Har du planer om å gifte deg?

[Gjest döderlein]

Dere som enda ikke har giftet dere:

Har du planer om å gifte deg?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg har tenkt litt på det etter å ha snakket med venninner. De fleste ser ingen vits i å gifte seg. Tror dere det kan være en virkning av at de fleste på min alder er en del av ungene til "skilsmisse-generasjonen"? De fleste sier jo at de ikke ser noen vits i det, og det er jeg enig i. For meg selv synes jeg det kan bli litt skummelt å skulle være helt i sentrum, haha.

Sååå... noen meninger?

[Tears.of.the.Sun]

Før jeg møtte kjæresten så tenkte jeg at jeg aldri skulle gifte meg. Mest fordi at jeg ikke er personen som har det enkelt med å leve tett inntil andre personer, men også fordi at jeg vet at 50% av ekteskapene blir oppløst og ofte på en svært negativ, grusom måte med fordeling av verdier og goder samt mye mere styr. Etter jeg møtte kjæresten og hadde vært sammen med han en god stund så begynte synspunktet mitt å forandre seg litt. Jeg gikk sakte og sikkert fra "nei" til "kanskje".

I dag er jeg helt sikker på at jeg en gang i fremtiden vil gifte meg, og helst med kjæresten. Jeg har sett fordelene og godene med å være i et fast forhold til èn person. Jeg skjønner litt mer av hvorfor folk gifter seg nå til dags, noe som jeg måtte oppleve selv før jeg skjønte det. Jeg driter i om 50% av ekteskapene går fra hverandre. Jeg tror ikke ekteskap alene er årsaken til at man gjør det slutt. Ekteskap for meg er ikke hellig, og skulle det en gang ta slutt er ikke det verdens undergang. Jeg ønsker selvsagt ikke gifte meg mer enn èn gang, så jeg ville nok vært ganske sikker før jeg evt. hoppet inn i en sånn situasjon

[Betty2]

Jeg har veldig lyst å gifte meg, gjerne ikke med det første, men en dag.

Det har nok litt med denne eventyr fantasien, spesiel kjole, oppstasing og en dag for gode minner, mat og prat. fine spesielle bilder og en dag som liksom bare er dedikert for meg og min kjære.

også er det nok litt kultur avhengi, i min krets har allerede en del forlovet/giftet seg. men det er ingen som ville stt ned på noen om de lot være. Har jo selvfølgelig i bakhode at skilsmissen ligger høyt på stattestikken, og har i grunn ikke så lyst til å bli en del av den.

men et bryllup hadde vært fint, trenger ikke å være stort og fancy, men et lite koselig med de nærmeste.

har også hørt noe om at de som gifter seg fpr skatte lette, men det har jeg ikke sjekket opp i selv, så vet ikke om det stemmer.

[AnonymBruker]

Dere som enda ikke har giftet dere:

Har du planer om å gifte deg?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg har tenkt litt på det etter å ha snakket med venninner. De fleste ser ingen vits i å gifte seg. Tror dere det kan være en virkning av at de fleste på min alder er en del av ungene til "skilsmisse-generasjonen"? De fleste sier jo at de ikke ser noen vits i det, og det er jeg enig i. For meg selv synes jeg det kan bli litt skummelt å skulle være helt i sentrum, haha.

Sååå... noen meninger?

Hvem tilhører skilsmisse-generasjonen? Er det oss som er født på 50 - 60 tallet, eller yngre/ eldre?

[Jaenelle]

Vil så absolutt gifte meg ja (en gang i fremtiden)

For meg handler det både om det romantiske med å love å være sammen med 1 person resten av livet (bare se på hvor søte gamle par kan være ), men også om rettigheter som f.eks at dersom min ektemann dør i en ulykke, så må man ikke begynne å stresse med rettigheter til huset osv.

Må ærlig si at jeg ikke helt skjønner meg på de som ikke ønsker å gifte seg, men vil ha barn. Jeg tenker at det å gifte seg med noen går det faktisk an å annullere/ta ut skilsmisse og så aldri se vedkommende igjen, men den personen du får et barn med MÅ du (i de fleste tilfeller) ha kontakt med for resten av ditt liv.

[Hotbots]

Det reagerer jeg også på. Det virker som om folk tar så lett på det å få barn, mens å gifte seg er noe de ikke kan gjøre før de er -helt sikre-.. Nå snakker jeg om venner og bekjente, vet at det selvfølgelig ikke er alle som tenker slik.

For meg virker dette ganske omvendt.. Jeg mener ikke at man må være gift for å få barn med hverandre, men at det å få barn er en mye større beslutning og forandrer livet på en helt annen måte enn det å gifte seg.

Er det det at folk er så livredde for å skille seg?

[Anglofil]

Jeg er ikke redd for å gifte meg, og skal selv gifte meg til sommeren (jeg er 24, han 26). Jeg opplever heller ikke at mine venninner er redde for å gifte seg, å f.eks få barn er mine øyne et enda større ansvar i såmåte. At man ikke vil gifte seg er helt greit, men å begrunne det med at det er et slikt stort ansvar blir for meg litt rart, spesielt om man ønsker seg barn. Forøvrig har verken samboer eller jeg skilte foreldre, så jeg vet ikke hvordan det er å være skillsmissebarn uansett.

Mvh Yvonne

Endret 9. februar 2011 av Yvonne

[Cordelia]

Vil gifte meg en dag ja, hvis jeg finner den rette.Er liksom det neste logiske for meg hvis en ønsker å være sammen i fremtiden. Orker ikke den der store versonen med 200 gjester og bløtkakekjole, så det blir nok i tilfelle en liten og intim affære. Synes liksom det ofte virker som det egentlige fokuset har en tendens til å forsvinne hvis det blir for mye staffasje. Greit å kunne holde fokuset på den du har foran del, og ikke om blomstene er stilt opp feil.

Blir jo selfølgelig påvirket av alle skilsmissen rundt omring. En ønsker jo at det skal vare, så det må jo og være en person du orker i lengden da:sjenert:

Personlig så må det nok være en som jeg ikke dør av kjedsomhet ved å være sammen med, ikke at jeg forventer og bli underholdt heller, men det har jo litt med personkjemi og sånn. Nei, det må nok være en veldig spesiell person(som holder ut med meg hoho).

Får litt angst av tanken på og gå nedover en midtgang med alle stirrende på

Endret 9. februar 2011 av Cordelia

[AnonymBruker]

Jeg, som har foreldre som er lykkelig gift, vil gjerne gifte meg. Min kjære opplevde to skilsmisser før han ble myndig og er ikke fullt så keen, naturlig nok.

[babord]

Jeg ser ikke helt hvordan en skilmisse er verre en et samlivsbrudd uten at det har vært ekteskap inne i bildet? (Dersom man har vært sammen i mange år, har barn og felleseie)

Jeg vil gifte meg dels på grunn av juridiske finurligheter, dels for å ha en kjempefest med venner og familie, og dels for å markere den endelige avgjørelsen om å være sammen for resten av livet.

For meg innebærer det å være gift å kjempe litt mer for forholdet, ikke gi opp når det ikke er fint. Barn gir selvsagt den samme forpliktelsen bare i større grad.

I et samboerskap uten barn føler jeg at man ikke har forpliktet seg på samme måte til å holde sammen gjennom onde dager.

Dersom man ønsker det går det selvsagt an å love dette utenom en ekteskapsseremoni og ordne det juridiske på andre måter(testamente osv). Eller bare å ikke love å holde sammen for alltid, dersom man ikke mener det er viktig.

[MissStiles]

Jeg har lyst til å gifte meg. En vakker dag. Men jeg merker mer og mer at det ikke er sånn superviktig for meg. Å gifte meg. Selvfølgelig så har jeg lyst på kjæreste, samboer osv. Og ikke minst, en familie. Men å gifte seg er ikke noe jeg absolutt MÅ gjøre, føler jeg. Flere venninner som har giftet seg det siste året. Utrolig koselig! Men av og til så ser jeg på andre som er gift og tenker NEI. Spesielt hvis de ikke har det sånn veldig bra sammen. Men det er bare noen tanker jeg går rundt med.

[asterix]

Blant de som bare er samboere er det jo langt flere samlivsbrudd enn blant gifte, så det å la være å gifte seg fordi man er redd for skilsmisse er jo rett og slett ulogisk.

[Violet Hill]

Jeg har aldri hatt noe ønske om å gifte meg, men har alltid sett for meg å dele livet med en og samme person, og det blir jo kanskje det samme? De som mener at det ikke er noe vits i å gifte seg, må jo da mene at de ikke kan se for seg å være sammen med samme person resten av livet?

[Gjest Uglefot]

Har ingen planer om å gifte meg. Har funnet Han,man har ingen planer om bryllup.

Jeg ser ikke helt vitsen. For å "ha papirene i orden",så ser jeg kanskje litt mening med det,etter at man har fått hus og barn.

Tror bruddstatistikken hadde vært høy uansett om folk gifter seg eller ikke. Tror ikke par kjemper for forholdet sitt på samme måte som før. Pluss at terskelen for flørting og "by seg frem" er lav hos mange. Folk har nesten ingen prinsipper lengre.

Ordet bryllup idag er forbundet med blomsteroppsatser,fine invitasjoner,fancy kjole,lokale,mat,alkohol og fotografering. Virker som om det er litt glemt hvorfor man eventuelt gifter seg. Det er liksom denne ene dagen som er i sentrum og ikke alle dagene etterpå (hverdagen).

[2ne2]

Har du planer om å gifte deg? Har alltid sett for meg ett bryllup, men ettersom årene går så mister jeg mer og mer lysten.

Hvorfor/hvorfor ikke? Det er bare ikke helt meg. Jeg har samboer og er ganske sikker på at det kommer til å bli oss to. Men jeg har mistet litt smaken på det. Jeg har 4 venninner som gifter seg ila 2011-2013 hvor alt skal være så forbanna fint, flott og dyrt. Blir nesten litt småkvalm, da det virker som at det er mer status rundt bryllupet deres enn hva de egentlig gifter seg for i første omgang. Sikkert veldig sært av meg, men..

Foreldrene mine derimot er heller ikke gift, men de tenker på å gjøre det bare de to, mest for praktiske årsaker fordi de eier hytte, hus, båt og biler.

Kanskje jeg også gjør det av de grunnene en dag. Men jeg kommer uansett ALDRI til å ha en sermoni til 200 000 med 100 gjester

[Sushi]

Jeg skal gifte meg, men har ikke lyst å ha noe bryllup. Vi kommer nok til å gjøre det av praktiske årsaker nå som vi snart får barn - vi vil arve hverandre og være hverandres nærmeste pårørende. I det øyeblikket vi får barn er vi uansett forpliktet til hverandre resten av livet, så jeg ser ikke at et signert ark gjør noe fra eller til, bortsett fra at det er veldig greit hvis noe skulle skje med en av oss.

[AnonymBruker]

Har du planer om å gifte deg? Har alltid sett for meg ett bryllup, men ettersom årene går så mister jeg mer og mer lysten.

Jeg har 4 venninner som gifter seg ila 2011-2013 hvor alt skal være så forbanna fint, flott og dyrt. Blir nesten litt småkvalm, da det virker som at det er mer status rundt bryllupet deres enn hva de egentlig gifter seg for i første omgang. Sikkert veldig sært av meg, men..

Kanskje jeg også gjør det av de grunnene en dag. Men jeg kommer uansett ALDRI til å ha en sermoni til 200 000 med 100 gjester

Jeg er enig i at det virker ganske meningsløst med slike bryllup som mange har for tiden.. Jeg ser på et bryllup først og frem som det det er, en seremoni og kanskje feiring av at man har bestemt seg for å være sammen resten av livet. Men å ta opp lån, invitere hundrevis av gjester pluss to års planlegging av en dag virker forferdelig unødvendig og slitsomt spør du meg..

Ofte lever jo de som skal gifte seg i et helvete når det er tid for "den siste innspurten" pga krangling og irritasjon over detaljer som at blomstene ikke har riktig rosa sjattering..Det hadde jeg aldri orket.

Jeg giftet meg når jeg var 20, da på tinghuset (eller hva det heter hehe) Vi bare skrev under noen papirer og gikk på en bar med venner etterpå:)Kunne ikke tenkt meg noen bedre måte

Har selvfølgelig full forståelse for folk som ønsker å gjøre det litt mer spesielt, men jeg skjønner bare ikke hvorfor alt må være så utrolig PERFEKT ned til hver minste detalj!

Beklager, dette ble veldig OT, sorry trådstarter

[Gjest Uglefot]

Jeg har aldri hatt noe ønske om å gifte meg, men har alltid sett for meg å dele livet med en og samme person, og det blir jo kanskje det samme? De som mener at det ikke er noe vits i å gifte seg, må jo da mene at de ikke kan se for seg å være sammen med samme person resten av livet?

I mitt tilfelle så stemmer ikke dette i det hele tatt. Gir det noe mer verdi å si ja foran prest/byfogd enn om man bare hvisker stille til hverandre at det er deg jeg vil ha? For min del så er det ikke så viktig å bekrefte mitt ja ovenfor omverden,det er ikke dem jeg skal forplikte meg til uansett. Så lenge Han vet det så er jeg fornøyd.

[Envy]

Jeg har alltid hatt prinsessbryllup drømmen, og den er ikke blitt noe mindre etter at jeg kom inn i dette gode, stabile forholdet jeg og sambo har. Jeg ser på det som en forpliktelse større enn samboerskap, da har man det liksom på papiret. Jeg håper virkelig at vi gifter oss snart, jeg vil ha den tilknytningen til han, kunne si at han er mannen min

Også er jeg litt gammeldags, så jeg synes det a4 livet er veldig forlokkende, og da hører liksom den ringen med

[Gjest Fikira]

Jeg er likegyldig til giftemål. Betyr ingenting.

Men så har jeg en mann som har lyst å gifte seg..så får vel gjøre det da.