Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #1 Skrevet 26. oktober 2003 De som har vært prøvere lenge er så altfor klar over dette: Det er ingen selvfølge at man blir foreldre. Er det noe du tenker mye på, du som gjerne vil begynne å prøve?
Gjest Tex Skrevet 26. oktober 2003 #2 Skrevet 26. oktober 2003 Jeg har aldri vært i en sånn situasjon at jeg har vært prøver, utover en periode på fjorten dager da vi skulle ha nummer to. Jeg har ingen forutsetninger for å forstå hvordan det føles å være prøver og ikke få det til. Allikevel vil jeg påstå at det ikke er en menneskerett å få barn, og at enkelte lar det gå til hodet på seg. Vet at jeg beveger meg på dyp grunn, og at det må være fryktelig å se mager overalt. Men det er ingen menneskerett å få barn, på samme måte som det ikke er en menneskerett å få være frisk.
monja Skrevet 26. oktober 2003 #3 Skrevet 26. oktober 2003 Vi er ikke prøvere i ordets rette forstand, men nærmere jul kommer vi til å gå mer aktivt inn for å utvide familien. Jeg og mannen min har snakket mye om dette, og vi er veldig klare over at det ikke er en selvfølge at vi kan få barn. Det vet vi jo ikke enda.... Men vi har også bestemt oss for at skjer det så skjer det, og skjer det ikke så er det greit det også. Synes det er veldig godt å vite at han tenker det samme som meg - og at prosessen med prøverør (f.eks) er utelukket. Vi er ikke så "desperate" etter å få barn. I motsetning til andre kanskje? Men jeg er enig med Tex i at det er ikke en menneskerettighet å få barn. Såklart er det tragisk for dem som ikke klarer det og virkelig ønsker det, men hva med å finne lyspunkter i andre ting i livet? Er virkelig barn det eneste som betyr noe?
Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #4 Skrevet 26. oktober 2003 Synes det er veldig godt å vite at han tenker det samme som meg - og at prosessen med prøverør (f.eks) er utelukket. Vi er ikke så "desperate" etter å få barn. I motsetning til andre kanskje? Såklart er det tragisk for dem som ikke klarer det og virkelig ønsker det, men hva med å finne lyspunkter i andre ting i livet? Er virkelig barn det eneste som betyr noe? Jeg ser ikke på det som "desperat" å ønske seg barn såpass at man prøver alternative metoder. Om et barn er ønsket såpass mye at man er villig til å prøve "alt", må jo det være den beste starten det kan få i livet. Uten at det nødvendigvis utelukker at andre ting har betydning i livet.
Furstina Skrevet 26. oktober 2003 #5 Skrevet 26. oktober 2003 Det viktiga är väl HUR gärna man vill ha barn och att man är överens om det? Tycker man att provrör är att gå för långt, ja då är det väl bra att man är eniga om det - precis som man bör vara med beslutet att vilja ha barn från början? En del vill inte ha barn alls, andra längtar efter barn från tonåren och hela kroppen skriker efter att bli förälder. Vi är olika, både i grader av önskan att vilja ha barn och den möjlighet vi har att få barn. Det är en välsignelse när de som önskar barn lyckas och blir gravida och föder friska barn. För andra kan det vara en tragedi att både blir med barn och att inte lyckas.
Gjest Anonymous Skrevet 26. oktober 2003 #6 Skrevet 26. oktober 2003 Du skriver fint og diplomatisk, Furstina. Det er heldigvis ikke alle som har behov for å rettferdiggjøre sine valg ved å rakke ned på andres.
chimp Skrevet 26. oktober 2003 #7 Skrevet 26. oktober 2003 Det er ingen selvfølge å få barn, nei! Det har jeg for så vidt erfart selv gjennom en del spontanaborter! Derfor er jeg utrolig glad for den ene jeg har!
Angelface Skrevet 26. oktober 2003 #8 Skrevet 26. oktober 2003 Må si meg enig i at det verken er en selvfølge eller en rett å skulle få barn,men må si at jeg forstår dem veldig godt som prøver alternative måter... De fleste vil jo ha et barn iløpet av livet... Å måtte stresse for å få det kan ikke være lett... Selv er jeg i den "heldige" situasjonen at genene mine blir VELDIG lett gravide..bare synd at jeg ikke fikk vite det før jeg ble gravid.. moren min har blitt gravid ved bruk av prevansjon og min graviditet nå viser at jeg tydeligvis har arvet samme genene.... :-?
Tilde Skrevet 26. oktober 2003 #9 Skrevet 26. oktober 2003 Du skriver fint og diplomatisk, Furstina. Det er heldigvis ikke alle som har behov for å rettferdiggjøre sine valg ved å rakke ned på andres. Støtter den...og så sitter jeg på hendene mine resten av denne tråden tipper jeg...
Gjest Tex Skrevet 26. oktober 2003 #10 Skrevet 26. oktober 2003 Jeg er også av den typen som blir gravid bare noen ser på meg... har fem påbegynte svangerskap, to av dem fullgåtte bak meg, en spontantabort etter 5 uker, et extrautherint svangerskap pluss et svangerskap der jeg gikk til 20 uker. Jeg har ingen behov for å rettferdiggjøre mine standpunkt, de er mine og like mye verdt som alle andres. Selvom jeg mener det er feil å røre sammen babyer i en kopp lar jeg ikke mine følelser rundt det rent etiske skape ufred i fex familien der noen gjør alt for å få barn. Jeg er av den oppfatning at hvis det er lyst på barn det er snakk om kan man adoptere et barn, det burde være en menneskerett så sant forutsetningene tilsier det, det finnes nok av barn som trenger det. Er det derimot behovet for et eget biologisk avkom som styrer en, blir det for egistisk for meg å lage babyer i et reagensglass. Men som jeg har sagt tidligere, jeg har aldri vært prøver og har dermed ikke kjent disse følelsene på kroppen. All respekt for de som har andre standpunkt enn meg. Lykke til, alle som prøver.
Gjest Ikke innlogget... Skrevet 26. oktober 2003 #11 Skrevet 26. oktober 2003 De som har vært prøvere lenge er så altfor klar over dette: Det er ingen selvfølge at man blir foreldre. Er det noe du tenker mye på, du som gjerne vil begynne å prøve? Da min mann og jeg begynte å snakke om å få barn var vi veldig obs på dette at det ikke er noen selvfølge. Vi kjente til alt for mange par som hadde hatt problemer med det til at vi tok ting for gitt. Vi prøvde, ingenting skjedde, vi gikk til utredning og fikk svar. Legen vår mente at vi burde prøve kunstig befrukting, der var ikke vi enige med han. Vi ønsket oss barn, men målet mitt/vårt var ikke en graviditet. Nå er vi foreldre til to barn som er adoptert. Når det gjelder hva som er en menneskerett eller ikke, så mener jeg at det er en menneskerett å ønske seg barn. Mange ufrivillig barnløse er det pga av sykdom el. og hvorfor skulle ikke de få hjelp på lik linje med andre som er syke?
Gjest Shivani Skrevet 26. oktober 2003 #12 Skrevet 26. oktober 2003 Vil bare gjøre oppmerksom på at det ikke "bare" er å adoptere. Det er mange, mange som av div. årsaker er utelukket fra å adoptere.
Gjest Ikke innlogget... Skrevet 26. oktober 2003 #13 Skrevet 26. oktober 2003 Er det noen her som har skrevet at det "bare" er å adoptere?
Gjest Shivani Skrevet 26. oktober 2003 #14 Skrevet 26. oktober 2003 Jeg er av den oppfatning at hvis det er lyst på barn det er snakk om kan man adoptere et barn, det burde være en menneskerett så sant Det var dette jeg siktet til. Jeg siterte heller ikke om det var det du trodde. Og faktisk er det slik at mange sier til ufrivillig barnløse at det er da ikke noe problem, det er bare å adoptere. (Og det er jeg sikker på at Tex også vet, det er ikke et spark til henne).
Gjest Poirot Skrevet 26. oktober 2003 #15 Skrevet 26. oktober 2003 Alle kan ikke få barn. Noen kan ikke pga fysiologi, andre blir nektet adopsjon og prøverør pga kommer ikke igjennom fagpersoenenes krav. De fleste vet vel at man blir intervjuet i forkant, og at dette ikke er pro-forma?
Gjest Ikke innlogget... Skrevet 26. oktober 2003 #16 Skrevet 26. oktober 2003 Ok . Jeg vet at det er mange ufb'ere som får høre at det er bare å adoptere. Velger man å gå rett på adopsjon får man også mange kommentarer, ikke alle like gjennomtenkt. Jeg har bare ett ønske for alle som ønsker seg barn, og det er at de får ett (eller flere). Måten de får barnet på er underordnet.
Furstina Skrevet 26. oktober 2003 #17 Skrevet 26. oktober 2003 De som har vært prøvere lenge er så altfor klar over dette: Det er ingen selvfølge at man blir foreldre. Er det noe du tenker mye på, du som gjerne vil begynne å prøve? Tillbaka till ursprungsfrågan. vi tänkte på det när vi var prövade. Jag hade en en SA bakom mig sedan länge så vi visste att jag fungerade på något sätt i alla fall. Både mannen och jag undrade om han fungerade, om VI fungerade ihop, om jag kunde bära ett barn osv... Vi funderade också på vad vi skulle göra om vi inte lyckades, hur långt ska vi gå i försöken. Undersökningar om VAD som skulle kunna vara fel - javisst. Pergokurer? Provrör? Adoption? Hur gärna vill vi ha barn? Egna barn? andras barn? När vi testade positivt sa mannen "ja då vet vi att vi fungerar så långt i alla fall... även om mycket kan gå fel fram över..."
Nightgrl Skrevet 27. oktober 2003 #18 Skrevet 27. oktober 2003 Nei, vi tenkte ikke på det i det hele tatt vi.. da vi begynte som prøvere. :oops: Og nå er det over 2 år siden jeg sluttet på p-pilla. Vi har vært til utredning, og har så langt fått vite at alt er i orden med meg. Venter bare på resultatene fra sambo`s sædprøve. Dette var ikke forventet!!! Trodde det var noe som "skjedde over natten"... Så feil kan man altså ta!
Gjest Turi Skrevet 27. oktober 2003 #19 Skrevet 27. oktober 2003 Vi tenkte mye på dette da vi startet forsøkene. Spesielt fordi vi er "gamle" - over 30 begge to. Men vi vurderte ikke hva vi ville gjøre om vi ikke kunne bli gravide. Jeg tror ikke vi kan ta slike beslutninger før vi er i situasjonen. Jeg ble gravid raskt, så vi slapp å ta stilling til slike spørsmål. Syns forøvrig at uttrykk som "røre sammen babyer i en kopp" og "lage babyer i et reagensglass" er utrolig respektløst overfor menensker som velger prøverørsmetoden for å få barn. Det er da ingen som rører sammen babyer. Dersom man ønsker å ta en diskusjon på hvorvidt et barn som er skapt ved at sædcellen treffer egget "på egen hånd" er mer verdt enn et barn som er skapt ved at sædcellen får "litt hjelp på veien", bør dette innledes på en mer respektfull måte overfor de menneskeliv og de skjebner som rammes. Jeg kjenner mennesker som har fått barn ved prøverør, og de barna er faktisk ikke til å skille fra de som er laget "naturlig"... Og selv om adopsjon er en god løsning for mange, trenger det ikke gjelde for andre. Og prosessen med adopsjon kan være minst like lang og tornefull som prøverørsforsøk. Og den kan være like fånyttes. Nei - det er ingen menneskerett å få barn. Det er et under å få barn, uansett hvordan de er skapt, og av hvem de er skapt.
Angel Skrevet 28. oktober 2003 #20 Skrevet 28. oktober 2003 Flott skrevet Sissan!!! :D Jeg reagerte også på de uttrykkene som du nevnte. Sikkert ikke så kjekt å lese for de som forsøker prøverør. Klem fra Angel 12+2, som førsøkte å bli gravid i 6 måneder.....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå