Hvordan skal jeg klare å leve videre?

[Roxie-Malone]

Etter over 4 år forteller kjæresten min at han elsker ei annen jente, og det er slutt mellom oss.

Verden har rast i sammen for meg, hvordan skal jeg klare å komme meg videre, er helt knust.

[Tabris]

Du må ta en dag om gangen. Dvs, akkurat nå må du ta en time eller et minutt om gangen. Sakte, men sikkert vil hverdagen bli bedre. Men akkurat nå er ting bare jævlig, og det er helt greit.

igjen.

[frøken_øst]

Føler med deg, det er veldig vondt å oppleve, har skjedd meg også. Men du klarer å leve videre, selv om det ikke føles slik, og det er vanskelig å ta til seg råd av dette slaget så kort tid etter:) Den første tiden er jo gjerne helt overveldende, men man må gjennom den, kjærlighetssorg er jo nettopp en sorg, og det tar den tiden det tar. Ellers er det å ta en dag av gangen et godt råd hvis du klarer det, prøv å ikke ta innover deg hele livet med å tenke katastrofetanker om at du aldri finner noen andre ol., som man gjerne får rett etter et brudd. Prøv å legge en liten plan over hva du kan gjøre i nærmeste framtid, ting som du vet gjør deg godt, om det er å være med venner, hobbyer, hva som helst, det beste er å ikke isolere seg tror jeg, men finne en balanse mellom ro og aktivitet.

[Gjest Gjest]

De sier tiden leger alle sår, og det er sant. Er 7 mnd siden mitt vonde brudd nå. Jeg fikk sjokk og bare gråt den første mnd, men så går nå tiden og man blir sterkere. Har ikke funnet meg ny mann heller, orker ikke mer av de løgnerene der. Vil være alene resten av livet jeg, er helt ferdig med menn.

[Gjest Maya]

Det er lov å være lei seg. Selvsagt. Og det er naturlig å være lei seg og deppe en stund. Klag til vennene dine, finn deg en skulder å gråte på. Er de gode venner, tåler de det en stund. Men samtidig; det er viktig å ikke grave seg ned i tristheten. Da blir det bare vanskeligere og vanskeligere å komme opp igjen!

Føles det helt feil å løpe ut av døra og møte en haug med folk, så ta det gradvis. Møt noen få gode venner, eller bare se en film så får du distrahert hodet ditt litt. Hør på digg musikk, slapp av og tillatt deg selv å være trist en stund. Men prøv å tenke at verden er ikke over bare fordi en eller annen idiot ikke skjønner hvor bra du er, og trøst deg med at du kommer til å møte mange flere idioter som ikke skjønner det...!

Ved kjærlighetssorg er altså det første du må gjøre å ta tak i selvfølelsen din! Gjør det du kan for å bygge den opp igjen!

Aller viktigst: husk på at dette går over. Det gjør faktisk det! En eller annen gang tar sorgen slutt, og du kan tenke tilbake på forholdet og være glad for det du lærte av det og de opplevelsene og følelsene dere delte. Det finnes mange som vil ønske å være glad i deg og ta vare på deg! Som det sies: det er mange fisker i havet...

[Lady Stardust]

Først av alt;

Jeg har et tips som kanskje kan funke. Kanskje vanskelig i begynnelsen, men når du har blitt mer vandt med din nye situasjon vil det kanskje gå bedre.

Sett av tidspunkt til å være trist. Si til deg selv "Nå skal jeg bruke ti minutter/en halvtime/en time til å tenke på hvor trist det er, gråte og ha det jævlig." Da kan du tenke så negativt du bare vil, gråte til du er tom for tårer.

Men når tiden du har satt av er ferdig, finner du på noe spesielt, se en film, vær med venner, ta oppvasken, what ever. Da skal du ikke lenger fokusere på han, bare deg selv, og hvordan du kan ha det bra. Dette kan gjøres hvor ofte eller sjeldent du ønsker, poenget her er at du har KONTROLL. Det er ikke kjærlighetssorgen og de triste følelsene som styrer deg, det er du som styrer de, og det er du som bestemmer når du skal gi de tid.

Dette kan også gjøres motsatt. Om du kjenner at du begynner å tenke på det triste, blir lei deg, osv, kan du si "Nei, nå skal jeg først bli ferdig med det jeg driver med, se en halvtime TV, ta en kaffe med noen, etc, og SÅ kan jeg tenke på det triste i ti minutter/halvtime.." Igjen får DU kontrollen.

Som sagt kan dette være vanskelig i begynnelsen, når alt er veldig overveldende. Men om du øver vil du bli flinkere, og forhåpentligvis vil du gi de negative tankene mindre og mindre tid.

Dette er en metode jeg først fikk av psykologen min for å hjelpe meg til å overvinne angsten, men som senere har hjulpet meg i flere perioder hvor jeg har gått på en smell. Det er iallefall verdt å teste ut, om du vil gi det et forsøk.

Endret 10. februar 2011 av Lady Stardust

[Cata]

Sier meg enig med Tabris: ta et minutt ad gangen. Tillat deg selv å sørge og har du gode venner som tåler litt "syting" så er tiden for å bruke dem nå. Hvis du ikke føler for det, så ikke kast deg ut i noe voldsomt sosialt liv bare fordi du "må", men prøv å holde fast i rutinene i form av skole/jobb og andre hverdagsaktiviteter. Den første tiden er det bare å sette en fot foran den andre og holde det gående. Klarer du å komme deg ut og trimme litt, så er det bra.

Etterhvert vil du merke at tristheten begynner å slippe taket, men det kan ta laaaang tid. Før eller senere vil du oppdage at det faktisk er en helt OK verden der ute selv om "han" ikke lenger er en del av din verden og når det skjer, tror jeg du kan regne deg som "frisk" igjen.

Det føles ikke sånn nå, men det vil gå over etterhvert. Helt sikkert!

[Frøken Smilla]

Huff, det er ikke noe godt når det står på! Trøsten er, om enn mager akkurat nå, at man kommer styrket ut av det. Mine tips er å holde deg i fysisk aktivitet. Ikke synk inn i en tilstand der du bare visner hen, fysisk og mentalt. Gå turer i frisk luft, ha gode venner og/eller familie rundt deg. Og la deg selv kjenne på følelsene, men ikke tillat deg å dyrke sorgen. Javisst, det gjør vondt nå, og i den første fasen er det viktig å la seg selv få sørge. Men når det første sjokket har lagt seg, så fortell deg selv at du skal og kan reise deg igjen. Å dyrke sorgen er i mange tilfeller ensbetydene med å bli bitter, og det er ikke bra for noen.

[Roxie-Malone]

Dette er så vondt...

Føler meg rett og slett veldig syk, det verker i hele kroppen. Vet ikke hva jeg skal gjøre, klarer ikke å konsentrere meg om noe som helst. Jeg har hatt tv på i hele dag men klarer ikke å tenke på noe annet enn ham.

Han kommer i morgen for å hente ting som er sine, levere nøkkelen tilbake (han hadde nøkkel til leiligheten min) og få snakket ut. Jeg gruer meg allerede til han må gå igjen.

Vi hadde det perfekt i går, vi koste oss og lo som aldri før, og det var ekte. Hvordan kan det skifte så fort

[Gjest juppi]

Etter over 4 år forteller kjæresten min at han elsker ei annen jente, og det er slutt mellom oss.

Verden har rast i sammen for meg, hvordan skal jeg klare å komme meg videre, er helt knust.

Hei du, stakkar deg, ja vi er maaaange i samme båt, har vært jeg ....når jeg ser tilbake nå, har jeg lært u t r o l i g mye om meg selv, og om forhold. Slapp HELT av, om et års tid vil du ha n u l l følelser for han. Det er faktisk sant, og det er enda godt !!!! Fins tusen andre, tro meg, det gjør det virkelig. Den dagen du er dødsforelsket igjen, vil du takke meg for disse ord, og skjønne....og d a er det godt å leve, da !! Ingen unngår kjærlighetssorg, nesten...slik er livet, dette går så fint, kjære deg, tro meg !! Du har mange gode år med kanskje stormende lykkefølelser. Slapp av nå, plei deg selv, kos deg innimellom med ting og tang du liker, men ikke grav deg ned. : ikke gi opp, det er det viktigste.

[Gjest Gjest]

ja man skal gi seg rom til å sørge og være lei seg. det er en del av prossessen. det finnes ingen snarveier ut av sorg. man må gå igjennom den med tårer,sinne,frustrasjon og alt som hører med

[Gjest Marielle]

Hvordan har du det nå, ts? har ting årdnet seg, eller er det fortsatt åver?

Elsker er et ganske sterkt ord. Etter fire år kan han elske en annen? Litt ekkelt.