dag én at jeg ikke vil gifte meg og gitt begrunnelser for hvorfor, så ser jeg ikke helt hvorfor jeg er så egoistisk. Han har visst dette helt fra vi ble sammen for 8 år siden og har valgt å bli. Da synes jeg at han har tatt det valget å bli i forholdet med meg uten å få gifte seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gifte meg nettopp av den grunn at det ikke utgjør noen forskjell, utenom at det står på papir at han er min :) og at vi er sikret selv, også når/hvis vi får barn, deling etc.

Jeg gifter meg ikke i tro om at noe skal endre seg i forholdet. Hvis man tror at et ekteskap gjør noe bedre, eller forandre forholdet så hadde ikke jeg villet gifte meg. Jeg vil gifte meg av den enkle grunn at jeg vet det ikke gjør noe forskjell for forholdet vårt. Vi er fremdeles oss to, og det kan ikke bli bedre enn det er.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du er egoistisk når du er tydelig på at du ikke ønsker å gifte deg - og har vært klar på dette fra første dag. Dette har kjæresten din visst om hele tiden og har vel godtatt det siden han har fortsatt forholdet med deg.

Om han har endret sitt synspunkt og innerst inne håpet at du skulle skifte mening - så betyr jo ikke det at du er egoistisk fordi det ikke har blitt slik han kanskje håpet.

Det betyr kanskje noe for ham å gifte seg - men jeg vil også tro at det betyr noe for deg at ditt synspunkt blir respektert. Uten at du skal måtte forklare i hytt og pine hvorfor du ikke ønsker å gifte deg. Det er sjelden folk som VIL gifte seg blir utsatt for samme type utspørring. Kanskje føler du noe av samme type utspørring som frivillig barnløse blir utsatt for?

Endret av Havbris
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det med giftemål er et veldig vanskelig tema fordi det betyr forskjellig for den enkelte. Da jeg møtte kjæresten var jeg sikker på at jeg aldri skulle gifte meg, men nå har jeg helt ombestemt meg. Det er lett å holde på prinsipper man har hatt lenge. Verdier, holdninger og prinsipper man har holdt ved så lenge er vanskelig å forandre, men av og til kommer man opp i situasjoner hvor man kanskje bør tenke på om man kan ombestemme seg litt.

Det er ikke egoistisk av deg å ikke ville gifte deg, du har all rett til å mene det. Men hvis dere har vært sammen i 8 år og du elsker denne mannen så mye at du har lyst å tilbringe livet sammen med han, syns jeg at du bør gifte deg. Det er veldig synd å miste en fantastisk mann eller et flott forhold til fordel for et prinsipp man har. Det med at du ikke tror på ekteskap er greit det, men du kan jo tenke på at nesten 50% av ekteskapene holder, så sjansen er der helt klart :) Jeg sier ikke at du skal omstille deg helt og holdent, men er det virkelig ingen mulighet for at dere kan møtes på midten?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at du skal omstille deg helt og holdent, men er det virkelig ingen mulighet for at dere kan møtes på midten?

Men hvordan møtes man på midten med hensyn til å gifte seg - jeg ser da bort fra alt som har med seremonier og fest å gjøre. Er det ikke slik at enten gifter man seg eller så gjør man det ikke. Jeg har ikke oppfattet at det er seremoni etc som TS ikke ønsker - men det å inngå et ekteskap.

Men - det er jo ikke sikkert at hun mister samboeren selv om hun ikke vil gifte seg. Jeg tror ikke det.

Endret av Havbris
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr kanskje noe for ham å gifte seg - men jeg vil også tro at det betyr noe for deg at ditt synspunkt blir respektert. Uten at du skal måtte forklare i hytt og pine hvorfor du ikke ønsker å gifte deg. Det er sjelden folk som VIL gifte seg blir utsatt for samme type utspørring. Kanskje føler du noe av samme type utspørring som frivillig barnløse blir utsatt for?

Takk, det er godt å få et svar som er mer nøytralt enn en del av de andre jeg har fått her.

Nå vet jeg ikke om det siste spm er direkte rettet til meg, men jeg kan jo svare på det. Aldersmessig er ikke barn helt i tankene våre enda. Vi føler vi har god tid. Men folk rundt oss har allerede begynt å mase, men akkurat nå og i mange år framover kommer vi til å være frivillig barnløse og vi har fått mange kommentarer på dette. Folk godtar liksom ikke at vi har valgt annerledes enn dem. Jeg har aldri sagt noe på at venninner har valgt å få barn og gifte seg før de har fylt 20, eller venninner som velger å være single og flørte rundt. Det er det de har valgt og jeg respekterer det. Hvorfor kan ikke de og andre rundt oss respektere våre valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det er godt å få et svar som er mer nøytralt enn en del av de andre jeg har fått her.

Nå vet jeg ikke om det siste spm er direkte rettet til meg, men jeg kan jo svare på det. Aldersmessig er ikke barn helt i tankene våre enda. Vi føler vi har god tid. Men folk rundt oss har allerede begynt å mase, men akkurat nå og i mange år framover kommer vi til å være frivillig barnløse og vi har fått mange kommentarer på dette. Folk godtar liksom ikke at vi har valgt annerledes enn dem. Jeg har aldri sagt noe på at venninner har valgt å få barn og gifte seg før de har fylt 20, eller venninner som velger å være single og flørte rundt. Det er det de har valgt og jeg respekterer det. Hvorfor kan ikke de og andre rundt oss respektere våre valg.

Det siste spørsmålet var ikke spesielt rettet mot deg - men jeg lurer bare på hvorfor så mange spør om HVORFOR du ikke vil gifte deg - på samme måte som frivillig barnløse må svare grundig på HVORFOR de velger å ikke få barn. Altså - det er noen livsvalg som må forsvares og forklares mer instendig enn andre. Det å ikke ville gifte seg og det å ikke ville ha barn er to slike livsvalg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har du spurt samboeren om hvorfor han vil gifte seg da? Om han ikke har noe bedre svar på det enn at "alle andre gjør det", så synes jeg du skal holde på prinsippet ditt. Men det er jo mange fordeler ved å være gift, siden samfunnet vårt er lagt opp til ekteskap (hvis du skjønner hva jeg mener). Skattemessig er det helt klart dn fordel, spesielt om man har lav inntekt. Og det blir mindre papirarbeid om man får barn osv. Til og med språkmessig er Norge lagt opp til at man er gift, "dette er min kone Kari". Ulemper derimot er det ferre av, ihvertfall om man bor sammen og har bodd sammen en stund. Da har man ulempene allerede, som f.eks. forsørgeransvar for hverandre, ekteskap eller ikke. Og de fleste i dag gifter seg fordi det ikke vil ha noe å si for forholdet, med noen unntak der de enten prøver å redde forholdet ved å gifte seg, eller at de ikke starter samlivet før de gifter seg.

Og selvfølgelig så er man enten gift eller ikke gift, men det går jo an å finne måter å være gift eller ikke gift på som dekker flest mulig behov hos begge. Man må jo for eksempel ikke ha ringer bare fordi om man har signert ekteskapspapirer. Men skal man finne en slik løsning må man snakke sammen, og begge må være villig til å gi etter på litt. Og føler du ikke at det går an å snakke sammen om dette for å finne en endelig løsning, da kan det være det blir vanskelig å fortsette sammen. For det er ikke godt å leve i et forhold der det er et konstant press om at man bør være annerledes, og det er vondt å føle at man holder den man er glad i tilbake på noe som er viktig for vedkommende uten at man føler man kan gjøre noe med det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en mann som elsker deg, og vil gifte seg med deg. Du sier nei. Gang på gang. Allikevel elsker han deg og vil gifte seg med deg. Du sier nei. Nei .Nei. Nei. Han blir allikevel ikke lei. Og du sier nei. Nei. Nei.

Kanskje han er for stygg. For fattig. For dårlig utdannet. Kanskje han spiser som en gris, henger toalettpapiret feil vei, og flørter med alt som har bryster. Ikke vet jeg. Og du sier bare nei. Nei. Nei.

Skal du få slutt på dette evindelige maset, og ekteskapspresset, så får du introdusere ei dame som er vakrere, deiligere og bedre enn deg, som kan elske han 100%, og vil gifte seg med han.

Endret av I Grosny
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han er for stygg. For fattig. For dårlig utdannet. Kanskje han spiser som en gris, henger toalettpapiret feil vei, og flørter med alt som har bryster. Ikke vet jeg. Og du sier bare nei. Nei. Nei.

Skal du få slutt på dette evindelige maset, og ekteskapspresset, så får du introdusere ei dame som er vakrere, deiligere og bedre enn deg, som kan elske han 100%, og vil gifte seg med han.

Dette har nok ingenting med saken å gjøre. Han kan ta nei for et nei og finne en dame som vil gifte seg, eller fortsette å være sammen med hun som ikke vil gifte seg. Det er sikkert ingenting ved akkurat han som gjør at hun ikke vil gifte seg.

Det er fint mulig å elske en person 100% uten å ønske ekteskap. Man lover å elske hverandre til døden skiller. Jeg vil aldri love noe jeg ikke vet om jeg kan holde... Jeg kan alltids tro og håpe, men aldri love.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Dette har nok ingenting med saken å gjøre. Han kan ta nei for et nei og finne en dame som vil gifte seg, eller fortsette å være sammen med hun som ikke vil gifte seg. Det er sikkert ingenting ved akkurat han som gjør at hun ikke vil gifte seg.

Det er fint mulig å elske en person 100% uten å ønske ekteskap. Man lover å elske hverandre til døden skiller. Jeg vil aldri love noe jeg ikke vet om jeg kan holde... Jeg kan alltids tro og håpe, men aldri love.

Jeg kan love, men forutsetningene kan endre seg, og da trenger det ikke nødvendigvis å holde. Hvis f.eks. dama blir sint på meg, og det ikke går over, så vil jeg jo skille meg.

Jeg var gift en gang. Intensjonen var evigheten i gode og onde dager. Den beslutningen ble tatt når jeg var ung og dum, og jeg forsto ikke der og da at prosjektet ikke hadde livsløpskvalitet. Der og da mente jeg evig ekteskap. Det holdt ikke.

Jeg mener at når man gifter seg, så bør man iallfall der og da tro på det, og ha livsløpskjærlighet som målsetning og idè. Man bør også gjøre en innsats for å vedlikeholde og restaurere forholdet, i gode og onde dager. Og man bør bryte når det blir nødvendig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk ikke vi lovet å elske og ære hverandre til "døden skiller oss ad" da vi giftet oss, tror ikke det inngår i ekteskapsløftet til HEF iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ingenting ved akkurat han som gjør at hun ikke vil gifte seg.

Neida, hva er de sier?: " Det er ikke deg, det er meg."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MikeWaters

Jeg kan love, men forutsetningene kan endre seg, og da trenger det ikke nødvendigvis å holde. Hvis f.eks. dama blir sint på meg, og det ikke går over, så vil jeg jo skille meg.

Jeg var gift en gang. Intensjonen var evigheten i gode og onde dager. Den beslutningen ble tatt når jeg var ung og dum, og jeg forsto ikke der og da at prosjektet ikke hadde livsløpskvalitet. Der og da mente jeg evig ekteskap. Det holdt ikke.

Jeg mener at når man gifter seg, så bør man iallfall der og da tro på det, og ha livsløpskjærlighet som målsetning og idè. Man bør også gjøre en innsats for å vedlikeholde og restaurere forholdet, i gode og onde dager. Og man bør bryte når det blir nødvendig.

Hva mener du I Grosny? Prøver du å antyde at man ikke elsker noen 100% der og da hvis man ikke ønsker å gifte seg?

Hvis man ikke tror på ekteskapet som institusjon og som målingsenhet for kjærlighet, hva står man igjen med da?

Og hvor spennende er det egentlig å gifte seg med noen som har gjort det klinkende klart at hun/han ikke ønsker å gifte seg??? Det er jo tidenes illusjon!

Endret av MikeWaters
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...