jeg misliker

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker venninna mi alt godt, og selv om hun har valgt en dust, så håper jeg at det endelig skal ordne seg for henne.

Jeg har ikke sagt til henne hva jeg egentlig mener om ham, bare kommentert hvis hun har fortalt noe, enten trist eller noe positivt, alt ettersom.

Jeg har en del å gjøre med denne mannen på privaten via en felles interesse, og sannheten er at jeg synes han er en helvetes stor tosk. Egoistisk, hensynsløs, null empati, sykt oppmerksomhetsbehov for å nevne noe.

Så til problemet. Jeg er så redd for å glippe ut noe dritt når jeg og venninna møtes, jeg må virkelig holde meg på matta. Og til helgen skal vi på en fest sammen, og av fulle folk hører du mye osv..

Hun vet han er elsket og hatet, så det kommer evt ikke som en bombe, tror jeg.

Men jeg er vel ikke den eneste med denne problemstillingen. Hva gjør dere andre, folkens? Forteller eller holder kjeft?

[AnonymBruker]

Så lenge de to har det bra sammen ser jeg ingen grunn til å si noe. Jeg er sammen med en vanskelig mann, som det er lett å oppfatte som arrogant og andre ufine ting, men jeg er sammen med den nydelige mannen han er på privaten. Det hadde med andre ord ikke overrasket meg om noen mislikte min kjære, men det er jeg som kjenner kjernen i ham og det er det som teller i forholdet vårt.

[Gjest MrsTux]

Har holdt kjeft. Ikke min sak, dessuten hadde hun vel neppe dumpet ham likevel. Noen gang sier forresten taushet mer enn ord. Men jeg har selvfølgelig støttet venninnene mine, når de har kommet med betroelser om fæle ting typen har gjort.

[Gjest Gjest]

Ja, da fortsetter jeg "spillet" mitt. Jeg har også tenkt at han sikkert er en helt annen type på privaten, men nå viser det seg at han er den samme fjotten på hjemmebane.

Uansett, de blir nok sammen en stund, så det er bare å bite tennene sammen. (Han har behandlet meg dårlig, men jeg har heldigvis andre å tømme meg til ang det.)

[Gjest Mahareth]

Om venninnen din spør deg bør du være ærlig. Hvis ikke har det lite for seg å si noe.

[Golde]

Jeg har også en venninne med en mann jeg ikke har mye til overs for. Holder munnen min lukket om det, i alle fall til venninnen min som er gift med denne mannen. For selv hadde jeg overhodet ikke likt det om noen av mine venninner hadde sagt noe nedsettende om min samboer. Dog har jeg, etter å ha tidd lenge, forsiktig sondert terrenget hos en felles venninne, og fant ut at vi følte det samme. Det føltes godt å lufte "problemet", og jeg føler ikke lenger noe behov for å si noe til min venninne.