Sosial angst..?

[Gjest TS]

Lurer på om jeg bare er lite sosial, eller om jeg kanskje kan ha litt sosial angst..? Vet dere ikke kan gi meg et sikkert svar, men andres synspunkter og tanker pleier å være greit å få uansett.

- Jeg er livredd telefoner, og om jeg har mulighet, så svarer jeg ikke med mindre jeg vet hvem som ringer. Hater også å ringe folk selv, selv om jeg kjenner de litt fra før. Greier heller ikke ringe etter pizza, ringe legen, e.l.

- Jeg rødmer lett i sosiale situasjoner, og merker at alle ser på meg

- Enkelte dager nistirrer ALLE på meg. Har sjekket, og jeg har ikke en gigantisk kvise på nesen eller noe. Regner med det er psykisk..

- Skulle en gang få en pakke levert på døren, og måtte betale med kort. Skalv så på hånda at jeg ikke greide å pakke kortet inn i kortleseren, så postmannen måtte gjøre det for meg (!). Signaturen ble også ugjenkjennelig..

- En annen gang skulle et bud komme på døren med noe, og jeg sto opp klokken åtte for å være sikker på at jeg var våken når han skulle komme i elleve-tolv-tiden. Satt og ventet med hjertebank før han kom, og var skjelven da han dro.

- Vil absolutt ikke ha besøk av folk jeg ikke kjenner godt, SPESIELT ikke jenter, da jeg vet de legger merke til rot, støv, klær, sminke, mat, osv, osv., på andre måter enn de fleste gutter.

- Føler utdannelsen min er mindreverdig i forhold til alle andres utdannelser

- Føler meg mindreverdig i forhold til medstudenter (som studerer, fester, trener, osv. osv.)

- Greier ikke trene offentlig (hverken "jogge"/gå ute eller på treningssenter)

- Spør aldri om hjelp på butikker. Dersom jeg ikke finner det jeg skal ha, så bruker jeg noe tid på å se etter det selv, og om jeg ikke finner det, så drar jeg enten på en annen butikk for å se etter det, eller kommer tilbake en annen gang.. (Men jeg har spurt om hjelp på apoteket en gang..)

- Handler ikke klær i butikker pga. butikkansatte som skal "hjelpe" hele tiden

Osv., osv.. Ser jo selv av listen at det kanskje ikke ser noe bra ut. Men jeg snakker med folk på skolen, jeg sier hei til kassadama på matbutikken, jeg har tydeligvis blitt mindre sjenert mot damen som bor over oss, og jeg har holdt plakatforedrag alene foran en liten gruppe mennesker (2-4 personer) (dog ikke uten nøling og tørr munn, samt draing i klær o.l.), så jeg greier jo disse tingene. Jeg føler ikke noe behov for å være sosial og dra på fester eller ha besøk.. Jeg ønsker bare ikke å bli sett på som rar og dum hver gang folk møter meg/snakker med meg.

Skal nevnes at jeg åpenbart har elendig selvtillit og dårlige sosiale evner, det er jeg fullstendig klar over, og vet at det spiller inn på disse tingene jeg har nevnt.

Fritt fram å ikke svare eller lese alt. Innlegget ble litt lengre enn jeg hadde tenkt..

[mp84]

høres ut som du har litt sosial angst ja.. du burde vurdere å få hjelp. tankefelt terapi er veldig effektivt for sånt lykke til

[Gjest idakaroline]

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv ...

[Gjest Lebewesen93]

Oi, der var det masse jeg kjente meg igjen i. Jeg ville prøvd å fått en henvisning til psykolog, kanskje det hjelper? Om du ikke vil ringe til legen selv har du sikkert en venn eller et familiemedlem som kan hjelpe deg ?

En ting er sikkert hvertfall, ikke noe godt å ha det sånn. Er jo så masse en har lyst til å gjøre, men så klarer man bare ikke. Skulle ikke vært sånn!

[Gjest navnelapp]

Tankefeltterapi er juks og bedrag, og pengar ut av vindauga. Ein psykolog vil kunne hjelpe deg med strategiar for å kome ut av dette.

[Gjest Gjest]

Ja det høres slik ut, har hatt det noe slik selv også men har bedret meg (så det er håp). Oppsøke profesjonell hjelp er vel bra og det er ikke noe å skjemmes over, mange som strever med dette tror jeg.

Ellers så er det vel bra å melde seg på noe der en kan gjøre noe slags aktivitet og ikke bare skal sette seg ned og være sosiale.

Lykke til!

[Gjest Adera]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, eg har sosial angst og eg vil tru du har det også. Men det er hjelp å få Eg anbefaler at du går til legen og får henvisning til psykolog.

[HopelessFear]

Som å lese meg dette.

Jeg greier ikke å ta telefonen, uansett hvem som ringer. Unngår alltid sosiale sammenhenger, om jeg kan styre det. (f.eks. går ikke på butikken før det er NØD.) Holder meg unna folk fra klassen. Har ikke treningskort, rett og slett fordi det er for mange folk på treningssenteret. Føler meg alltid nervøs, har hjertebank og svetter skikkelig i hendene. Blir helt skjelven når jeg skal skrive under på noe. (Under at noen greier å lese det jeg skriver. Det fatter jeg ikke.) Mister bussbilletten om jeg går på overgang, rett og slett fordi jeg blir for nervøs og skjelven. (GUD PRISE ELEKTRONISK BUSSKORT MED OVERGANG!!!)

Sånn går nå dagan. Det er veldig slitsomt ja, men en kan få hjelp av å snakke med psykolog/psykiatriker.

[AnonymBruker]

Så er det det som ofte er det verste når man har det slik trådstarter tydeligvis har det - bare tanken på lege og slikt er sikkert jævlig TS?