Vil ikke gifte meg, men han vil

[Mie Marie]

Helt fra begynnelsen av forholdet har jeg gjort det helt klart (og gitt begrunnelse) for samboer at jeg ikke vil gifte meg. Vi har vært sammen i 8 år, men det virker ikke som om han helt har akseptert det. Hver gang emnet bryllup dukker opp må han komme med kommentarer som: at vi burde jo gifte oss vi som har vært sammen så lenge, hvorfor vil du ikke gifte deg, du er ikke glad i meg siden du ikke vil gifte deg m meg o.l Han prøver til og med å overtale meg ved å ha forberedt seg med gode argumenter og jeg begynner å bli litt lei nå.

Han ønsker gjerne å gifte seg, men jeg tror ikke han har tatt det inn at hvis vi to skal være sammen så blir det ikke giftemål. Er det riktig å fortsette sammen hvis vi tydelig har så forskjellige tanker for parforholdet?

Har andre vært i lignende situasjon, hvordan endte det?

[Gjest Gjest]

Hvorfor vil du ikke gifte deg?

Jeg ville tatt det som en avvisning og jeg hadde antakelig følt meg ikke god nok. Særlig siden vi har barn sammen. Jeg ville følt meg som "midlertidig" og det er ikke en god følelse.

Skjønner han godt jeg.

[MissStrøken]

Hva er grunnen til at du ikke vil det?

Jeg har heller ikke noen ønske om å gifte meg. Men dersom det hadde betydd veldig masse for samboeren min, så hadde jeg sikkert gått med på en liten, privat seremoni.

Hvordan har dere det ellers i forholdet? Vil dere ha barn? Klaffer dere mtp livssyn o.l?

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke gifte deg?

Jeg ville tatt det som en avvisning og jeg hadde antakelig følt meg ikke god nok. Særlig siden vi har barn sammen. Jeg ville følt meg som "midlertidig" og det er ikke en god følelse.

Skjønner han godt jeg.

Hva er grunnen til at du ikke vil det?

Jeg har heller ikke noen ønske om å gifte meg. Men dersom det hadde betydd veldig masse for samboeren min, så hadde jeg sikkert gått med på en liten, privat seremoni.

Hvordan har dere det ellers i forholdet? Vil dere ha barn? Klaffer dere mtp livssyn o.l?

Vil dere seriøst ha giftet dere mot deres vilje bare for å tilfredsstille mannen???

Jeg er også samboer, har bodd sammen i nærmere 10 år nå. Samboer har ymtet frampå giftemål, men der har jeg sagt klart og tydelig ifra at det blir isåfall ikke med meg. Jeg vil ikke gifte meg, å det har ingenting med samboer eller noe å gjøre, jeg vil bare ikke.

Nå skal det også nevnes at både samboer og jeg har vært gift før, å det synes jeg holder mer enn nok.

[Humleblomst]

Det er da ikke verre å gifte seg mot sin vilje enn å la være å gifte seg mot sin vilje. Så det det handler om er om dere synes det er verdt å være sammen på tross av dette, og om det evt er mulig å inngå et kompromiss (f.eks. gifte seg uten stor fest og med minst mulig styr, eller ikke gifte seg men skrive samboerkontakt og testamenter osv). Men det kommer jo an på hva som er grunnen til at man ikke vil gifte seg. Eller vil gifte seg for den saks skyld. Men synes du det er viktigere for deg å være ugift enn å være med ham uannsett hvordan han føler det?

Jeg føler selv at det å være gift er en fin trygghet, og at det symboliserer at vi hører sammen. Jeg tror nok jeg hadde syntes det var vondt om mannen ikke hadde ønsket den samme tilhørigheten som jeg, og spesielt om jeg følte at mine ønsker ikke engang ble tatt med i beregningen fordi han hadde satt rammene for parforholdet vårt uten å ta hensyn til meg i prossessen. Og det virker litt som om det er det du har gjort når du sier at skal han være med deg kan han ikke bli gift, punktum. Hadde mannen min derimot villet høre på mine synspunkter og vært villig til å prøve å komme til en enighet der jeg og følte meg ivaretatt, så hadde det nok vært lettere. Man er jo to personer i et forhold, og skal forholdet være godt må begge bli hørt. Og synes ikke begge parter at det er verdt å gi litt for forholdet for å få mer igjen sammen, da synes jeg dere heller bør gå fra hverandre. Og det med å gi litt gjelder deg også, ikke bare mannen.

[Gjest BettyBoop28]

Helt fra begynnelsen av forholdet har jeg gjort det helt klart (og gitt begrunnelse) for samboer at jeg ikke vil gifte meg. Vi har vært sammen i 8 år, men det virker ikke som om han helt har akseptert det. Hver gang emnet bryllup dukker opp må han komme med kommentarer som: at vi burde jo gifte oss vi som har vært sammen så lenge, hvorfor vil du ikke gifte deg, du er ikke glad i meg siden du ikke vil gifte deg m meg o.l Han prøver til og med å overtale meg ved å ha forberedt seg med gode argumenter og jeg begynner å bli litt lei nå.

Han ønsker gjerne å gifte seg, men jeg tror ikke han har tatt det inn at hvis vi to skal være sammen så blir det ikke giftemål. Er det riktig å fortsette sammen hvis vi tydelig har så forskjellige tanker for parforholdet?

Har andre vært i lignende situasjon, hvordan endte det?

Jøss den var ny. Jeg trodde det pleide å være omvendt

[Gjesten]

Det er litt vanskelig for oss å ha synspunkter om dette når vi ikke vet noe om hvorfor du ikke vil gifte deg. Det kan være stor forskjell på om man har en skikkelig grunn eller om man bare "ikke vil". Kanskje han håper det ikke spiller så stor rolle for deg, sånn at du skal gi deg til slutt?

[Gjest yojo]

Har du vært gift før ts?

[Gjest BettyBoop28]

ooops jeg skrev i feil tråd

Endret 13. februar 2011 av BettyBoop28

[Anglofil]

Med mindre du har en meget god grunn for det skjønner jeg ikke helt hvorfor du ikke kan gjøre det. Hvis det hadde betydd mye for min partner hadde jeg gjort det for hans skyld selv om jeg ikke hadde hatt noe ønske om det i utgangspunktet.

Mvh Yvonne

[Gjest Anonym]

Vanskelig å gi deg noe eksakt svar da vi ikke kjenner situasjon bedre enn det du forklarer i posten din. Men utifra det du skriver, om jeg var mannen, så ville jeg kanskje følt meg litt avvist. Dere har vært sammen i 8 år og han vil helst være din resten av livet. Det kan være sårende for han at du ikke vil "binde deg" og han lurer nok på om det er en grunn til det.

Er det noen spesielle grunner til at du ikke vil gifte deg? Du skal såklart ikke gifte deg om du ikke er sikker på at han er den rette for deg, men da må dere prate sammen om det og finne ut hva dere vil videre. Om du faktisk fortsatt elsker han så bør grunnen til at du ikke vil gifte deg være ganske god etter 8 år sammen, og den grunnen må du isåfall få han til å forstå .

[Gjest BettyBoop28]

Vanskelig å gi deg noe eksakt svar da vi ikke kjenner situasjon bedre enn det du forklarer i posten din. Men utifra det du skriver, om jeg var mannen, så ville jeg kanskje følt meg litt avvist. Dere har vært sammen i 8 år og han vil helst være din resten av livet. Det kan være sårende for han at du ikke vil "binde deg" og han lurer nok på om det er en grunn til det.

Er det noen spesielle grunner til at du ikke vil gifte deg? Du skal såklart ikke gifte deg om du ikke er sikker på at han er den rette for deg, men da må dere prate sammen om det og finne ut hva dere vil videre. Om du faktisk fortsatt elsker han så bør grunnen til at du ikke vil gifte deg være ganske god etter 8 år sammen, og den grunnen må du isåfall få han til å forstå .

Hun har jo bundet seg. Hun vil jo leve resten av livet sammen med han. Det er jo en grunn til at hun vil bo med han da. Man trenger ikke være gift for å leve lykkelig sammen resten av livet.

Ekteskapet er uansett ikke sååå bindende, med tanke på antall skillsmisser.

[AnonymBruker]

Jeg har samme "problem".... Bare her er det omvendt. Han har vært gift før, og ser på det som et "nederlag" å være skilt. Dette vil han ikke oppleve igjen. Han sier at med tiden vil han binde seg til meg på den måten, men kanskje ikke før han er 50. Han er 38 nå... Jeg har ikke noe behov ennå, men jeg kjenner litt på det.......

Vi eier endel sammen, så vi er jo godt "bindt" til hverandre uansett, men alikevel..

[Gjest Anonym]

Hun har jo bundet seg. Hun vil jo leve resten av livet sammen med han. Det er jo en grunn til at hun vil bo med han da. Man trenger ikke være gift for å leve lykkelig sammen resten av livet.

Ekteskapet er uansett ikke sååå bindende, med tanke på antall skillsmisser.

Joda, de er sammen og alt det. Men det er jo mye lettere å stikke av fra et forhold hvor man ikke er gift eller har forpliktelser som barn osv... Når det må en skilsmisse til så blir jo ofte terskelen for å gi opp forholdet en del høyere.

Poenget er at han kan oppfatte det som at hun ikke mener forholdet like seriøst som han når han må "mase" for at hun skal gifte seg med han. For de fleste så er det jo naturlig å gifte seg når man har vært sammen lenge og ønsker å tilbringe resten av livet sammen.

Men blir mye spekulasjoner, skulle gjerne visst hvorfor trådstarter ikke ønsker å gifte seg? Om det er fordi hun er redd for at valget ikke er riktig, om hun føler det er for mye bry eller om hun rett og slett bare ikke vil fordi hun ikke syns det er så viktig selv. Hvis en av de to siste så bør det være mulig å få til et kompromiss der... Fex en liten privat sermoni eller borgelig giftemål.

[MissStrøken]

Så lenge jeg ikke vet grunnen kan jeg ikke konkludere med noe annet enn at du er sta og egoistisk.

Jeg vil virkelig ikke gifte meg, for jeg synes hele greien med ekteskap har mistet sin mening. "alle" blir skilt uansett, og derfor ser jeg ikke poenget med å gifte seg? Det er i tillegg gått ut på dato i dagens samfunn, og er et enormt pengesluk.

MEN, som sagt, hadde sambo virkelig ønsket seg dette, og det hadde vært av stor betydning for ham, så hadde jeg blitt med på en liten seremoni. Borgerlig, så klart.

Heldigvis har jeg valgt en mann som tenker noenlunde likt som meg ang. de store tingene i livet.

[AnonymBruker]

Helt fra begynnelsen av forholdet har jeg gjort det helt klart (og gitt begrunnelse) for samboer at jeg ikke vil gifte meg. Vi har vært sammen i 8 år, men det virker ikke som om han helt har akseptert det. Hver gang emnet bryllup dukker opp må han komme med kommentarer som: at vi burde jo gifte oss vi som har vært sammen så lenge, hvorfor vil du ikke gifte deg, du er ikke glad i meg siden du ikke vil gifte deg m meg o.l Han prøver til og med å overtale meg ved å ha forberedt seg med gode argumenter og jeg begynner å bli litt lei nå.

Han ønsker gjerne å gifte seg, men jeg tror ikke han har tatt det inn at hvis vi to skal være sammen så blir det ikke giftemål. Er det riktig å fortsette sammen hvis vi tydelig har så forskjellige tanker for parforholdet?

Har andre vært i lignende situasjon, hvordan endte det?

hvor gammel er du og har dere barn sammen?

jeg forstår deg ikke, rett og slett. Elsker du ikke ham i det hele tatt?? Dere har jo vært så lenge sammen, klart han vil gifte seg! syns du bør skamme deg...

[Gjest MikeWaters]

Elsker du ikke ham i det hele tatt??

Så graden av kjærlighet er proporsjonalt med evnen til å gjøre som kjæresten har lyst til, eller er den proporsjonallt med ønsket om å være brud/brudgom?????

TS har ingenting å skamme seg over, hun har gjort det klart at dette er noe hun ikke vil, og likevel gnåler og maser han om dette. Er det mulig?

[Gjest jjj]

hvor gammel er du og har dere barn sammen?

jeg forstår deg ikke, rett og slett. Elsker du ikke ham i det hele tatt?? Dere har jo vært så lenge sammen, klart han vil gifte seg! syns du bør skamme deg...

Skamme seg? For hva da? For at du ikke forstår henne?

Det er ikke alle som synes ekteskapet er en fantastisk måte å fortelle noen at man elsker dem. For et idiotisk innlegg.

[Gjest BettyBoop28]

Joda, de er sammen og alt det. Men det er jo mye lettere å stikke av fra et forhold hvor man ikke er gift eller har forpliktelser som barn osv... Når det må en skilsmisse til så blir jo ofte terskelen for å gi opp forholdet en del høyere.

Poenget er at han kan oppfatte det som at hun ikke mener forholdet like seriøst som han når han må "mase" for at hun skal gifte seg med han. For de fleste så er det jo naturlig å gifte seg når man har vært sammen lenge og ønsker å tilbringe resten av livet sammen.

Men blir mye spekulasjoner, skulle gjerne visst hvorfor trådstarter ikke ønsker å gifte seg? Om det er fordi hun er redd for at valget ikke er riktig, om hun føler det er for mye bry eller om hun rett og slett bare ikke vil fordi hun ikke syns det er så viktig selv. Hvis en av de to siste så bør det være mulig å få til et kompromiss der... Fex en liten privat sermoni eller borgelig giftemål.

Det er ikke vanskelig å skille seg heller, det tar bare litt lengre tid.

Og det er jo faktisk mulig at ts og samboeren har barn, og da er de jo allerede bundet sammen, og det ville være like vanskelig å gå fra hverandre da som om de var gift fordi de da måtte tenke på barnets beste.

Er man gift og barnløs så er det ikke så himla mye verre å skille seg enn det ville vært om de bare var samboere.

Og nei, det er ikke naturlig for alle å gifte seg. Det er ikke opp til deg å bestemme hva som er naturlig for andre å gjøre eller ikke.

Endret 14. februar 2011 av BettyBoop28

[Wonders]

Jeg forstår deg på noen punkter Ts, virkelig.

Sambo& jeg har bestemt å ikke gifte oss, det går bare ikke. Ingen av oss vil ha barn og han er av ikke-etninsk norsk opphav. Ser ingen grunn til å gifte meg å speise våre familier for alltid, rettslig.

Men våre venner gnåler og gnåler. Og om å få unger. :oppkast:

Det er så dødfødt. Kan vi ikke nyte hverandre uten å måtte ha papirer på det? Hvor kommer denne eietrangen fra? Vi har jo hverandre med hud og hår. Fremtiden bringer det den har samme hva...

Jeg er skillsmisse barn og har problemer med denne forbindelsen som gjør at man må ha krav på hverandre, hva har det å si at vi må gifte oss egentlig??