"Dissing"/dårlig samtaleform/mobbing

[Karry]

Vet jammen ikke helt hva jeg skal kalle det heller, men sønnen min kaller det for "dissing". En samtaleform hvor man snakker nedsettende og nedlatende, og og bruker mot en utsagn sagt tidligere. Han er 10 år og går i 5 klasse. På en måte er det ikke mobbing sånn man tradisjonelt tenker det, for det er ikke sånn at det er en person som angripes. Det er en generell samtaleform som har bredt seg i klassemiljøet og som nå har vart en stund. Men som sønnen min sier, "mange av de andre klarer å ta igjen men jeg klarer det ikke". Og det vet de. Han vil ikke peke ut enkeltpersoner, selv om noen er verre enn andre så er det tydeligvis litt en generelt dårlig oppførsel det er snakk om. Jeg måtte hale og dra for å få ut noen eksempler. Her er to:

"Nå var du dum, eller nei forresten, det har du jo alltid vært"

"Å, ikke kom bort hit a, da kommer det til å stinke. Skikkelig".

Jeg må si jeg ble litt sjokkert. Først tenkte jeg at han kanskje er litt nærtagende og ikke tøff nok, men jeg ville da også blitt lei meg om folk snakket sånn til meg.

Og jeg føler meg ganske maktesløs når han ikke vil at jeg skal si ifra til skolen, for sist jeg gjorde det så opplevde han at når det ble tatt opp på skolen så "visste alle" hvor det kom fra.

Så da ser ikke jeg andre alternativer at han 1) Må lære seg å "ta igjen" (dvs ikke være like ille selv, men håndtere situasjonen på en god og ikke-tapende måte) 2) Lære seg å ikke la det gå inn på han det som blir sagt.

Jeg trenger sårt noen råd her, for det er ikke OK med en gutt som er lei seg og som til stadighet sier han gruer seg til mandager. Greit nok at barn liker fri og helger best, men skolen skal da være et bra sted å være.

[Gjest holder du koken?]

Bare å drite i det, kan ikke unngå at noen snakker bak ens rygg for å "teste" grillkøøøølet azz, ketsjøppåsenep, eventuellt så kan du be din sønn knø kreket i gulvet hvis De insiserer.

[Karry]

Bare å drite i det, kan ikke unngå at noen snakker bak ens rygg for å "teste" grillkøøøølet azz, ketsjøppåsenep, eventuellt så kan du be din sønn knø kreket i gulvet hvis De insiserer.

Det der skjønte jeg overhodet ingenting av...

[Gjest Gjest]

Be om en samtale med skolen om klassemiljøet.

Presiser at dette tas opp på generell basis, og forklar at sønnen din ikke ønsker at noen skal få inntrykk av at det er han som har tatt det opp.

Hvis en slik dårlig omgangstone får utvikle seg, er det veldig uheldig for elevenes læringssituasjon og trivsel. Læring og trivsel henger sammen. Ser lærerne en annen vei, vil de etterhvert få større problemer å hanskes med, i form av alvorligere mobbing.

Kontakt rektor dersom du ikke får seriøs handling fra kontaktlærer.

[Zuma]

Jeg har ike noe kompetanse til å gi deg skikkelig svar eller råd. Men jeg kan fortelle deg min erfaring med slik da jeg selv gikk på barneskole og ungdomskole. Det var slik da også. Og jeg var også slik at jeg klarte ikke ta skikkelig igjen . Men ble veldig lei meg.Men jeg fant ut etterhvert at når jeg ikke viste at jeg ble såret, bare ignorerte de, ikke så på de engang, og konsentrerte meg om de få som ville være venn med meg, så sluttet `angrepet` mot meg av seg selv, da var det ikke morsomt lenger.

[Karry]

Jeg har ike noe kompetanse til å gi deg skikkelig svar eller råd. Men jeg kan fortelle deg min erfaring med slik da jeg selv gikk på barneskole og ungdomskole. Det var slik da også. Og jeg var også slik at jeg klarte ikke ta skikkelig igjen . Men ble veldig lei meg.Men jeg fant ut etterhvert at når jeg ikke viste at jeg ble såret, bare ignorerte de, ikke så på de engang, og konsentrerte meg om de få som ville være venn med meg, så sluttet `angrepet` mot meg av seg selv, da var det ikke morsomt lenger.

Takk for svar, veldig nyttig å få høre fra deg som har opplevd det selv. Jeg tenker også i disse baner nå, vi må rett og slett trene på måten han tar det på- utad. Så får vi heller snakke om det hjemme om så hver eneste dag.

Jeg husker også at det var sånn på skolen, det er en alder hvor svært mange unger ,dessverre, oppfører seg utrolig ufyselig og lite empatisk. Det er nesten litt overraskende hvor kort avstanden er mellom egen oppførsel mot andre og hvordan de samme barna reagerer på andres atferd overfor dem. Disse barna er jo 10 år. Hvor er det blitt av "vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg"?

[Karry]

Be om en samtale med skolen om klassemiljøet.

Presiser at dette tas opp på generell basis, og forklar at sønnen din ikke ønsker at noen skal få inntrykk av at det er han som har tatt det opp.

Hvis en slik dårlig omgangstone får utvikle seg, er det veldig uheldig for elevenes læringssituasjon og trivsel. Læring og trivsel henger sammen. Ser lærerne en annen vei, vil de etterhvert få større problemer å hanskes med, i form av alvorligere mobbing.

Kontakt rektor dersom du ikke får seriøs handling fra kontaktlærer.

Ja jeg tror jeg skal gjøre dette også. Nå har dette vært et tema ganske lenge, og åpenbart så virker ikke det som gjøres godt nok. Jeg er også skuffet over en ny og sikkert velmenende rektor som ikke har like godt fokus på mobbing. Dette er en skole som siste årene ikke har hatt mye mobbing nettopp fordi de har hatt en rektor som har flagget dette svært høyt i alle sammenhenger. Ny rektor er ikke like handlekraftig.

[Gjest youlookslashy]

Jeg går selv på ungdomsskolen (10. kl) og vi driver med sånt her også. Men vi sier ifra om det blir for mye. Det viktigste er egentlig å lære han å være kjapp i replikken og vite at folk faktisk ikke MENER det de sier, det er tomt prat. Selv om det høres ganske brutalt ut.

"Nå var du dum, eller nei forresten, det har du jo alltid vært"

ja, herregud, glemte jo at du er så SYKT rakettforsker selv

"Å, ikke kom bort hit a, da kommer det til å stinke. Skikkelig".

a) man trenger det, vettu, for å støte vekk klyser som deg b) nettopp oppdaget egen kroppslukt? den forkjølelsen der må ha vart lenge..

og eventuelt bra comeback til alt er ja, DEN smalt fra rett kjeft.

og ikke ta det opp med skolen. beklager, men det er noe som heter å gjøre vondt verre, selv om det ikke føles så godt ut for en mor at det er sånn for sønnen.. fakta er at man alltid finner ut hvem det er som har "sladra"... og det skaper prat. og utestenging.

[Gjest Karry]

Takk for svar fra siste innlegg. Jeg tror du har fullstendig rett. Og takk for eksempler :-). Vi jobber med saken her nå!

[Gjest Gjest]

Er 20 selv og vi dreiv på sånn vi også før. Sålenge det ikke er slik at han er mye mer utsatt en resten er det ikke noe å bry seg om, selv om det høres ganske ekstremt ut så merker man at det er sagt på en humoristisk måte.

Det beste for hans del er som nevnt over her og bare være med på leken, og gi tilbake med samme mynt.

[AnonymBruker]

Har selv en liten datter som snart skal begynne på skolen, og jeg tenker veldig ofte på slike situasjoner. Har selv opplevd at noen få tøffinger får sette sitt preg på klassens miljø, og lærere som vil være kompiser med alle og derfor unngå alle konfrontasjoner eller å ta opp ubehagelige tema.

Jeg lurer på om det går an, i slike situasjoner, å styrke barnets vennegjeng, og på den måten få ham/henne til å føle seg tryggere. Hvis det er flere i klassen hans som han går relativt godt overens med, eller som kanskje også trenger en tettere kompisgjeng, så kunne dere bygget opp et nettverk rundt ham? Ved å f.eks. ta ham og et par klassekamerater med i slalombakken, eller på bowling eller noe annet? Jeg husker i allefall selv at når jeg hadde en venninnegjeng å henge med, så prellet syrlige kommentarer og dissing mye lettere av.

[AnonymBruker]

Vet jammen ikke helt hva jeg skal kalle det heller, men sønnen min kaller det for "dissing". En samtaleform hvor man snakker nedsettende og nedlatende, og og bruker mot en utsagn sagt tidligere. Han er 10 år og går i 5 klasse. På en måte er det ikke mobbing sånn man tradisjonelt tenker det, for det er ikke sånn at det er en person som angripes. Det er en generell samtaleform som har bredt seg i klassemiljøet og som nå har vart en stund. Men som sønnen min sier, "mange av de andre klarer å ta igjen men jeg klarer det ikke". Og det vet de. Han vil ikke peke ut enkeltpersoner, selv om noen er verre enn andre så er det tydeligvis litt en generelt dårlig oppførsel det er snakk om. Jeg måtte hale og dra for å få ut noen eksempler. Her er to:

"Nå var du dum, eller nei forresten, det har du jo alltid vært"

"Å, ikke kom bort hit a, da kommer det til å stinke. Skikkelig".

Jeg må si jeg ble litt sjokkert. Først tenkte jeg at han kanskje er litt nærtagende og ikke tøff nok, men jeg ville da også blitt lei meg om folk snakket sånn til meg.

Og jeg føler meg ganske maktesløs når han ikke vil at jeg skal si ifra til skolen, for sist jeg gjorde det så opplevde han at når det ble tatt opp på skolen så "visste alle" hvor det kom fra.

Så da ser ikke jeg andre alternativer at han 1) Må lære seg å "ta igjen" (dvs ikke være like ille selv, men håndtere situasjonen på en god og ikke-tapende måte) 2) Lære seg å ikke la det gå inn på han det som blir sagt.

Jeg trenger sårt noen råd her, for det er ikke OK med en gutt som er lei seg og som til stadighet sier han gruer seg til mandager. Greit nok at barn liker fri og helger best, men skolen skal da være et bra sted å være.

Må svare deg litt i denne tråden også, Karry.

Jeg har en sønn som er/har vært i omlag samme situasjon som din. Han har fått slike kommentarer som gutten din. De samme guttene har holdt på med dette gjennom flere år.

Gutten vår er ikke typen som tar igjen. Har tatt det opp med han flere ganger, at han må la være å bry seg, ta igjen med ord, ja i verste fall klappe til drittsekkene. Men han er ikke den typen.

Til slutt hadde dette pågått i så lang tid, at det endte med at jeg skrev brev til rektor og henviste til opplæringsloven der det påpekes at alle barn har rett til et bra psykososialt miljø på skolen (husker ikke eksakt §). Før det hadde jeg utallige ganger prøvd å ta det opp med klasseforstander. Klasseforstander forstod ikke alvoret.

Jeg kalte det ikke dirkete mobbing, men skrev at to av medelevene så ofte (og over så lang tid) kom med negative kommenater og kallenavn at det gikk sterkt ut over guttens trivsel på skolen.

Rektor tok dette alvorlig og det ble opprettet en sak (det er de lovmessig forpliktig til). Guttene og foreldrene måtte til rektor og det ble visstnok en alvorsprat. Det har hendt seg at guttene har prøvd seg igjen, men vi har da vært steinhard og gitt beskjed både til klasseforstander og rektor. Plageåndene har da blitt innkalt til ny samtale.

Det er ikke ok at unger får oppføre seg slik mot andre. Man kan jo alltids tenke at barn er barn, men da bør man ha i tankene at dersom dette hadde vært på en arbeidsplass hadde det aldri blitt akseptert.