Til andre mødre med mann som reiser mye

[Gjest Hilde K S]

Hvordan har dere det ?

Jeg mener ; når han kommer hjem er dere "one big happy family" eller diskuterer dere merarbeid som faller på deg når han er borte ?

Med merarbeid mener jeg all organisering med kjøring av unger hit og dit, fremskaffing av barnevakt når det er foreldremøter, alt husarbeid som skal gjøres og alle eventualiteter som dukker opp. Et eksempel på eventualiteter er når det smalt skikkelig i lampen i gangen og huset ble mørkelagt. Selvfølgelig klarer jeg å få på lyset igjen, men det hadde vært godt å ha han her da siden han er mye flinkere med slike ting enn meg.

Som oftes synes jeg ikke det er så mye strev når han er borte, men noen ganger kan jeg faktisk ta meg selv i å bli fly forbannet på han fordi han ikke er her. Feks når jentungen falt på isen og måtte sy ti sting på kneet.

Jeg ser jo at det er irrasjonelt å bli forbannet på HAN for det, men klarer ikke alltid å la være.

Og ja, jeg vet at det er mine unger og mitt hus og mitt ansvar også.

Hvordan har dere det da ?

Har dere noe dere irriterer dere over eller blir irrasjonelt gretten på ?

[Lady79]

Heissann Hilde!!

Supert at du tok opp dette temaet!! Min mann jobber på sjøen og er borte 3 uker om gangen. Det er ganske tøft til tider, da jeg blir "alenemor" halve året!!! Vi har en datter på 2 år, som er for det meste snill og grei men skal jo ha sitt!!

Vi har flere ganger tatt opp om han skal finne seg en jobb på land...men...han tjener godt som sjømann....skulle han ha en jobb i samme stilling på land hadde han gått ned minst 6-7000 kr i mnd og han ville faktisk vært mindre hjemme. Vi er jo så "heldig" å ha han hjemme halve året.....

Jeg må si at jeg godt kunne tenke meg å heller ha han i en "vanlig" jobb, slik at vi kunne se han noen timer hver dag.

Jeg kjenner meg godt igjen på det med at når ungen er syk hadde det vært greit å hatt han med...bare som en god støtte....måtte på legevakten med ungen da jeg oppdaga røde prikker og ble veldig sutrete...ringte opp og de sa jeg måtte komme med en gang så de kunne få se....hadde vært godt å ha en som kunne kjøre og en som kunne sittet med ungen da ja.... :-?

eller når bilen ryker...servoen til bilen røyk...blæh...og jeg var da avhengig av bil...det var i februar...jeg skulle på jobb...ungen i barnehage...og jeg hadde knapt med tid...heldigvis hadde jeg en snill nabo som var hjemme som både kjørte oss til jobb/barnehage og kom og henta oss igjen om ettermiddagen....fikk flaken til å hente bilen....huff...vinter og kaldt og hele pakka....

vel...også ikke minst det dagligdagse....huset må vedlikeholdes...det samme må bilen...også som du sier...foreldremøter og alt mulig...

jeg er for tiden arbeidsledig....og det er jammen ikke enkelt å få seg en jobb der jeg må ha arbeidstid mellom 08 og 16, ingen overtid eller kveldsjobbing eller helgejobbing....også har jeg så og si bare hotellbakgrunn

vel...godt å få ut litt....godt å høre at det er flere enn meg....

Klem Lena

[kimmi]

hei,

og takk for interessant lenke. min mann jobber "kontortid", men det vil i realiteten si at han er hjemme mellom 16 og 19 en gang. i forhold til dere skal jeg ikke klage, det innser jeg jo, men det er jammen ikke så lett dette her. ungene legger seg jo ved 19-19:30 tiden, så det aller meste faller på meg.

jeg jobber kvelder ca 50% og da har min mann ungene.

men alt som nevnes her med hus (rengjøring, klær, innkjøp, rydding...) og andre ting som må ordnes (innkjøp av gaver, ting til livet ellers) alt ordner jo jeg når jeg er hjemme med ungene.

det høres kanskje ut som om jeg har det enkelt.... ser jo dette selv når jeg leser det jeg skriver. men kluet er at det er vanskelig å få tiden til å gjøre alt dette. og de kveldene som han har ungene alene så har han "bare dem".

jaja.

dette ble bare noen rotete tanker. ikke skyt så hardt da.....

[Lady79]

Heissann...

skjønner deg veldig godt jeg Kimmi!!! og det er absolutt ikke så enkelt...ser jo ikke mannen din så mye du heller..og han kan vel ikke ha så mye tid sammen med barna heller da...utenom i helger og sånn...

huff ja...ikke noe gøy å føle at en er aleine med alt...

Klem lena