Monsteret fra fortiden

[AnonymBruker]

Så har monsteret fra fortiden dukket opp igjen.

Giftet meg i ung alder med en alkoholisert psykopat. Skilte meg etter kort tids ekteskap, å det tok meg mange år å få han på avstand da han brukte flere år på å trakasere meg.

Hans X og jeg fant hverandre og ble gode venner, å vi har holdt sammen i alle disse årene. Vi snakker om noenogtjueår.

Vi opplevde begge både seksuelle, psykiske og fysiske overgrep når vi hver for oss levde med denne mannen. Det som har reddet oss i disse årene er at vi har hatt hverandre og betro oss til. Vi opplevde mange ekstreme ting som vi ikke har kunnet snakke med andre om da vi ikke ville bli trodd.

I denne tiden så har monsteret dukket opp i form av kontakt enten med meg eller hans X. Dette har ofte ført til at vi har følt uro og redsel, men heldigvis har vi hatt hverandre. Vi har kunnet snakke sammen uten redsel for ikke å bli trodd eller skam for det vi har opplevd da vi selv har vært igjennom omtrent det samme.

Her om dagen fikk jeg beskjed om at monsteret er alvorlig syk og at han sannsynligvis ikke vil overleve. Jeg må innrømme at dette var en lettelse for både hans X og meg. Kanskje vi kan begynne å leve et normalt liv uten denne redselen og uroen som innimellom dukker opp.

Vil igrunnen ikke så mye med dette innlegget annet enn å få tømt meg litt. Samtidig vil jeg si at jeg blir så lei meg når jeg ser andre i samme situasjon her på forumet som lurer på hva de skal gjøre. De skal selvsagt komme seg unna. Man kan ikke endre en psykopat med omsorg og kjærlighet. Det eneste man oppnår er å få dype sår selv som tar årevis å reparere.

Det er ikke alle som er like heldige som hans X og jeg som har hverandre. Setter utrolig pris på hans X som er min beste venninde og fortrolige.

Takk for at du tok deg tid til å lese.

[Gjest Gjest]

Jeg har bare en ting å si og det er kom deg vekk fra denne mannen før han ødelegger deg fullstendig. Pakk sakene IDAG. Nei, ikke imorgen, men IDAG!!

[AnonymBruker]

Jeg har bare en ting å si og det er kom deg vekk fra denne mannen før han ødelegger deg fullstendig. Pakk sakene IDAG. Nei, ikke imorgen, men IDAG!!

ts her.

Jeg kom meg bort fra denne mannen for noenogtjueår siden. Men sårene tar tid å lege i tillegg til at de blir åpnet når han til tider dukker opp igjen enten hos meg eller hans X.

[Sulosi]

Vil bare si takk for at du deler historien din

[DiorCherie]

Kjempefint at du deler dette, takk!:-)

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg skjønner godt den lettelsen du føler over at han kanskje snart er borte- for godt. Jeg levde med en psykopat som mishandlet meg på deg groveste både fysisk og psykisk, og selv om det er over 20 år siden nå, så kjenner jeg enda frykten for han. Det siste han sa til meg etter rettsaken (han ble dømt til fenglsel), var: "Jeg skal finne deg og drepe deg uansett hvor lang tid det måtte ta meg."

Jeg har måttet flytte langt avgårde, men kjenner meg aldri trygg. Det støkker i meg hver gang jeg ser noen som ligner på han. Hjertet hamrer avgårde og jeg får panikkangst. Alene ute tør jeg aldri å gå. Jeg kommer til å leve med denne angsten resten av mitt liv, eller (forhåpentligvis) til han er borte fra denne jorden.

[Gjest Adera]

Jeg har bare en ting å si og det er kom deg vekk fra denne mannen før han ødelegger deg fullstendig. Pakk sakene IDAG. Nei, ikke imorgen, men IDAG!!

Kan være greit å faktisk lese innlegget

TS, takk for at du deler.

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg skjønner godt den lettelsen du føler over at han kanskje snart er borte- for godt. Jeg levde med en psykopat som mishandlet meg på deg groveste både fysisk og psykisk, og selv om det er over 20 år siden nå, så kjenner jeg enda frykten for han. Det siste han sa til meg etter rettsaken (han ble dømt til fenglsel), var: "Jeg skal finne deg og drepe deg uansett hvor lang tid det måtte ta meg."

Jeg har måttet flytte langt avgårde, men kjenner meg aldri trygg. Det støkker i meg hver gang jeg ser noen som ligner på han. Hjertet hamrer avgårde og jeg får panikkangst. Alene ute tør jeg aldri å gå. Jeg kommer til å leve med denne angsten resten av mitt liv, eller (forhåpentligvis) til han er borte fra denne jorden.

ts.

Så leit å lese

Det er så synd at man skal være nødt til å leve med redsel og angst for hva X'en kan finne på i mange år. Det gjør noe med en.

Selv om det er fælt å si, må jeg bare innrømme at det skal bli en lettelse når min X er borte for alltid, å jeg har forståelse for at det ville være en lettelse for deg. Tenk bare det å kunne gå utenfor døren uten å hele tiden må ha øyne i nakken.

Jeg prøver å svare på tråder om de som har vært så uheldig å rote seg borti en psykopat å fortelle litt om min erfaring i håp om at andre kanskje kan ta det til seg å skjønne at et slikt forhold vil gjøre mer skade enn hygge. Jeg skjønner selvsagt at det kan være vanskelig å høre om andres erfaringer, jeg skjønte jo ikke selv hvor ødeleggende mitt forhold var når venner og familie advarte meg.

Man skal selvsagt ikke sette mennesker i bås, men jeg har til dags dato enda ikke hørt om et lykkelig utfall i et forhold med en psykopat. Grunnen er no at for at psykopater skal kunne fungere med andre mennesker er at de MÅ ha profesjonell hjelp, men det ser de ikke selv.

[AnonymBruker]

Grunnen er no at for at psykopater skal kunne fungere med andre mennesker er at de MÅ ha profesjonell hjelp, men det ser de ikke selv.

Det ligger i det å være psykopat.

Dessverre blitt ganske vanlig å "hobby-diagnostisere" folk som psykopater i hytt og pine. Det finnes grader av personlighetsforstyrrelser som kan bedres/kureres, men det finnes så og si ingen hjelp mot psykopati. Fungerer hjelpen var man isåfall neppe psykopat i utgangspunktet.

En digresjon ja, men greit å vite for jenter som liker å tro at de er "Den ene som kan få sin utkårede på rett spor" (klassiker). Eller venter og håper han kan forandre seg. Glem det. LØP.