Singel?

[Gjest TS]

Er på vei ut av er laaangt forhold som de senere årene bare har vært en "vanesak". Har valgt å velge meg selv foran å være redd for det ukjente. Så hva er så det ukjente? Hvordan starter man livet som singel etter et så langt forhold? Jeg er forholdsvis "ung" enda (27), sånn at løpet er nok ikke kjørt.

Andre i samme båt?

[AnonymBruker]

Ikke helt i samme båt, men i nabojolla kanskje?

Etter et 5 år langt vaneforholdt sa jeg takk og farvel i august en gang..

Endelig har jeg funnet ut hva JEG faktisk vil med livet, og godt er det!

Se fremover nå.. Fokuser på alle dørene som åpner seg for deg

Lykke til

[AnonymBruker]

Er vel ikke helt ute av forholdet enda, men er på vei. Etter 8 år, hvor de 2 siste årene har vært et vaneforhold så begynner jeg å våkne og se at livet har mer å by på.

Jeg både gleder meg og gruer meg til å stå på egne ben. Er like gammel som deg TS og tenker at jeg har MAANGE gode år foran meg, og god tid til å prøve ut singeltilværelsen og etterhvert, forhåpentligvis treffe "drømmemannen".

[Tingo]

Hvordan starter man livet som singel etter et så langt forhold?

Forbausende enkelt, da mesteparten av livet igrunn består av slikt man gjør uten å holde noen i hånden. Det går seg til.

Men vær forberedt på at du kan få et par anfall av tvil. Man må tåle noen ensomme stunder. Det er helt ok. Faktisk ganske sunt. Slapp av og påminn deg selv da om årsakene til at du ville ut. Lær deg å trives i ditt eget selskap. Hold jevn kontakt med venner og familie.

[-Fiona-]

Forbausende enkelt, da mesteparten av livet igrunn består av slikt man gjør uten å holde noen i hånden. Det går seg til.

Men vær forberedt på at du kan få et par anfall av tvil. Man må tåle noen ensomme stunder. Det er helt ok. Faktisk ganske sunt. Slapp av og påminn deg selv da om årsakene til at du ville ut. Lær deg å trives i ditt eget selskap. Hold jevn kontakt med venner og familie.

Endret 5. februar 2011 av Alva_E

[Gjest TS]

TS her..

Er ikke veldig lett å bare gå. Men tror det blir det som kommer til å skje. Han er egentlig verdens snilleste, men hvorfor bo sammen når det ikke eksisterer noe gnist. Bare fordi folk forventer det?

Er veldig spent/redd/usikker på reaksjonene fra venner og familie. Men jeg tror jeg bare må heve meg over det og tenke på hva som er best for meg. Glad vi ikke har barn iallfall.

[Idril_M]

Svarte i feil tråd...

Endret 5. februar 2011 av Idril

[Gjest norah]

Jeg tror mye av trikset er å ikke falle tilbake i "gamle vaner" fordi man i en opprivende samtale får 5% av følelsene tilbake.

Vent, vent og vent litt til før du tar avgjørelse om å eventuelt gå tilbake - noe jeg tviler på at du blir fristet til siden du sier det er et vaneforhold.

En god kollega og venn rådet meg(når jeg var i samme situasjon av andre grunner) til å virkelig tenke gjennom konsekvensene ved et brudd, og være klar for å takle det da det fort kunne bli helt annerledes enn hva man forventer. Se for deg hverdagene uten ham, og at han får seg ny kjæreste. Dette er hva du må forvente ved et brudd - og du må være klar til å akseptere det.

Endret 6. februar 2011 av norah