Din hobby/interesse

[Steinar40]

Ja, hvorfor i all verden skulle man ikke klare det?

Men jeg syns det er skremmende å lese at enkelte sitter og venter på å få dame, for å få noe å dyrke, når det man faktisk trenger er å leve det livet man har her og nå.

Lever gjør man uansett. Spørsmålet er bare om man er fornøyd med tingenes tilstand i livet eller ikke.

Og selvfølgelig er dama den høyest prioriterte hobbyen.

Endret 10. februar 2011 av Steinar40

[Gjest KateW]

Jeg vet at jeg absolutt ville foretrukket en mann som har sine hobbier, sine interesser og sine ting, og ikke en som har satt livet sitt på vent til han treffer meg. Selvsagt skal man tilpasse seg, og være par i sammen, men det er sunt, naturlig og smart å huske at man er to individer som skal fungere sammen.

[Cannavaro]

Jeg er veldig enig i det du skriver Kate.

En kjæreste og et forhold er noe man skal dyrke på en annen måte

enn nettopp hobby og interesser. Det er jo et spørsmål om hva man ønsker å berike livet sitt med.

Jeg vil ikke kategorisere en kjæreste som en hobby eller interesse. Hun skal helst være noe jeg er tiltrukket av rent følelsesmessig som beriker meg med indre glede, ro og harmoni.

Hobby og interesser skal helst gi meg en annen mental tilfredsstillelse.

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg absolutt ville foretrukket en mann som har sine hobbier, sine interesser og sine ting, og ikke en som har satt livet sitt på vent til han treffer meg. Selvsagt skal man tilpasse seg, og være par i sammen, men det er sunt, naturlig og smart å huske at man er to individer som skal fungere sammen.

Helt enig!!

og en mann som så på meg som en hobby/interesse... ville fått meg til å få fnatt!

Jeg har aldri sett på kjærsten som en hobby, han er en jeg ønsker å dele livet mitt med, en selvstendig, god person som tilfører kjærlighet og samhold i livene våre.

En hobby er viktig, i aller høyeste grad, og jeg vil nok ta med hobbyen min resten av livet, både i og utenfor forhold, men den gir meg på ingen måte samme kjærlighet som kjæresten gjør! Det er da to helt forskjellige ting.

[Gjest KateW]

Ja, hvordan i all verden man kan se på et menneske som en hobby, er meg en stor gåte. Med mindre man har litt sære seksuelle interesser, som man dyrker.

[lys]

Klarer man å være ambisiøs, dyrke egen hobby og pleie kjæresteforhold (eventuelt barn) samtidig ???

Ja, det håper jeg da virkelig man kan greie! Jeg jobber mer enn gjennomsnittet og liker det, har samtidig flere hobbyer og mener at det skulle la seg kombinere med kjæreste.

Dvs det måtte ha vært en kjæreste som syntes det var helt fint at jeg ikke var tilgjengelig 24/7 til hans disposisjon. En kjæreste som var ute etter å dyrke meg eller ønsket å bruke meg for å fylle et digert hulrom i sitt liv hadde jeg nok ikke passet med, og heller ikke følt meg bekvem med. Hvis jeg hele tiden skulle hatt dårlig samvittighet når jeg skulle på jobb på kvelden, ønsket å bruke kvelden med venninner eller mine egne sysler fordi det betydde at han da kjedet seg ville bare vært uholdelig i lengden for meg (har forsåvdt vært i et forhold der jeg ofte følte det slik, det gikk ikke for min del.)

For meg er ikke kjærester en enhet som holder hverandre i hånden gjennom hele døgnet, men to som samarbeider om en del i hverdagen (i hvertfall fra man blir samboere), er kanskje hverandres beste venn, elskere, finner på ting sammen, men samtidig to selvstendige individer med hver sine jobber, venner og interesser

[Gjest Belle Gunnes]

Som noen her sier - de må ha en kjæreste med passion for et eller annet. Ihvertfall noe som engasjerer de. Noe de har en stor glede av å gjøre. Uten denne gleden for en hobby/livsstil/interesse så ser jeg en ganske kjedelig person.

Selv består livet mitt mye av hest. I stevnesesongen så tar det mye tid. Men jeg gir ikke opp denne tiden. Den er viktig for meg og for min eksistens. Jeg blir tom uten. Men jeg blir veldig glad om en evnt kjæreste blir med (vi har en egen kjæresteklan som henger med og selv om de ikke er superinteresserte så er de der og driver sine gutteting sammen - flere av disse jakter så de har jo en sterk fellesinteresse)

Jeg har andre hobbyer og interesser også som jeg da ikke har noe problemer med å utøve selv når jeg er sammen en evnt kjæreste. Sy. strikke, brodere ol tar jo ikke vekk kjærestetid.

Siste kjæresten min var jeger. Det tok mye tid, men ikke værre en at jeg traff han i skauen, var med på slakteriet osv for å se han. Jeg hadde blitt sint om han hadde tilsidesatt dette for heller å være med meg. Da er det bedre at jeg kommer til han.

Vi hadde heldigvis en stor felles interesse og det var å være ute i skogen. Og da å kunne gjøre dette sammen, var helt perfekt.

Hmm jeg ønsker meg en ny slik kjæreste. En ekte jeger

[Steinar40]

Det jeg syns er viktigst i denne sammenheng, er hva som har høyest prioritet.

Kjæresten eller hobby/interesse?

Og etter min mening kan det bare være ett riktig svar hvis parforholdet skal kunne fungere over tid.

[aline]

Ja, det håper jeg da virkelig man kan greie! Jeg jobber mer enn gjennomsnittet og liker det, har samtidig flere hobbyer og mener at det skulle la seg kombinere med kjæreste.

Dvs det måtte ha vært en kjæreste som syntes det var helt fint at jeg ikke var tilgjengelig 24/7 til hans disposisjon. En kjæreste som var ute etter å dyrke meg eller ønsket å bruke meg for å fylle et digert hulrom i sitt liv hadde jeg nok ikke passet med, og heller ikke følt meg bekvem med. Hvis jeg hele tiden skulle hatt dårlig samvittighet når jeg skulle på jobb på kvelden, ønsket å bruke kvelden med venninner eller mine egne sysler fordi det betydde at han da kjedet seg ville bare vært uholdelig i lengden for meg (har forsåvdt vært i et forhold der jeg ofte følte det slik, det gikk ikke for min del.)

For meg er ikke kjærester en enhet som holder hverandre i hånden gjennom hele døgnet, men to som samarbeider om en del i hverdagen (i hvertfall fra man blir samboere), er kanskje hverandres beste venn, elskere, finner på ting sammen, men samtidig to selvstendige individer med hver sine jobber, venner og interesser

Akkurat slik jeg føler det også.

Det jeg syns er viktigst i denne sammenheng, er hva som har høyest prioritet.

Kjæresten eller hobby/interesse?

Og etter min mening kan det bare være ett riktig svar hvis parforholdet skal kunne fungere over tid.

Man har helt klart forskjellige ønsker for ett parforhold.

En partner som likte min lidenskap og min passion, og satte pris på at min hobby/interesse er en stor del av MEG, vil være min høyeste prioritet, jeg ville kunne kuttet alt for ham, nettopp fordi han aldri ville forventet eller ønsket det av meg, om det ikke skjedde noe ultraordinært der han virkelig trengte det.

Interessen min har vært en meget stor del av meg og livet mitt i nå minst 15 år, den er en så stor del av hvem jeg ER, at en kjæreste som ikke kan akseptere denne delen av meg, aksepterer faktisk ikke MEG.

og jeg kunne aldri hatt en kjæreste som fungerer som deg Steinar, en som ser ett par kvaliteter i dama, og som bare ønsker å endre resten så det passer seg selv.

Jeg ville aldri hatt dette heller.

Jeg er en voksen kvinne, å tilpasse seg er en ting, men jeg er meg nå, slik jeg liker meg selv, og en som skal være endel av livet mitt, må faktisk falle for meg og velge meg slik jeg er.

På lik linje med at jeg aldri ville valgt en partner som jeg måtte endre for at han skulle være slik jeg ønsker det, da vil jeg heller gå uten frem til jeg finner en som passer inn i mitt liv.

og la meg si det slik, en som finner min sterke lidenskap for min hobby som en trussel, er ikke mannen for meg.

[Steinar40]

Man har helt klart forskjellige ønsker for ett parforhold.

En partner som likte min lidenskap og min passion, og satte pris på at min hobby/interesse er en stor del av MEG, vil være min høyeste prioritet, jeg ville kunne kuttet alt for ham, nettopp fordi han aldri ville forventet eller ønsket det av meg, om det ikke skjedde noe ultraordinært der han virkelig trengte det.

Interessen min har vært en meget stor del av meg og livet mitt i nå minst 15 år, den er en så stor del av hvem jeg ER, at en kjæreste som ikke kan akseptere denne delen av meg, aksepterer faktisk ikke MEG.

og jeg kunne aldri hatt en kjæreste som fungerer som deg Steinar, en som ser ett par kvaliteter i dama, og som bare ønsker å endre resten så det passer seg selv.

Jeg ville aldri hatt dette heller.

Jeg er en voksen kvinne, å tilpasse seg er en ting, men jeg er meg nå, slik jeg liker meg selv, og en som skal være endel av livet mitt, må faktisk falle for meg og velge meg slik jeg er.

På lik linje med at jeg aldri ville valgt en partner som jeg måtte endre for at han skulle være slik jeg ønsker det, da vil jeg heller gå uten frem til jeg finner en som passer inn i mitt liv.

og la meg si det slik, en som finner min sterke lidenskap for min hobby som en trussel, er ikke mannen for meg.

Jeg mener ikke at man skal måtte forsake seg selv i et parforhold. En feil ganske mange gjør etter hva jeg forstår. Dette vil ikke være bra for individet eller forholdet i lengden selvfølgelig.

Men man er helt nødt til å ville og kunne tilpasse seg hverandre.

Men det jeg først og fremst tenker på her er altså prioriteringen. Som betyr at i en konfliktsituasjon så må man prioritere partneren foran hobby/interesse.

Man må forøvrig også prioritere kjæresten foran mora si hehe

Ellers blir det fort veldig mange irritasjoner.

[AnonymBruker]

Jeg ser viktigheten i å dyrke forhold og interesser.

Jeg har en interesse/hobby som trenger mye fokus og energi i et halvt år ca om gangen, da vil jeg ikke ha en annen rundt meg som føler seg nedprioritert. Jeg deler prioritetene mine der de trengs: Trenger jeg å bli prioritert, trenger han å bli prioritert eller trenger min hobby/interesse å bli prioritert. Hittils har dette ikke funket, nei. Unge forhold kan bli litt klengete og trygt. Har et fint og langt forhold bak meg, men han mistet sine interesser. Etter at det ble slutt, ser han at han mistet seg selv.

Jeg vil nødig miste meg selv eller se at min partner går ned, så joda: Interesser og forhold er ca like viktig.

"Gi hverandre plass- ikke ta så mye plass at det går ut over hverandre."

[AnonymBruker]

Ettersom den største interessen min er så nært knyttet opp mot identiteten min, så tror jeg at jeg hadde hatt problemer med å bli sammen med noen som overhode ikke delte denne interessen. Jeg er et friluftsmenneske og elsker å stå på ski og gå på fjellet osv. og ser ikke for meg at jeg kunne hatt en mann som ikke likte å være ute i naturen og som ikke hadde noen interesse for vintersport, særlig siden familien min har en hytte på fjellet som jeg tilbringer mye tid på.

Utover dette så synes jeg det bare er bra med ulike interesser. Jeg er av typen som liker å ha et eget liv ved siden av kjæresten og som er avhengig av litt alenetid, så om han hadde hatt en egen hobby han likte å bruke tid på så hadde det bare vært fint. Jeg er også glad i å prøve nye ting og interesserer meg for mye forskjellig, så jeg synes bare det er spennende med folk som har andre interesser enn meg, som de kanskje kan lære meg litt om også.

Ellers så er jeg enig i at det er tiltrekkende med folk som brenner for noe eller har en lidenskap, tror ikke jeg kunne falt for noen uten! (Men for meg finnes også en grense for hvor engasjert man kan være og hvor mye tid man kan bruke på èn hobby før det blir litt for mye)