Sykmelding ved foreldres død

[Cata]

Nå lå det ingen anklage i mitt innlegg for vi er alle forskjellige. I alle mine jobber har kollegaene vært den beste støtten i kriser fordi de har tatt seg tid til å lytte uten å bli lei. Og med sjefer som forstår at man ikke er helt 100 % har arbeid for meg vært den beste medisin. For meg blir det å gå hjemme det samme som å gruble over alt og det blir jeg ikke bedre av.

Enig i den. Jeg er også så heldig at jeg har sjef og kolleger som skjønner at man ikke er helt på høyden i slike situasjoner. (Nå var jo jeg borte fra jobb da far døde, men han var jo syk en tid før det også

[Gjest Glad i reiser]

Den er vel akkurat så oppslukende som man tillater den å være. Jeg er selv en ung kvinne som har mistet begge mine elskede foreldre i ung alder, men sykemelding ifm dødsfallene var aldri i mine tanker.

Nå er det forskjellige måter å takle sorg på, og alle har desverre en av/på knapp når det gjelder reaksjonen ifm sorg.

Aldri hørt at noen har vært sm pga foreldres dødsfall. ( om de har dødd naturlig selvfølgelig).

Selv om noen dør en naturlig død så er det ikke dermed sagt at det er enkelt. Mange har lang tids sykeleie før døden inntreffer, og den påkjenningen under sykeleie er nesten verre enn selve dødsfallet. Det som er, er at man ofte ikke kjenner på følelsene sine før vedkommende er død og at man da får en reaksjon på hvordan man hadde det ved sykeleie også. Disse reaksjonene kommer ofte ikke før etter dødsfallet pga at man har ikke mulighet til å kjenne på disse følelsene da man skal være sterk for den syke.

Synes ikke jeg moraliserer. Jeg mistet moren min på et tidspunkt i livet hvor jeg var mest sårbar. Det var et sjokkartet dødsfall som kom brått og uventet. Jeg kunne helt sikkert fått sykemelding av legen min - men jeg ser ikke på sykemelding som løsning på sorg. Jobben min tvang meg til å møte kundene hele dagen, snakke med dem om andre ting enn sorg og død. Faktisk så var det en fin måte å komme videre i livet når jeg ikke lenger så noe glede, og jeg trodde oppriktig at jeg aldri mer kom til å klare å smile eller le.

Jeg har som sagt ingen tro på at sykemelding og passivt hjemmeliv er løsningen når man opplever noe slikt.

Sorg kan gå over i depresjon og det kan da være vanskelig å gjøre jobben sin. Det er veldig individuelt hvordan man reagerer.

Nå lå det ingen anklage i mitt innlegg for vi er alle forskjellige. I alle mine jobber har kollegaene vært den beste støtten i kriser fordi de har tatt seg tid til å lytte uten å bli lei. Og med sjefer som forstår at man ikke er helt 100 % har arbeid for meg vært den beste medisin. For meg blir det å gå hjemme det samme som å gruble over alt og det blir jeg ikke bedre av.

Nå er det slik at noen har en jobb hvor de faktisk må være 100% til stede for å gjøre det jobben krever. Da kan man ikke gjøre jobben med en ytelse på 50%. Hvis man ikke er istand til å gjøre jobben slik det trengs så er man faktisk ikke frisk nok til å jobbe. Dette avhenger selvfølgelig av jobben, noen kan jobbe litt etter hvordan de føler seg, andre på ha fullt fokus hele tiden.

Hvordan man takler dødsfall på mor og far er individuelt og det er ingen fasit. Det viktigste er at man gjør det som føles rett for deg! Tilsvarende kan man si at hvis man blir syk selv, f.eks kreft, så er det veldig individuelt hvordan folk reagerer, noen vil på jobb, mens andre ikke orker tanken en gang.

TS, kjenn på hvordan du har det og snakk med fastlegen din. Det er ingenting som er rett eller galt, gjør det som er best for deg!

[Gjest Gjest]

Enig i den. Jeg er også så heldig at jeg har sjef og kolleger som skjønner at man ikke er helt på høyden i slike situasjoner. (Nå var jo jeg borte fra jobb da far døde, men han var jo syk en tid før det også

Det er kun ved egen sykdom, for eksempel patologiske sorgreaksjoner, at en har rett på sykmelding i forbindelse med foreldres eller andre nære pårørendes død.

Jeg kjenner ingen arbeidsplasser der en ikke får fri for å være til stede i begravelsen til egne foreldre, dette er noe alle bør ha rett til. Ved lang reise kan også opptil én reisedag være rimelig å innvilge som velferdspermisjon (evt uten lønn). Ellers kan jeg ikke se noen grunn til å være borte fra jobb ekstra i forbindelse med foreldres død. Praktiske ting som må ordnes i forbindelse med begravelse og skifte, må kunne gjøres på fritida. Alternativt kan en bruke feriedager dersom dette er akseptabelt for arbeidsgiver.

[Gjest Blondie65]

Nå er det slik at noen har en jobb hvor de faktisk må være 100% til stede for å gjøre det jobben krever. Da kan man ikke gjøre jobben med en ytelse på 50%. Hvis man ikke er istand til å gjøre jobben slik det trengs så er man faktisk ikke frisk nok til å jobbe. Dette avhenger selvfølgelig av jobben, noen kan jobbe litt etter hvordan de føler seg, andre på ha fullt fokus hele tiden.

Selvsagt! Man kan ikke hangle 50 % med dersom man f.eks. har sikkerhetsansvaret på et fly eller står i front i en resepsjon. Dette sier seg selv.

Det er likevel min påstand at man ikke kan fastslå at ALLE bør være sykemeldt/velferds permisjon i 3 uker ved foreldrenes død, like lite som det motsatte - at alle trenger kun begravelsesdagen.

Det er derfor et poeng at man selv kjenner etter hva man trenger og handler ut fra det og ikke automatisk går for 3 ukers sykemelding.

[Gjest Glad i reiser]

Selvsagt! Man kan ikke hangle 50 % med dersom man f.eks. har sikkerhetsansvaret på et fly eller står i front i en resepsjon. Dette sier seg selv.

Det er likevel min påstand at man ikke kan fastslå at ALLE bør være sykemeldt/velferds permisjon i 3 uker ved foreldrenes død, like lite som det motsatte - at alle trenger kun begravelsesdagen.

Det er derfor et poeng at man selv kjenner etter hva man trenger og handler ut fra det og ikke automatisk går for 3 ukers sykemelding.

Da er vi enige Man kjenner selv hva som er best for en!

[Cata]

Det er kun ved egen sykdom, for eksempel patologiske sorgreaksjoner, at en har rett på sykmelding i forbindelse med foreldres eller andre nære pårørendes død.

Jeg kjenner ingen arbeidsplasser der en ikke får fri for å være til stede i begravelsen til egne foreldre, dette er noe alle bør ha rett til. Ved lang reise kan også opptil én reisedag være rimelig å innvilge som velferdspermisjon (evt uten lønn). Ellers kan jeg ikke se noen grunn til å være borte fra jobb ekstra i forbindelse med foreldres død. Praktiske ting som må ordnes i forbindelse med begravelse og skifte, må kunne gjøres på fritida. Alternativt kan en bruke feriedager dersom dette er akseptabelt for arbeidsgiver.

Eh....ja. Det var derfor jeg brukte all ferie og nesten all avspasering jeg hadde til gode i det tilfellet der min forelder døde, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du quoter akkurat meg på den kommentaren. : For øvrig så er faktisk en del praktiske ting litt vanskelige å ordne når man bor langt vekk. F.eks ville det blitt vanskelig å stikke innom lensmannskontoret med "melding om dødsfall" når jeg bor en dagsreise (med fly) unna. Det å diskutere med begravelsesbyrået om de finere detaljer pr. telefon ville også blitt litt brysomt.

(For øvrig så innvilger "mitt" firma 3 dagers permisjon i forbindelse med begravelsen til nære pårørende hvis man bor langt unna. Er begravelsen i nærmiljøet så er det snakk om selve begravelsesdagen.)

Synes likevel det er greit med kolleger og sjef som aksepterer at man ikke er helt på topp i slike situasjoner. For mange av oss går det faktisk helt greit om man innimellom yter 90% på jobb, og da mener jeg ikke det er noen automatikk i at man "må" sykemelde seg ved dødsfall.

[Furstina]

Jag menar inte att det är onaturligt eller fel att vara sjukskriven när sorgen drabbar stort och handlingsförlamande. Att däremot vara sjukskriven/sykemeld för att ta sig an praktiska göremål kring begravning och upprydding tycker jag är fel, det bör man använda ledighet, ferie eller avpassering till.

Skulle min mina föräldrar, eller någon av min mans föräldrar gå bort antar jag att vi både skulle sörja men framför allt behöva ledigt/ferie/avpassering för att resa och för att ordna praktiska saker. Det räknar jag inte med att kunna använda en sykemelding för.

Sorgen, den vet man inte hur hårt den drabbar förän man väl sitter där och vaggar i ett hörn, oförmågen att göra något som helst, då behövs sykemelding.

[AnonymBruker]

Vel, tre fire uker er vanlig. I alle fall på min planet.

[Gjest Purple Haze]

Som tidligere nevnt her, så kommer det seg an på flere ting. I eget tilfelle fikk jeg ikke sykmelding da min mor døde i forholdsvis ung alder etter kreftsykdom. Jeg hadde imidlertid ikke noe på jobb å gjøre, da jeg gråt bare noen så på meg. Jobbet på en barneskole, og barna ble jo helt forskrekket og gikk hjem og fortalte at jeg bare gråt på jobb. Så det spiller en rolle hva slags jobb man har også.

Men som sagt, sykmelding fikk jeg ikke. Sommerferien var nettopp avsluttet, og avspasering eksisterte ikke, så jeg måtte pent hangle meg gjennom det.