Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Engel, ikke pålogget
Skrevet

Bra innlegg Sissan. Men for å svare på første innlegget her så må jeg si at jeg absolutt ikke tar det som noen selvfølge å bli gravid. Vi er i den situasjonen at vi skal begynne å prøve ganske snart nå, og jeg må si at det har presset seg fram litt det siste året fordi vi "plutselig" begynte å merke hvor fort årene går. Min kjære har passert 30 og jeg nærmer meg 30 med stormskritt. Fruktbarheten vil begynne å synke etterhvert, og vi ønsker å begynne såpass tidlig at vi har god tid tilfelle det skulle vise seg at vi får problemer med å få barn. Så ja, vi tenker litt på det. Men håper selvfølgelig på det beste.

Og jeg syns det er kjempeflott at de som ikke kan få barn på egenhånd har mulighet til å få hjelp!!

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Hei!

Hiver meg på og sier at det er ingen menneskerett å få barn (lett for meg å si som har to på tross av prev), MEN, det er en menneskerett å få ha foreldre!!!!

Hilsen ei som skal ordne seg et nick her med en gang.

Skrevet

Jeg tror uansett at det er viktig at man snakker igjennom ting FØR man begynner å virkelig prøve å få barn. At begge parter i et forhold har fått snakke om hva slags følelser man har i forhold til det å faktisk få barn. Og hva gjør man hvis det ikke går? Jeg har en følelse av at mange setter igang med følelsen av at det bare er et spørsmål om tid. Man har ikke en gang tenkt tanken på om det faktisk er mulig.

Meg og samboeren min vil begynne å prøve etter sommeren neste år. Vi gifter oss i august... Vi har allerede nå blitt enige om at hvis vi ikke kan få barn sammen på naturlig måte så ønsker vi å adoptere. Det føles godt og avstressende at vi allerede nå har tatt denne avgjørelsen.

At andre ønsker kunstig befruktning er helt greit for meg, jeg respekterer deres valg. Men for oss vil det ikke være riktig fokus. Jeg er nesten på det nivået hvor jeg syns det er selvisk å ønske seg egne barn - men jeg gjør jo det!

Uansett tror jeg at mitt råd er: Bli enige sammen om hva som er riktig for dere.

Gjest *trulte* ikke logget inn
Skrevet

Jeg syns det er mange fine svar her. Men er såååå enig at det er en menneskerett å ha foreldre... godt skrevet

Jeg respekterer de som ønsker prøverør, men for meg var det ikke riktig, hadde fått vite på forhand at ingen av oss to kunne få barn. Dermed var det galt for meg å "presse" kroppen til en graviditet. Vi valgte adopsjon, og det er en tøff ting å gjennom gå. For det første sørger du over at du ikke klarer å bli naturlig gravid, så er det det at du egentlig "mister" noen mnd eller år av din adopterte unge, sosial rapporter, massssssse penger og mye annet som er frustrerende. MEN alt dette blir borte ( som smerter ved en fødsel) når du den dagen får tildeling av ditt barn :lol:

Men som sagt, så respekterer jeg de som ønsker prøverør allikavel. Det er nok en like tøff tid for dem.

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...