Venner som IKKE kjenner grenser

[AnonymBruker]

Jeg har et par venner som ofte invanderer mitt personlige space.. De kan komme uanmeldt besøk, bare gå rett inn uten å banke på. De kan finne på å planlegge kvelder for oss, høre på min mening om det hele, overkjøre den og holde på som de vil. Feks vi avtaler at vi skal ut på byen, jeg kommer festkledd til møtestedet, så ender kvelden på kinaresturanten fordi de bare ikke var i festhumør. De spør meg om veldig personlige ting..

Det som er at de inviterer meg til å bryte alle grenser hos seg selv også, virker det som. De ber meg gå inn uten å banke på, overraske dem og lignende, men det gjør jeg selvsagt ikke. Det kan virke litt som at når de mener jeg kan det hos dem, kan de ta seg til rette her.

Må også sies at dette er folk som er ømfintelige og kan begynne å grine av litt irettsetting.. Hvordan skal jeg gjøre dette her, det går jo ikke lenger at de tar "eierskap" på meg..

[AnonymBruker]

Og ja, vi er alle over 20 år gamle, om det skulle være noe spørsmål om det..

[Neket]

Begynne med å låse døren, om ikke annet?

[AnonymBruker]

Hvis du ikke sier hvor grensen er, hvordan skal de vite hvor den er? Lås døren, si fra når du ikke vil snakke om noe og en gang i blant si fra at nei når gjør vi som planlagt.

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvis du ikke sier hvor grensen er, hvordan skal de vite hvor den er? Lås døren, si fra når du ikke vil snakke om noe og en gang i blant si fra at nei når gjør vi som planlagt.

Støtter denne fult og helt! Si ifra, klart og tydelig når de krysser grensene dine, og gi faen i om de begynner å grine. Litt grining har da aldri skadet noen, spesielt ikke hvis det kan skape en løsning på et problem.

Og det første jeg tenkte var "å herregud, ikke la disse menneskene bli forlover i noens bryllup", ser for meg at det kunne blitt en katastrofe.

[MissStiles]

Da hadde jeg absolutt sagt ifra. Hvordan skal de vite hvor grensen din går når du ikke sier noe til dem. Jeg klarer ikke sånne folk. Vennskap handler om gjensidig kontakt og kommunikasjon. Så bare si det som det er til dem.

[Jade]

Lås døren, som de andre sier. Klager de på det, så si at du liker privatliv, og ikke orker å gå rundt og være redd for at det plutselig står noen i stuen. Uansett hvor glad du er i vedkommende.

Prøv å forklare dem (bestemt men hyggelig), at folk har forskjellige grenser når det gjelder privatliv. Det er hyggelig at de ønsker at du skal kunne gå rett inn hos dere, men at du ønsker at de ringer på hos deg. Gjerne ringer på forhånd for å høre om det passer.

[AnonymBruker]

Og det første jeg tenkte var "å herregud, ikke la disse menneskene bli forlover i noens bryllup", ser for meg at det kunne blitt en katastrofe.

Jeg må bare kommentere denne, artig at du skulle si det, for hun er nemlig forlover i et bryllup som holder på å gå rett vest. Bruden er en surr, og det er forloveren også. Kjolen planlegges å finnes uken bryllupet er, og bryllupet er i Irland nå til våren. Ingenting er spesielt planlagt for "det er god tid enda". De blir ikke forlovere hos meg dersom det noen gang blir aktuelt!

Dere har helt rett! Jeg må bare stramme meg opp, låse døren, si i fra at jeg er en veldig privat person og at jeg liker ikke intime spørsmål om mine vedkommende. Det går an å være venner uten å invandere hverandres indre privatliv, og det må de også skjønne. Jeg er på et punkt at jeg tenker "skjønn det, eller gå".

Takk for litt dytt og spark i rygg og ræv!

[Lissi]

Jeg har et par venner som ofte invanderer mitt personlige space.. De kan komme uanmeldt besøk, bare gå rett inn uten å banke på. De kan finne på å planlegge kvelder for oss, høre på min mening om det hele, overkjøre den og holde på som de vil. Feks vi avtaler at vi skal ut på byen, jeg kommer festkledd til møtestedet, så ender kvelden på kinaresturanten fordi de bare ikke var i festhumør. De spør meg om veldig personlige ting..

Det som er at de inviterer meg til å bryte alle grenser hos seg selv også, virker det som. De ber meg gå inn uten å banke på, overraske dem og lignende, men det gjør jeg selvsagt ikke. Det kan virke litt som at når de mener jeg kan det hos dem, kan de ta seg til rette her.

Må også sies at dette er folk som er ømfintelige og kan begynne å grine av litt irettsetting.. Hvordan skal jeg gjøre dette her, det går jo ikke lenger at de tar "eierskap" på meg..

Hva med ei eks venninne/bekjent av meg (møtt henne 5-6 ganger)... hun tok med en fyr hjem til meg og knullet han høylydt på badet, og var på tur inn på mitt soverom for å fortsette morroa da jeg stoppet henne.

Neste morgen da jeg stod opp satt hun ved pcen min, alt jeg hadde av mailer og facebook var innlogget og hun tok seg til rette uten å spørre.

Da hun handlet seg masse øl og potetgull stappet hun bæreposen i armene mine for at jeg skulle bære den! (den fikk hun tilbake)

Så la hun ann på min venninnes ektemann, dro han hjem i mitt hus og hadde nesten sex i gangen min.

Vi har absolutt INGEN kontakt lenger, og gud det er deilig å få slike folk ut av livet!

Det jeg prøver å si, de vennene du må lære opp i vanlig folkeskikk er faktisk ikke verdt bryet. Klarte de ikke lære det de første 20-30 årene av livet så tror jeg ikke du klarer det heller

[AnonymBruker]

Hva med ei eks venninne/bekjent av meg (møtt henne 5-6 ganger)... hun tok med en fyr hjem til meg og knullet han høylydt på badet, og var på tur inn på mitt soverom for å fortsette morroa da jeg stoppet henne.

Neste morgen da jeg stod opp satt hun ved pcen min, alt jeg hadde av mailer og facebook var innlogget og hun tok seg til rette uten å spørre.

Da hun handlet seg masse øl og potetgull stappet hun bæreposen i armene mine for at jeg skulle bære den! (den fikk hun tilbake)

Så la hun ann på min venninnes ektemann, dro han hjem i mitt hus og hadde nesten sex i gangen min.

Vi har absolutt INGEN kontakt lenger, og gud det er deilig å få slike folk ut av livet!

Det jeg prøver å si, de vennene du må lære opp i vanlig folkeskikk er faktisk ikke verdt bryet. Klarte de ikke lære det de første 20-30 årene av livet så tror jeg ikke du klarer det heller

Virkelig, jeg har ikke ord.. Der var det ingenting å hente for deg!

[Lissi]

Virkelig, jeg har ikke ord.. Der var det ingenting å hente for deg!

Virkelig sjokkert selv at det går ann! Jeg skrev en mail til henne da jeg avsluttet "venneskapet", og jeg fikk en lang mail uten snev av selvinnsikt tilbake.

Dette var i mai i fjor å nå fikk jeg en mail fra henne, hun er tydeligvis venneløs og desperat.

Jeg svarte ikke! Er ikke så desperat etter venner at jeg trenger sånne