Sykmelding ved foreldres død

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel det meste - hvor lenge er det vanlig å være borte dersom man mister en forelder?

Vet at dette er helt ulikt for alle, og at man må føle på det selv, og ikke minst at sorg kanskje ikke kan sies å være sykmeldingsgrunn i det hele tatt.

Det betyr jo selvsagt også litt hvordan omstendighetene er, hvor gammel man selv er, og hvordan forelderen døde, osv.

Men det jeg i grunnen lurer på er altså rett og slett hvor lenge de fleste er borte fra jobb - er det vanlig å kun ha en dag eller to i tillegg til begravelsesdagen? Er det vanlig med tre uker?

Jeg er usikker på om jeg er klar for å begynne å jobbe allerede (skjedde for en uke siden), men synes samtidig at det er "ekkelt" å være for lenge borte slik at alle kollegaer begynner å lure på hvorfor jeg er så "unormalt" lenge borte...

Tanker tas i mot med takk!

[Gjest Mynona83]

Det er nok veldig forskjellig ja. En venninne av meg mistet moren sin når vi gikk på ungdomsskolen - hun var på skolen dagen etter.

Men sjefen min (rundt 50 år) mistet sin mor for et par år siden og var borte fra jobb i 2 uker.

Da min bestemor døde var jeg borte 1 dag, fikk den dagen uten sykemelding og egenmelding.

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men dette er mine erfaringer...

Forresten, trist med din forelder, kondolerer.

[SmallTalk]

Jeg synes i grunnen at dette er noe man må føle litt på selv, og som du sier: Det kommer helt an på omstendighetene.

Jeg må si at jeg ikke kan skjønne at man skal trenge flere uker sykemelding dersom man har en mor på 88 år som har sovnet inn stille og fredlig iløpet av natten, men jeg hadde helt klart skjønt at man kunne trengt en stund på å komme seg dersom man er 18-19 år og en av foreldrene dør veldig plutselig. Sjokket er større da, og det vil væe veldig mye mer å bearbeide.

Døden er jo en naturlig ting, og noe som man vet vil komme før eller siden. Det er omstedighetene rundt dødsfallet som eventuelt påvirker hvordan det opfattes. Jo yngre en person er når personen dør, jo værre er det.

[Gjest strykebrett]

Det er veldig forskjellig. Noen ganger er det jo ikke bare sorgen det dreier seg om, men også at de pårørende må ordne en masse praktiske ting rundt begravelse og rydde ut av dødsbo og slikt. Hvis du føler at det går an med sjefen din så kan du høre om du kan få velferdspermisjon hvis du syns det er bedre enn å være sykemeldt når du ikke er syk pr. def. For noen kan det også være bedre å komme seg på jobb heller enn å sitte inne å tenke på det som er trist, men det er veldig forskjellig fra person til person. Det er nok ingen fasit på det.

Jeg føler med deg, det må være grusomt å miste en av foreldrene sine

[AnonymBruker]

venninnen min mistet moren sin etter langtidssykeleie da hun var 18 år. Det gikk forferdelig hardt innpå henne, strøk i de fleste fag, og fallt i dype depresjoner. Hun brukte måneder på å komme til seg selv igjen, så det er individuellt.

[Skravla]

Mistet faren min for tre uker siden. Jeg var på jobb etter halvannen uke. Rett og slett for at jeg trengte å få rutiner inn i hverdagen igjen.

Du må selv føle på hvor lenge du trenger å være borte. Selv fikk jeg permisjon og mulighet til å ta "time-out" om jeg trenger det.

[Pusemamma]

Jeg ble sykemeldt 5 dager før min far døde, han hadde kreft og det gikk fort nedover. vi hadde begravelse 4 dager etter dødsfallet og jeg var borte en uke i tillegg etterpå. dette pga legen mente jeg trengte tid til og komme meg etter min fars hektiske sykdomsperiode. Tok vare på alle andre enn meg selv. Gikk på en veldig smell et par måneder etterpå. Det er nok veldig variert hvordan man takler et dødsfall. Men det var greit og komme tilbake til normal rutine til slutt.

[Gjest Okusan]

Faren min fikk hjerteinfarkt, helt overraskende på familien, og han døde tre uker senere. Han vare bare 52 år. Jeg gikk på jobb i mellomtiden, men fikk ikke spørsmål en gang på begravelsesdagen. "Da har du jo fri", var tankegangen i min jobb. Jeg har vel aldri skrevet under på fraværet en gang, det var så selvsagt.

Ren synsing om mine erfaringer: jeg tror jeg hadde fått mer fri dersom faren min lå på dødsleiet enn etter at han var død. Noe som forsåvidt er naturlig, fordi da har man kanskje noe å gjøre opp. Det har man jo ikke dersom vedkommende kolar vippen helt plutselig.

Så mitt innspill er at en dag eller to bare "forsvinner" dersom du har en grei arbeidsgiver, fordi tapet er så åpenlyst, men at det i de fleste tilfeller ikke er grunn til sykemelding. Foreldre dør, det er jo bare sånn det er.

[Gjest Mynona83]

Faren min fikk hjerteinfarkt, helt overraskende på familien, og han døde tre uker senere. Han vare bare 52 år. Jeg gikk på jobb i mellomtiden, men fikk ikke spørsmål en gang på begravelsesdagen. "Da har du jo fri", var tankegangen i min jobb. Jeg har vel aldri skrevet under på fraværet en gang, det var så selvsagt.

Det skulle bare mangle at du ikke ble trukket i lønn el på begravelsesdagen til din egen forelder.

[Arkana]

Jeg var borte fra jobb to uker etter at Pappa døde.

[Cata]

Sykemelding? Man har jo rett til permisjon ved begravelse, og ellers tar man vel ut ferie/avspasering hvis man har det? Min far døde like før jul i fjor og jeg tok da ut en uke ferie, 2 dager avspasering og fikk dessuten 3 dagers permisjon i forbindelse med begravelsen. Det må da sies at mine foreldre bor/bodde langt unna meg og jeg ville ikke at min mor skulle være alene i hhv. jule- og nyttårshelgen. I praksis var jeg altså på jobb igjen en uke etter begravelsen. (Men da hadde jeg også tatt alt av "restferie" samt mesteparten av utestående avspasering.)

Hadde foreldrene mine bodd nærmere ville jeg nok tatt en ukes ferie fra dødsfallet skjedde og til begravelsen var over (det blir en del telefoner og ting som skal ordnes i forbindelse med begravelser og det er ganske uforenlig med å være i jobb, særlig når dødsfallet skjer like før en høytid der alle kontorer er stengt. Hadde dødsfallet skjedd i en "vanlig uke" ville jeg nok tatt fri en dag eller to etter dødsfallet, samt dagen etter begravelsen og naturligvis selve begravelsesdagen.

[Vera Vinge]

Jeg må si at jeg ikke kan skjønne at man skal trenge flere uker sykemelding dersom man har en mor på 88 år som har sovnet inn stille og fredlig iløpet av natten, men jeg hadde helt klart skjønt at man kunne trengt en stund på å komme seg dersom man er 18-19 år og en av foreldrene dør veldig plutselig. Sjokket er større da, og det vil væe veldig mye mer å bearbeide.

Døden er jo en naturlig ting, og noe som man vet vil komme før eller siden. Det er omstedighetene rundt dødsfallet som eventuelt påvirker hvordan det opfattes. Jo yngre en person er når personen dør, jo værre er det.

Men det man får sykemelding for er jo hvordan man har det, ikke det at forelderen er død i seg selv. Og folk er veldig forskjellige. Om man f.eks. har slitt psykisk tidligere, har kompliserte familieforhold eller annet, kan det gjøre at man faller mer sammen enn om man i utgangspunktet har det bra meg seg selv, har et godt nettverk, hadde et godt og avklart forhold til den avdøde m.m. Så selv om jeg ser poenget ditt og at det er mer typisk at et sjokkdødsfall vil tas tyngre, vil jeg vokte meg vel for å mene for mye om hvem som "burde" ta tapet tyngst. Det handler mao. om mer enn kun omstendighetene, vil jeg si, i tillegg til at omstendigheter handler om mer enn alder og dødsårsak.

Til ts, så fins det vel ikke noe godt svar på dette, og hva kollegaene dine evt. måtte mene, burde du egentlig prøve å skyve til side, om du klarer. Vil uansett tro de fleste har forståelse for at man trenger tid på å komme seg etter et sånt tap. Det er også fastlegen din som bestemmer dette, og dere må komme fram til hva som er best for deg. Samtidig vil denne sorgen antakeligvis sitte lenge i, og det blir en vurderingssak hvor bra man skal ha det før man skal tilbake på jobb, altså kommer det nok til å kreve litt uansett hvor lenge man venter på å komme tilbake. Det er jo også et viktig moment, som noen over nevner, at det kan være fornuftig å ikke vente alt for lenge mtp. at det etter hvert kan være godt med den sosiale kontakten og rutinene jobben gir, framfor at man blir gående lenge hjemme alene for seg selv.

Endret 11. februar 2011 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mor på 75 nylig, og jeg fikk beskjed fra jobben at jeg måtte bare ta den tiden jeg trengte. Jeg var borte 4 dager + begravelsedagen+ dagen etter begravelsen.

Ei annen på min arbeidsplass mistet også sin mor nylig og hun var borte fra arbeid 2,5 uker sammenhengende.

Jeg tapte hverken lønn eller feriedager.

[Kokos]

Det er jo veldig individuelt hvordan man takler et dødsfall i nær familie, så det finnes ingen fasit. Jeg mener det både kommer an på omstendighetene rundt dødsfallet og ens egen livssituasjon i øyeblikket. Det kan være mange ting som spiller inn.

Jeg var faktisk sykemeldt pga besteforeldres død, men da hadde to av mine besteforeldre dødd med fire dagers mellomrom, og det var i tillegg ikke så lenge siden en annen person var blitt borte. Så min årsak var at det ble for mye for meg akkurat da.

Noen andre hadde sikkert vært på jobb i dagene mellom de to begravelsene og taklet det på en helt annen måte.

Edit: Signerer også det Vera Vinge har skrevet

Endret 11. februar 2011 av Kokos

[LukaFrost]

Hvor lang tid man trenger kommer jo an på omstendighetene rundt dødsfallet mm. Jeg har iallefall rett på tre dager fri ved dødsfall i nær familie. Hadde jeg hatt behov for mer ville jeg ha snakket med legen og bedt om sykemelding.

[Furstina]

Med mer än att dödsfallet hade varit väldigt dramatiskt och akut, med påföljande chock för den efterlevande hade jag nog sagt att en sykemeldning vid dödsfall låter konstigt.

Sjukanmäler man sig verkligen för sorg? Är man sjuk? Att ta sig fri från jobbet med avspatsering eller semester kan jag förstå men sjukanmälan är väl till för om man är sjuk?

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mor tidlig, hun døde en helg og jeg gikk på jobb mandagen som vanlig. Jobbet sammen med en som mistet søsteren sin samtidig og hun jobbet også som vanlig. Vi to hadde god trøst i hverandre, og jeg er faktisk glad at jeg hadde jobben å gå til den gangen. Er redd jeg hadde blitt enda mer overveldet av sorg om jeg skulle gå hjemme.

[Gjest Kevlarsjäl]

Dette er noe man tar og føler på i samråd med fastlegen sin, det kan man jo se utifra hvor varierte svarene i denne tråden er

Forøvrig tror jeg fastleger har et veldig sunt syn på dette med sykemelding i forhold til dødsfall. Jeg har aldri hørt om en fastlege som har sagt "nei, nå må du på jobb, to dager + begravelsesdagen er nok."

For, når et menneske vi står nær dør, opplever vi både sorg, sjokk og en slags krise. Og disse typer følelser kan ofe hindre oss fra å gjøre jobben vår, helt eller delvis.

Jeg har også hørt om at mange får "aktiv sykemelding" i slike situasjoner, og det tror jeg er veldig gunstig. I en aktiv sykemelding kommer man når man har overskudd, og går igjen når det blir vanskelig. Det er veldig fleksibelt, og gjør mye for mestringsfølelsen, samtidig som det tar hensyn til sykdom/sorgprossessen. Jeg har selv hatt aktiv sykemelding i en vanskelig periode, og det var rett og slett himmelsk!

[Gjest Kevlarsjäl]

Sjukanmäler man sig verkligen för sorg? Är man sjuk? Att ta sig fri från jobbet med avspatsering eller semester kan jag förstå men sjukanmälan är väl till för om man är sjuk?

Hvis sorgen er så stor at den hindrer en person fra å gjøre arbeid, vil jeg påstå at man er syk nok til å bli hjemme fra jobb med sykemelding, ja. Man er riktignok ikke syk, men man er ikke frisk nok til å gå på jobb og utføre arbeid med kvalitet.

Men å sykemelde seg fordi man er litt lei seg, det blir noe annet.. Husk at sorg er en veldig oppslukende følelse, som gjør at det er vanskelig å konsentrere seg!

[Gjest enois]

Da pappan min døde var jeg borte fra den dagen det skjedde og tilbake på jobb igjen dagen etter begravelsen, dvs det ble en liten uke.

Du får bare kjenne på hva som føles riktig for deg. Ingen andre her inne har fasitsvarer på dette