Burde jeg tåle dette?

[Gjest Rikke]

Jeg er samboer med verdens herligste mann og vi har det kjempefint sammen. Atl er ok, bortsett fra at jeg og mammaen hans ikke går så godt overens. Jeg føler egentlig at hun aldri har likt meg noe særlig pga måten hun er mot meg på. Det skjer ganske ofte at hun sier ting til meg som jeg blir lei meg for. Vi var f.eks i bursdagsselskap hos søsteren til samboeren min for noen dager siden. Mens vi ventet på å forsyne oss så sa jeg at det skulle bli så godt med mat for jeg var kjempesulten. Da sa mammaen hans høyt og skikkelig spydig til meg at jeg bare måtte slappe av, for det var nok mat til alle. Jeg fikk skikkelig klump magen, kjente tårene sprenge på, og alle ble veldig stille. En annen gang hadde jeg vært og klippet og farget håret mitt. Jeg hadde klippet det til en frisyre som samboeren min liker veldig godt, og jeg var kjempefornøyd. Samboeren min spurte mammaen sin om ikke hun og syntes det var fint, og da så hun bare på meg og sa hver sin smak. Med en skikkelig sur mine.

En gang var vi på shoppingtur sammen, og midt i butikken med masse folk rundt oss, begynte hun plutselig å kjefte på meg, uten at jeg forsto hva som var galt. Folk sto og stirret på oss, og jeg hadde bare lyst å synke i jorda. Jeg skulle kjøpe med en kaffetrakter hjem den dagen, og da ekspeditøren spurte meg hva jeg var ute etter, så kom jeg ikke til. Hun tok helt over, stilte 100 spørsmål og så tok hun en kaffetrakter under armen og sa at dette er den du trenger. Bare i drittsinne så tok jeg en helt annen, uten at jeg visste noe om den, og kjøpte den i stedet. Hun prøver å overkjøre meg hele tiden!

Jeg skjønner ingenting. Jeg forstår ikke hva det er som gjør at hun er så irritert på meg hele tiden. Er det jeg som overreagerer?

[katt1]

Hev deg over det,da gidder hun ikke mer.

[LetThemEatCake]

Hon låter som en riktig bitch..! Men jag har väldigt svårt att tro att det beror på dig!

Har du prövat att fråga varför hon beter sig så? Eller att säga ifrån när du känner dig trampad på? Hon kanske bara är en skikkelig mobbare som inte slutar förrän du säger ifrån på riktigt?

Vad säger din partner om det här? Han känner ju sin mor och han har säkert någon aning till varför hon beter sig som hon gör.

[Pemille]

Det hørtes veldig ukoselig ut.

Har fått et tips en gang, og jeg gir det med enn gjerne videre til deg nå. Når hun sier sånt som i bursdagen eller om frisyren din så kan du ganske enkelt svare med en høflig tone "Hva mener du med det?"

Det er enkelt, men ganske genialt, for "den type folk" forventer ikke å bli rolig konfrontert. Så får du ta det derfra... Det er jo ikke godt å si hva hun svarer, men forhåpentligvis vil du få henne til å tenke seg om.

Lykke til!

[Gjest Rikke]

Huff ja, for meg så er hun egentlig en bitch. Jeg blir alltid nervøs når hun er i nærheten, for jeg forstår jo ikke hva jeg gjør galt. Samboeren min sier at hun kan være litt krass, men han sier at hun ikke mener å være slem. Men jeg føler vel egentlig at hun er sjalu på meg. Ofte så tar jeg henne i å se stygt på meg, og det er ikke alltid at hun tar til seg blikket heller. Hun bare fortsetter å stirre på meg liksom. Jeg føler at hun prøver å lage en krangel med meg eller å så hvor mye hun kan si før jeg sprekker. Jeg gidder ikke å krangle med henne, men nå sprekker jeg snart. Takk for rådet Pemille, jeg tror kanskje jeg skal ta mot til meg å prøve det. Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til det for jeg tror ikke hun kommer til å takle det noe særlig bra.

[:Galadriel:]

Slik hun oppfører seg mot deg så har du ingenting å tape på å ta dette opp med henne. Konfronter henne med spydigheten, og spør hvorfor hun har behov for å være så ekkel mot deg.

[Gjest Rikke]

Jeg vet jeg burde ta det opp med henne men jeg kvier meg sånn. Har jo ikke så mye å tape siden forholdet mellom oss er helt *ævva uansett. En annen ting er at jeg haaater at hun tar seg skikkelig til rette når hun er hjemme hos oss. En kveld jeg kom hjem fra jobb etter flere timer overtid, så stod hun på kjøkkenet og vasket ut av kjøleskapet og samboeren min spiste middag hun hadde laget til han. Jeg følte meg som en liten dritt som ikke holder leiligheten rein. Med en gang hun var ferdig å vaske kjøleskapet så gikk hun. Blir helt matt jeg. Tror egentlig at samboeren min reagerer på henne også, men at han ikke vil såre henne.

[Amorina]

Kjære deg, dette ser ut som en blåkopi av min svigermor. Hvor lenge har du og samboeren din vært sammen? Jeg har ett godt råd til deg; Sett deg i respekt først som sist! Jeg har brukt altfor mange år av livet mitt på å tro at det var jeg som gjorde noe galt. Nå er det gått så langt at svigermor er vant med å komme unna med å behandle meg dårlig. Skulle ønske jeg hadde sagt i fra da jeg var yngre, at det ikke var greit at hun tråkket på meg! Nå orker jeg ikke lenger ha noe med min svigermor å gjøre. Kanskje det allikevel ville ha vært resultatet om jeg hadde markert meg fra starten av, men da ville jeg i det minste hatt selvrespekten.

Ta et oppgjør med henne nå, først som sist!

[Ava Mae]

Den eneste måten du kan få løst dette på er en konfrontasjon. Det er ikke lenge siden jeg leste en tråd her inne om en dame som hadde blitt behandlet nøyaktig slik som du av sin svigermor i 15 år og mye kunne nok vært usagt om trådstarteren hadde satt ned foten på et tidlig stadie. Desto lengre du venter desto vanskeligere blir det å ta konfrontasjonen og da bør du også forvente en svigermor som blir drøyere og drøyere for du lar deg jo behandle slik. Sett ned foten og si fra for din egen del. Det er vondt og bli behandlet som en dritt, men det gjør like vondt for selvfølelsen og la seg behandle som en

[MsLeela]

Den tror jeg er klassisk. Svigermor som ikke liker sin svigerdatter og prøver å splitte familien.

Jeg har en annen variant av denne storyen... Vi er gift og alt virker så flott mellom min familie og hans familie. Alle gikk overens inntil en vakker dag... For å gjøre historien kort, en dag fikk vi høre ALLE sammen hvor onde og slemme vi var mot henne og hvor fælt hun har det. Alle fikk gjennomgått (selv de som VIRKELIG ikke fortjente det). Dette føltes svært sårende da min mor hadde brukt masse tid på henne, underholdt henne og prøvde å være venn (Siden hun har ingen andre). Midt oppi dette diskuterte jeg og moren min om hva vi skulle gjøre. Det hun sa var så sårende for alle sammen at man kunne ikke vare overse det. Så vi valgte å sette henne på plass på en høflig måte. Vi svarte (dette foregikk via mail heldigvis, så man hadde litt tid å tenke seg om) på en høflig, men bestemt måte om at dette finner vi oss ikke i, og hvis hun har problemer med oss så skal hun slippe å forholde seg til det (dvs. ingen av oss gidder å tilbringe å særlig tid med henne mer). resultatet- hun sitter hjemme alene for det meste av tiden. Den eneste som gidder å snakke med henne er sønnen hennes (fordi han må). Hvem vet, kanskje hun lærer noe av det...

MEN, tilbake til saken din. Du hat to valg. Enten fortsette å svelge kameler, eller å si ifra. Hvis du velger det andre må du tenkte deg svært nøye om HVORDAN du gjør det. Svigermor er moren til din kjære. Han kommer mest sannsynlig til å backe henne opp (eller i det minste følge seg svært ubekvem med at du sette moren hans på plass). Men hvis du finner en smart måte å sette henne på plass på, vil hun mest sannsynlig skjønne at du ikke er den jenta som hun kan bare hærsje som hun vil med.

Uansett, lykke til! Slike situasjoner er noe drit....

[Gjest BettyBoop28]

Huff ja, for meg så er hun egentlig en bitch. Jeg blir alltid nervøs når hun er i nærheten, for jeg forstår jo ikke hva jeg gjør galt. Samboeren min sier at hun kan være litt krass, men han sier at hun ikke mener å være slem. Men jeg føler vel egentlig at hun er sjalu på meg. Ofte så tar jeg henne i å se stygt på meg, og det er ikke alltid at hun tar til seg blikket heller. Hun bare fortsetter å stirre på meg liksom. Jeg føler at hun prøver å lage en krangel med meg eller å så hvor mye hun kan si før jeg sprekker. Jeg gidder ikke å krangle med henne, men nå sprekker jeg snart. Takk for rådet Pemille, jeg tror kanskje jeg skal ta mot til meg å prøve det. Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til det for jeg tror ikke hun kommer til å takle det noe særlig bra.

Hlres ut som en eiesyk mor som er forbanna fordi du har "tatt" sønnen hennes fra henne eller noe. Det virker ikke akkurat som om du har gjort noe galt iallefall som gir henne grunn til ikke å like deg.

[AnonymBruker]

Nei du burde ikke tåle det! Si til sambis at morra hans er en ku og at han må si at hun skal bli snillere. Hun blir ikke snillere hvis ingen sitter henne på plass.

[Gjest rebekka]

Jeg er samboer med verdens herligste mann og vi har det kjempefint sammen. Atl er ok, bortsett fra at jeg og mammaen hans ikke går så godt overens. Jeg føler egentlig at hun aldri har likt meg noe særlig pga måten hun er mot meg på. Det skjer ganske ofte at hun sier ting til meg som jeg blir lei meg for. Vi var f.eks i bursdagsselskap hos søsteren til samboeren min for noen dager siden. Mens vi ventet på å forsyne oss så sa jeg at det skulle bli så godt med mat for jeg var kjempesulten. Da sa mammaen hans høyt og skikkelig spydig til meg at jeg bare måtte slappe av, for det var nok mat til alle. Jeg fikk skikkelig klump magen, kjente tårene sprenge på, og alle ble veldig stille. En annen gang hadde jeg vært og klippet og farget håret mitt. Jeg hadde klippet det til en frisyre som samboeren min liker veldig godt, og jeg var kjempefornøyd. Samboeren min spurte mammaen sin om ikke hun og syntes det var fint, og da så hun bare på meg og sa hver sin smak. Med en skikkelig sur mine.

En gang var vi på shoppingtur sammen, og midt i butikken med masse folk rundt oss, begynte hun plutselig å kjefte på meg, uten at jeg forsto hva som var galt. Folk sto og stirret på oss, og jeg hadde bare lyst å synke i jorda. Jeg skulle kjøpe med en kaffetrakter hjem den dagen, og da ekspeditøren spurte meg hva jeg var ute etter, så kom jeg ikke til. Hun tok helt over, stilte 100 spørsmål og så tok hun en kaffetrakter under armen og sa at dette er den du trenger. Bare i drittsinne så tok jeg en helt annen, uten at jeg visste noe om den, og kjøpte den i stedet. Hun prøver å overkjøre meg hele tiden!

Jeg skjønner ingenting. Jeg forstår ikke hva det er som gjør at hun er så irritert på meg hele tiden. Er det jeg som overreagerer?

TS, jeg har den samme typen "svigermor" som deg.

Det du forteller om kaffetrakteren kjenner jeg meg igjen i, men i mitt tilfelle var det snakk om en duk.

Vi har nå en to meter lang duk i skapet som ikke passer til noe bord vi har, bare fordi jeg ville komme meg ut av butikken uten å kjøpe en stygg, gjennomsiktig plastikkduk til "å beskytte duken under med."

Jeg kjenner også igjen hersketeknikkene med å si ydmykende ting høyt når det er mange andre til stede.

(Kjæresten min sier imidlertid at de andre som var der ikke ble stille fordi det var noe i veien med meg, men fordi de ble sjokkert over at hun kunne være så fiendtlig mot meg i full offentlighet.)

Jeg ser for meg at problemet ligger i at svigermødrene ikke aksepterer at de ikke får velge ut hvem deres kjære sønn skal være sammen med.

I tillegg har hun jo fått en konkurrent, siden sønnen er blitt voksen og foretrekker å få kjærlighet fra en annen enn henne. Så derfor prøver hun å gjøre livet surt for deg.

Selv holdt jeg på å få spiseforstyrrelser før jeg skjønte at det sannsynligvis henger sammen på den måten. Moren til kjæresten min har holdt på med vekta mi hver eneste gang jeg har vært sammen med familien hans.Til slutt trodde jeg at den eneste løsningen var å være tynnere. Jeg var blitt hjernevasket og slanket meg to størrelser. Men selv om jeg ble tynnere gneldret den dama i vei om vekta mi...

Hun har heller ikke spart seg for å kritisere skostørrelsen min.

Jeg har alt for store føtter i følge henne. Jeg fikk et par tøfler til bursdagen min som er et nummer for små. Hun ba meg prøve dem, og når de ikke passet uttalte hun høyt (med kjærestens far og søsken tilstede) at "Så store sko burde da vært tilstrekkelig for hvilken jente som helst."... Hyggelig.

Jeg tror at når du klippet håret så samboeren din syntes du var fin holdt hun på å tilte av den enkle grunn at hun jo ikke vil at han skal foretrekke deg...

Jeg har prøvd det Pernille sier, men med min "svigermor" fører det ofte til at situasjonen eskalerer. Hun har funnet ut at det er effektivt å la det gå ut over kjæresten min når jeg ikke lar tingene hun sier gå inn på meg. Hun passer på å få det til så han skal bli lei seg i stedet.

Hvis jeg ber henne forklare hva hun mener, ber hun alle som er der om legge merke til hva jeg nettopp sa til henne. På den måten lager hun en scene der hun tiltrekker seg masse oppmerksomhet. Så legger ut om hvor vanskelig og "upassende" jeg oppfører meg mot henne.Hun kan si at folk må skjønne hvorfor hun syns jeg er vanskelig når jeg er på den måten mot henne. Hun vil ha all sympati og aller helst vende andre mot meg. Når hun greier det er hun veldig fornøyd.

Jeg har egentlig ikke noe godt råd å komme med i forhold til å stoppe sånne svigermødre når de er i aksjon. Det eneste jeg kan si er at det hjelper å tenke på at grunnen til oppførselen deres rett og slett er sjalusi.Det er nok ikke deg det er noe feil med, men sannsynligvis svigermor som ikke tåler at gullkumpen hennes elsker en annen enn mammaen sin...

Sympatiklem fra meg

[Gjest Gjest]

Svigermoren din høres ut som en psykopat.Du og kjæresten din burde kutte all kontakt med henne.

[Djungelvrål]

Svigermor fra helvete. Det er sånne karakterer som hu de lager film om. Si det til henne du! Eller kom med lignende kommentarer om håret hennes engang. Tør å hev deg over henne! Herregud for ei bitch!!

[Aubree]

Hun har heller ikke spart seg for å kritisere skostørrelsen min.

Jeg har alt for store føtter i følge henne. Jeg fikk et par tøfler til bursdagen min som er et nummer for små. Hun ba meg prøve dem, og når de ikke passet uttalte hun høyt (med kjærestens far og søsken tilstede) at "Så store sko burde da vært tilstrekkelig for hvilken jente som helst."... Hyggelig.

Du skulle bare flirt da og svart "ja der feila du kollosalt. Da vet du hvertfall fra nå at øyemål, DET er ikke din sterke side"

[Gjest Rikke]

Det er synd å si, men det er litt godt å vite at jeg ikke er alene om å ha problemer som dette. Svigermor fra helvete, det skal være sikkert å visst. Takker for all støtte her, det bekrefter jo at det ikke er jeg som er helt tullerusk.

Sitter på jobb nå, men må bare skrive av meg litt mer frustrasjon. I går skulle jeg hente noe i boden vår, og der kommer jeg til min overraskelse over julegaven vi kjøpte til mammaen hans til jul. Jeg spurte hvorfor den var i boden og da ble sambo helt rar. Vi feiret jul hver for oss, han hos sine og jeg sammen med mine foreldre og søsken. Viste seg det at "svigermor" ikke likte salatbollen jeg hadde kjøpt til henne så samboeren min fikk beskjed om å ta den med hjem til oss heller. FA**, jeg tilta jo helt!! En ting at hun ikke likte den, søren så frekt at hun nekter å ta i mot gaven, men at han ikke har sagt noe til meg liksom?? Han mumla noe om at han ikke hadde visst hva han skulle si for noe? Går det an å være så utakknemlig, eller vil hun bare være ekkel? Ååååårh!!

Noe av det som også gjør ting så vanskelig er at hun også kan være superhyggelig. Hun kommer ofte med gaver, virker kjempeomtenksom og er normal og grei. Så kan hun plutselig lire av seg noe som jeg ikke skjønner noenting av, og jeg sitter og tenker at, hva var det? Jeg forstår jo at det er noe frekt hun sier men det er vanskelig å ta helt fatt i det, om dere forstår. Hun kommer med sånne skjulte stikk som jeg ikke kan svare på. Huff, vanskelig å forklare.

Men hva mener dere? Hva gjør man når en person det ene øyeblikket er helt normal, hyggelig og omtenksom for så plutselig å snu helt og si stygge ting og være dritsur uten grunn? Mest av alt så har jeg rett og slett lyst å bare dra til dama!

[AnonymBruker]

Du bør sette ned foten før dere får barn.

Da vil det trolig bli enda verre om du ikke har sagt i fra hvor skapet skal stå.

Jeg gjorde ikke det, og det er utrolig hva et menneske fikk seg til å si til en gravid og nybakt mamma med mye hormoner.

Det hele endte med at jeg ble rasende og sto med pekefingeren oppi ansiket på damen og gav klar beskjed om hva jeg mente om oppførselen og utsagnene hennes.

[Gjest Christina]

Uff, så dumt å høre! For en situasjon. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre å gjøre enn å få henne alene et sted hun ikke kan komme seg bort, og spørre rett ut på en vennlig men bestemt måte hva hun gjør og hvorfor. Nei, ikke det forresten. Da blir hun defensiv. Ideen er ikke å angripe henne (som hun gjør) men få henne til å tenke.

Si det som det er: at du og sønnen hennes har et seriøst forhold og har det godt sammen. At du og hun skal omgås i flere år fremover, og hva slags forhold hun ønsker at du og hun skal ha. Vis gjerne til at et uvennlig forhold vil gå ut over hennes sønn i midten og om hun som mor ønsker det. Ikke be om et svar, bare be henne tenke på det. Så går du.Det er ikke garantert at dette vil virke, men det er det beste jeg kommer på. Og husk, si gjerne fra til mannen din om hva du har tenkt å gjøre på forhånd, så han er forberedt. Det ingenting galt med å gjøre dette, så la henne for guds skyld ikke vri dette til at hun er et offer og at du kjeftet på henne. Vær forberedt på at det kan komme rare ting, men si minst mulig til svar. Og ikke bli sint. Da ryker du. Vær logisk og kortfattet, eller taus. Lykke til.

[Gjest Veronica]

Du har min fulle sympati! Hun virker direkte slem synes jeg, i måten hun behandler deg på. Sjalusi er nok en stor del av problemet hennes, ja for du innser at det er hennes problem og ikke du? Det at hun er hygglig mot deg ofte unnskylder ingenting, man oppfører seg ikke slik mot noen. Du må snakke til henne, klart og tydelig slik at hun forstår at du vet hva hun holder på med. Lykke til!