Begynner det å bli til et vennskap?

[Gjest Gjest]

Holdt på meg en gutt i 3 månderstid. Har hatt det mye morsomt sammen, kjenner hverandre veldig godt nå, og han er virkelig en jeg kunne tenkt meg som kjæresten min.

Har vel vært med hverandre 1-2ganger i uken, ikke så veldg mye til å bo i samme by. Han trener veldig mye, så da blir det sånn. Vi jobber sammen, så ser hverandre på jobb hver dag, men der later vi som ingenting.

Jeg har plutselig fått en uggen følelse. Og den dukket opp etter han avlyste å være med meg to timer før vi skulle møtes. Grunnen var forsåvidt grei nok, men jeg ble veldig skuffet siden vi ikke hadde vært med hverandre på nesten en uke. Jeg er en person som mener at en avtale er en avtale, med mindre det er noe veldig viktig som kommer i veien, og da gjerne si i fra en stund i forveien. Har tidligere blitt playa en del ganger, og denne følelsen slo plutselig inn over meg da dette skjedde. Klarer ikke bli kvitt den. Blir så usikker, usikker på om han egentlig liker meg. Men jeg vet at han ikke bare er ute etter sex... Redd det bare beveger seg reningen kun vennskap. Nå har det seg sånn at de jeg har hatt vennskapsfølelsen for er de som virkelig har likt meg, så det er vel ikke nødvendigvis negativt.

Etter at han avlyste sa han at jeg kunne komme innom han en liten tur før han skulle bort, så jeg stakk innom en liten tur under joggeturen min. Han ville finne på noe dagen etter, men jeg drøyet det til fredag. Var litt kleint i begynnelsen, pga at vi var slitene og trøtte og jeg er så forvirret. Gjør så jeg automatisk holder igjen litt.

Var en liten tur hos han i stad, hjalp han med litt vasking, så var ikke mye kos. Men når jeg skulle dra sto vi ute. Det kom en nabo akkurat da. Han ga meg en klem, mens jeg stjal til meg et kyss. Det ble pinelig, for jeg merket at han ikke ville kysse meg. Men hvorfor ikke?! Fordi naboen kom? Eller er det noe i det jeg tenker?

Han lurte på om jeg kom i kveld, sa han skulle ringe meg, men at det kom til å bli litt sent. Tviler vel på at det blir noe av... men skjønner ikke helt hvorfor han ber meg komme hvis han ikke er intressert. Er også han som tar kontakt meg meg hele tiden, flere ganger om dagen.

Skjønner ingenting jeg. Er heller ikke vant til ordentlige gutter, så kanskje dette bare er vanlig?

[Gjest TS]

Legg merke til at når det kommer til skyldsføelse så går en bakover og regner.

[Gjest Gjest]

Legg merke til at når det kommer til skyldsføelse så går en bakover og regner.

Hva mener du?

[Gjest TS]

Regnestykket går aldri opp.

[Gjest Gjest]

Regnestykket går aldri opp.

Neihei. Hvilket regnestykke? Skjønner ikke helt hva du mener nå. Kan du utdype det litt?

[Gjest Gjest]

Noen andre som har noen synspunkter? Ble nesten bare mer forvirret av de svarene jeg ikke skjønnte noe av...

[jita]

kanksje prøv å ikke kontakt han først på en stund, men se om han faktisk tar intiativ til å møte deg.

[Gjest Gjest]

kanksje prøv å ikke kontakt han først på en stund, men se om han faktisk tar intiativ til å møte deg.

Det er nesten bare han som kontakter meg, så det gjør han jo uansett. For min del kunne vi gjerne hatt litt mindre kontakt via facebook/sms, og heller vært med hverandre litt mer i stede. Er sjelden jeg som tar kontakt først, men kan jo unngå å gjøre det helt, selv om det ikke blir noe poeng.

Han er en veldig enkel gutt egentlig. Så alt jeg tenker og analyserer blir sikkert bare tull. Tror egentlig ikke han tenker så mye over det selv. Men kan jo hende han er skeptisk på aldersforskjellen på 6år, selv om jeg ikke helt ser problemet når vi begge er i 20årene

[MissStiles]

Tror ikke jeg ville lagt så mye i det at han avlyste. Hvis han fortsatt tar kontakt og spør om dere vil møtes, så kan det fortsatt hende at han er interessert. Enten venter du og ser hva som skjer. Eller du spør han rett ut hva han vil.

[Gjest Anonym]

Det er nesten bare han som kontakter meg, så det gjør han jo uansett. For min del kunne vi gjerne hatt litt mindre kontakt via facebook/sms, og heller vært med hverandre litt mer i stede. Er sjelden jeg som tar kontakt først, men kan jo unngå å gjøre det helt, selv om det ikke blir noe poeng.

Han er en veldig enkel gutt egentlig. Så alt jeg tenker og analyserer blir sikkert bare tull. Tror egentlig ikke han tenker så mye over det selv. Men kan jo hende han er skeptisk på aldersforskjellen på 6år, selv om jeg ikke helt ser problemet når vi begge er i 20årene

Det kan hende han føler seg litt masete fordi det stadig er han som tar kontakt med deg. Kan hende han vil at du skal være litt mer frempå og ta litt mer initiativ. Jeg føler meg masete hvis det alltid er jeg som tar initiativene og liker veldig godt at jenta viser interesse ved å ta mer initiativ.