Noen som ber?

[Snurre]

Jeg små snakker også, men hvis jeg trenger virkelig styrke eller mot da ber jeg

[Bokalven]

Jeg bruker ofte bønn som en del av ritualene mine ved sabbatene, men også andre ganger jeg er i sirkel.

[Gjest Donna]

Jeg ber om kvelden før jeg sovner. Bare noen ord om dagen som har vært - om det er ting jeg gruer meg for til dagen etter - om det er noe jeg er redd for, eller ønsker skal skje , eller noen behøver det.

Det er en trygghet i dette. Jeg kan veksle noen ord med Han midt på dagen også om jeg trenger støtte eller det er noe spesielt ...

[Bokalven]

Er det fler enn meg som ber til Gudinna?

[Silfen]

Gjør det aldri, ser ikke poenget.

[Gunilla]

Jeg ber en gang i ny og ne, hvis det er noe jeg er takknemlig for, når jeg trenger styrke eller hvis noen jeg kjenner trenger det.

Jeg ber aldri om goder, eks bra karakterer osv. Ber heller om konsentrasjon og pågangsmot.

Samme her!

Kunne nok vært enda mer takknemlig enn jeg er.

[Gjest Anonymous]

Nei.

[Gjest Abelone]

Ja, jeg ber til Gud - ikke alltid så konsentrert og velformulert. Oftest i korte setninger og tanker som vendes mot Ham. Noen ganger også i "velformulerte" bønner - og så ber jeg i kirka når jeg er der.

Fint å se at så mange ber - egentlig som jeg ville trodd. At bønn er hjertespråket!

[Gjest Lynx]

Lucina!

Ja jeg ber også til Gudinnen!

Men jeg er også helt enig med Shivani. Å si at min guddom er bedre enn en annen virker arrogant på meg. Men personlig føler jeg meg mest vel med Gudinnen. Jeg tror også på Guden - hennes gemal - selvsagt. Men ettersom jeg er kvinne så føler jeg at Gudinnen appelerer mest til meg.

Koselig å se at det er andre paganister her!

(Godt nyttår forresten! :D )

[Gjest Lynx]

Beklager jeg mente selvsagt å skrive Lunacia!

[Gjest Anonymous]

Ber og ber...... sånn jeg ser det ber jeg hele tiden. Jeg tror på Gud, og jeg tror han er med meg hele tiden og vet hva jeg tenker. Så for meg blir det smør på flesk å folde hendene og knele ved sengekanten for å oppnå kontakt. Han vet hva jeg trenger og ønsker, så hvis Han mener jeg fortjener det så hjelper Han meg.

Noen syns sikkert jeg tar veldig lettvint på religion, men det funker for meg....

[Chantique]

Nei. Jeg ber ikke.

[aline]

Nei, jeg ber ikke.

Jeg er ikke kristen og tror ikke på noen gud, så derfor ber jeg heller ikke.

Jeg får styrke fra meg selv og mine kjære, og deler sorger og gleder med meg selv og mine kjære.

Har lurt på å begynne med tai chi chuan (usikker på skrivemåten på chuan) for å bli litt mer "harmonisk", bli flinkere til å hente styrke fra meg selv og fokusere der det trengs. Tror jeg kan hente like mye fra meg selv og mine nærmeste, uten å ha noen "tro" i livet mitt.

men synes de som tror er litt heldige, det må på en måte være litt godt og trygt å ha en "gud" i livet sitt.

[jordbær]

Det hender at jeg ber til gudinnen. Ber som i å snakke med. Aldri noen fast bønn.

[ringblomst]

Jeg har bønne-perioder hvor jeg kan be hver dag, men nå er jeg i en tørke. Hver gang jeg er i kirken, så tenker jeg alltid at her skulle jeg ha kommet oftere og så blir det med tanken :-? . Pleier derimot ofte å takke for dagen.

[-Fisken-]

Jeg ber noen ganger, hvis noe er veldig vanskelig el.

[Sarah_Michelle]

Nei, jeg ber ikke....

[Gjest Donna]

Er Gudinnen et annet ord for Gud - bare at dere ser på Ham som en Hun?

[pusla]

Jeg småsnakker nok mer enn ber i formulerte vendinger, jeg tror at Gud kjenner meg og tankene mine til enhver tid. Det er en trygghet i det. Men jeg skulle gjerne bedt mer, det drukner litt i hverdagene for tida. Jeg ber mest for andre da, folk jeg bryr meg om som sliter og sånt. Og nå framover så kommer jeg nok til å be litt for kong Harald.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg tror ikke på noen guddom, men jeg har derimot stor tro på den kraften som kommer fra fellesskapet - en sterk, felles bønn (uavhengig av religion) kan "mette" atmosfæren i et rom så det kjennes ut som om jeg skal gå i golvet når jeg kommer inn, selv om jeg ikke var med på seansen selv.

Opplevde dette en gang da Bjørnemannen spilte i kristent band (selv om ikke han er kristen selv). De pleide å be før øvelsen. Da vi kom, litt for seint, var det akkurat som om det var en vegg mellom gangen og stua. Det var noe som vibrerte og fylte hele stua der de hadde bedt. Vet ikke helt hva de hadde bedt om/for, men det var tydelig for meg at de hadde vært veldig samstemte i ønsket den kvelden. Men jeg mener også at det var tydelig at det var deres egen energi som fylte rommet, ikke Gud.