Ufølsom kjæreste

[AnonymBruker]

Kjæresten min er av og til så ufølsom.

Jeg tenker at det skyldes en av to ting - eller en kombinsajon: Enten har han ikke de rette følelsene for meg, eller så er han bare litt for ærlig.

Han kan si rett ut at han ikke savner meg særlig når vi ikke er sammen. Fordi han mener savn er noe han ville følt hvis jeg var borte for alltid - ikke hvis vi ikke sees på et par dager. Så hvis jeg sier at jeg har savnet ham, så kan han ikke si det samme.

Han mener at hans framtidige lykke ikke er avhengig av meg. Fordi han er et selvgående menneske som kun kan basere seg på seg selv.

Han sier han er glad i meg, men han vet ikke om han elsker meg, for han vet ikke helt hva det å elske er - så derfor kan han heller ikke si det.

Og sånn fortsetter det.

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Eller er jeg i et veldig ufølsomt forhold?

[shetalks]

Må si at jeg kjenner meg litt igjen, var i et sånt forhold, men det tok slutt, av andre årsaker da....

Det eneste jeg kan si, er at han er i alle fall ærlig, men må innrømme at det er sårende.

Få høre at en ikke er den som gjør kjæresten lykkelig......

Men han sier jo at han er glad i deg, og det er jo noe...

[Antoinette]

Han høres ut som en kald fisk.

[Antoinette]

dobbeltpost

Endret 4. februar 2011 av Antoinette

[Fluffe]

Hadde nok aldri vært sammen med noen som virker så kald.

[Gjest Gjest]

Jeg må nesten le litt. Er han filosof? Han virker veldig reflektert, i hvert fall. Alt han sier er jo sant. Han sier jo at han vil savne deg om du er borte for alltid, og det er vel fint å høre? Men det er vanskelig å si hva han føler, men han har tydeligvis litt vansker for det selv også. Jeg kjenner meg igjen i det der med å definere følelser, elske/forelsket/glad i.... Du får jobbe deg opp mot, og spørre han. Si at du er forvirret over om han virkelig vil være med deg.

[Antoinette]

Han virker rett og slett temmelig selvgod når han sier dette med at han er et "selvgående" menneske. Får nesten følelsen av at han kunne sagt noe sånt som at; jeg er glad i deg, men jeg trenger deg ikke.

Ikke noen jeg ville vært sammen med, beklager men sånn ser jeg det.

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Han er veldig selvgående og "egenrådig". Og det er jo han jeg er glad i, slik han er. Men han er til tider ganske uromantisk, som sagt, og kanskje litt for ærlig for ei småromantisk jente. Vi er i alle fall ulike på dette området, jeg og ham.

Kan hende jeg begynner å bli preget, for når venninner får meldinger fra sine kjærester med formuleringer som "savner deg masse" etter at hun og kjæresten har vært en ettermiddag fra hverandre, så tenker jeg at det bare er tomt prat/noe man sier.

Men det trenger slett ikke være sånn.

Kanskje er det slik at han ikke er så stor i ord og følelser, men at han mener "det lille" han sier, i det minste. Du er ikke hva du sier, men hva du gjør - han stiller opp, gjør det han sier han skal, gir alltid beskjed, osv. Men av og til lurer jeg likevel på om han ikke føler mer for meg enn vennskap.

[Gjest Savner sjeldent]

Takk for svar!

Han er veldig selvgående og "egenrådig". Og det er jo han jeg er glad i, slik han er. Men han er til tider ganske uromantisk, som sagt, og kanskje litt for ærlig for ei småromantisk jente. Vi er i alle fall ulike på dette området, jeg og ham.

Kan hende jeg begynner å bli preget, for når venninner får meldinger fra sine kjærester med formuleringer som "savner deg masse" etter at hun og kjæresten har vært en ettermiddag fra hverandre, så tenker jeg at det bare er tomt prat/noe man sier.

Men det trenger slett ikke være sånn.

Kanskje er det slik at han ikke er så stor i ord og følelser, men at han mener "det lille" han sier, i det minste. Du er ikke hva du sier, men hva du gjør - han stiller opp, gjør det han sier han skal, gir alltid beskjed, osv. Men av og til lurer jeg likevel på om han ikke føler mer for meg enn vennskap.

Hva vil det egentlig si å savne noen?

For meg vil det si å føle at man mangler noe i livet når den personen er der.

Jeg elsker mannen min over alt på jord, men hvis jeg skulle savnet ham hvis jeg ikke hadde sett ham på en kveld, hadde jeg ikke hatt et godt liv.

Jeg har et godt liv uten ham, og et enda bedre liv med ham.

Jeg føler ikke at jeg mangler noe selv om han ikke er fysisk tilstede, men jeg føler at jeg får noe ekstra når vi er sammen.

Han er alltid med meg i tankene, så hvordan kan jeg savne en person som alltid er tilstede i meg, selv om han ikke alltid er hos meg?

Savner ham gjør jeg når han har vært borte i 10-12 dager, og det er like før han kommer hjem igjen, da føler jeg at det mangler noe i livet mitt, og at jeg gleder meg veldig til han kommer hjem igjen.

Slik er det altså for meg.

[Gjest Savner sjeldent]

Hva vil det egentlig si å savne noen?

For meg vil det si å føle at man mangler noe i livet når den personen IKKE er der.

[Gjest Nigiria]

Haha, han høres AKKURAT ut som en kamerat av meg. Han er veldig reflektert rundt "de store spørsmålene" her i livet, og studerer filosofi. Han kan si akkurat slike ting i forhold til både vennskap, sin egen kjæreste m.m. F.eks. at det ikke vil være noe poeng å si at han vil savne noen nye venner han har møtt på en ferie og si at han vil treffe dem igjen, da det er veldig usannsynlig at det skjer.

Jeg tror kanskje at det bare er en type han er, og hvordan tankegangen hans er, uten at han nødvendigvis mener det noe sårende overhodet. På en måte, så har han jo rett. Men det kan være trist å høre det slik det er, og noen ganger ønsker man vel å male det litt mer rosenrødt for en selv. Forstår både kjæresten din og deg godt. Men vil bare trøste med å si at jeg er vitne til noe som høres ut som et veldig lignende forhold. Og jeg er sikker på at han elsker henne, det er noe alle ser. Men det er ikke et ord som faller naturlig å bruke for alle, og det kommer an på typen man er og hvordan en stiller seg til ulike forhold i livet. Jeg er sikker på at du selv kjenner typen din best, og du kan jo trøste deg med at han høres ganske reflektert ut, selv om jeg forstår at det ikke er råromantisk i lengden, hehe. Hvor lenge har dere vært sammen? Kanskje han mykner opp etterhvert. Men som noen nevner her, kan jo være man legger helt ulik betydning i det å savne noen og det og elske noen. Kanskje dere ikke er helt på nett her. Og jeg tror også det ligger mye i at du har blitt påvirket av andres forhold, forhold på film/tv osv. Men de forholdene er ikke som ditt. Hvem vet, kanskje er det bare prat for enkelte?

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Slik var han siste kjæresten min i starten også. Fant ut at det var hans måte å beskytte seg selv på, han var redd for å bli såret. Det gikk et par mnd så ble han helt forandret. Noen spiller litt kyniske, andre er det. Det er jo også sant at man ikke er avhengig av en annen person for å være lykkelig og det å savne, tenke på noen er jo ikke det samme synst jeg. Jeg hadde nok følt meg usikker på hans føleser om jeg var deg, men snakk med han om det.

Jeg liker heller ikke ordet elsker deg og vet ikke om jeg noen sinne har elsket noe, selv om jeg har vært uendelig glad i de

[Gjest tenker litt likt]

Mannen mener jo at han tar helt og holdent ansvar for sin egen lykke. Det hadde ikke vært rettferdig av ham å kreve at du skal klare å gjøre han lykkelig, eller at du krever andre skal gjøre det lykkelig. Det er helt og holdent bare deg selv som aller mest vet hva du trenger. Man kan styre mye ved å tenke positivt, tenke at man først og fremt er EN person, som faktisk ikke trenger noen andre.Du har en veldig filosofisk mann, og jeg synes du burde høre på beskjedene han forteller deg, samt lese litt selvutviklings bøker.

Fortell gjerne hva du behøver av forholdet. Fortell at du behøver at han snakker om hva han føler for deg, og er ærlig med deg. Om man slutter å snakke om følelser så blir man litt sånn kald fisk

[AnonymBruker]

Kjæresten min er av og til så ufølsom.

Jeg tenker at det skyldes en av to ting - eller en kombinsajon: Enten har han ikke de rette følelsene for meg, eller så er han bare litt for ærlig.

Han kan si rett ut at han ikke savner meg særlig når vi ikke er sammen. Fordi han mener savn er noe han ville følt hvis jeg var borte for alltid - ikke hvis vi ikke sees på et par dager. Så hvis jeg sier at jeg har savnet ham, så kan han ikke si det samme.

Han mener at hans framtidige lykke ikke er avhengig av meg. Fordi han er et selvgående menneske som kun kan basere seg på seg selv.

Han sier han er glad i meg, men han vet ikke om han elsker meg, for han vet ikke helt hva det å elske er - så derfor kan han heller ikke si det.

Og sånn fortsetter det.

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Eller er jeg i et veldig ufølsomt forhold?

Kjenner meg igjen i det du sier, mannen min har sagt mye av de samme tingene, særlig de første årene i forholdet vårt.

Det er ikke det at han er ufølsom eller mener å være slem, han er bare veldig ærlig samtidig som han er en relativt kald og rasjonell type.

Noen ganger har jeg blitt nokså fornærmet fordi han er såpass direkte om sånne ting.

F.eks har han sagt at han kanskje kunne vært lykkeligere som person i et forhold med en jente med mindre sterk og intens personlighet, men nå som han er sammen med meg ville han aldri vært sammen med noen andre.

Jeg skjønner jo godt hva han mener, vi er begge nokså sære typer med depressive trekk (og jeg er psykisk syk), så vi har jo våre vanskeligheter, men ble litt lei meg da han sa det likevel.

Samtidig sier han ofte at han elsker meg og setter pris på meg, om han savner meg forteller han meg det.

Det at han er så fundamentalt ærlig gjør at jeg føler meg trygg på at han mener det når han uttrykker følelsene han har overfor meg.

[Havbris]

Slik jeg leser innlegget ditt - så snakker da kjæresten din om følelser - og han er ikke ufølsom. Men han er ærlig - og han snakker om følelser på en annen måte enn du gjør - og sier kanskje ting på en annen måte enn det du ønsker å høre. Han er kanskje ikke klar for å annonsere sine følelser for deg i store bokstaver, og kanskje er han heller ikke typen til å snakke med stor og fet skrift. Kanskje han ikke engang liker de 3 magiske ordene?

Det behøver ikke å bety at han ikke elsker deg - men kanskje han viser det på andre måter. Ut fra det du skriver i et innlegg senere i tråden så tror jeg du fint kan leve en stund til med hans måte å vise sine følelser på - og jeg tror du er helt klar over at mannen slett ikke er ufølsom. Sannsynligvis er det dette du faktisk falt ved hos ham.

[Ego]

Slik jeg ser det må det da på en måte være greit å ha en mann som ikke slenger rundt seg med fine ord uten å virkelig mene dem. Da kan du jo også vite at han virkelig mener de fine tingene han sier.

Jeg er selv på samme måte i forhold til venner og bekjente, jeg synes det blir falskt å skulle komme med ord og setninger bare for å glede dem. Det skaper også en forventning hos dem om at jeg skal fortsette å leve opp til noe som ikke er meg. Så om jeg havner i den situasjonen at noen tydeligvis ønsker at jeg skal svare "jeg vil savne deg også" eller noe i den dur, så sier jeg som sant er, at jeg ikke vil føle savn slik de gjør.

Vær glad du ikke er sammen med en som sier ting du vil høre kun for din del.

[Stinkerbell]

Han høres omtrent ut som mannen min: ikke ufølsom og kald, bare veldig ærlig og jordnær.

De meldingene venninnene dine får synes jeg ikke du skal misunne: mest sannsynlig består de kun av floskler disse gutta vet at jentene deres vil høre.

Hvorfor skal vi kreve så mye av mennene våre for å få dekket egne behov når det faller dem unaturlig å etterkomme? Han sier han er glad i deg, men ikke vet om han elsker, fordi han ikke vet hvordan det føles. Er det ikke godt nok at han føler nok for deg til at han ønsker å være sammen med deg? For alt du (og han) vet, så elsker han deg, og hvis han gjør det finner han nok ut av det før eller siden.

Jeg synes fyren høres ut som en ok fyr. Han slenger ikke om seg med ting han ikke kan stå for, og jeg synes ærlighet er en dyd vi kke setter stor nok pris på. Og du vet jo helt garantert hvor du har ham, ikke sant?

[Troilltøva]

hei TS

Jeg kjenner igjen typen du beskriver, har vært i et slags komplisert forhold med en fyr som kan være sårende ærlig noen ganger.

Jeg tror ikke han skjønner det selv heller.

Når han har kommet med slike kommentarer så pleier jeg og si noe som "nååå så frekk du er da" eller "takk for den du!" og vise at jeg reagerer litt på det han sier, og da mjukner han som regel opp for da ser han at jeg ikke blir så begeistret.

En annen ting er at han virker kald og kan si kalde ting, men han er egentlig ikke så kald som han skal fremstå. Noe jeg har fått lære på den vanskelige måten, men jeg forstår bedre nå hvordan han er. Det har vært mye frem og tilbake, han har sagt ting som jeg har tatt ordrett men det har vist seg at han egentli ikke har ment det...forstå det den som kan

Ikke er han lett og prate med heller, han er ikke den som prater om følelser. Men ærlig kan han være fordi!

De er ikke enkle og forstå seg på alltid altså

[Gjest LillyPilly]

Jeg såg denne tråden nå, noen måneder etter den ble startet men jeg skriver allikevel:-)

Jeg kjenner meg sånn igjen i det TS skriver og det mange av dere andre skriver også.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 5 måneder, vi ar kjent hverandre i 6 måneder så ting gikk litt fort. Siden dag 1 har han vært typisk gutt og vært ufølsom og tenker ikke helt slik jeg vil han skal tenke. Jeg kaller han "min ufølsomme kjæreste" og sier det nok ganske ofte:-P Men han er ikke flink å prate om følelser eller ha alvorliger prater og siden han ikke er så flink til sånt så bygger ting seg opp for meg som ofte ender med krangler. Senest igår hadde vi den største krangelen til nå fordi han rett og slett ikke tenker på meg når han tar valg etc. Han jobber og går på skole mens jeg bare jobber men jobber mesteparten bare kveld og vi har ikke mye fri sammen, mest bare om nettene. Så tirsdag ringer jeg han når jeg er på jobb og da sier han at han fikk fri fra skolen igår, selvfølgelig regner jeg da med at han vil være med meg siden jeg og hadde fri hele dagen. Neida, han sku gjøre andre ting med broren, så sku han på jobb på kvelden. Jeg trodde han gikk på jobb på kvelden men når han kom til meg klokken 12 på natten så hadde han vært på kino med broren og en kamerat uten å fortelle meg noe og i det hele tatt være med meg. Vakten hans ble byttet og han sa ikke noe! GUD så sinna jeg ble og endte meg tårer og krangel og han skjønner liksom aldri helt at sånt sårer meg. Er det mulig?

Hvorfor er noen gutter så vanvittig ufølsomme og ikke tenker. KJæresten min sier selv at han ikke er vandt til ett sånt forhold vi har for han har bare vært i avstandsforhold tidligere, men allikevel. Vi har vært sammen i 5 måneder, han må snart begynne å tenke VI og ikke bare JEG. Eller? Krever jeg for mye? Jeg hater krangler og diskusjoner, men når han gjøre ting som det han gjorde igår så ender det som regel med det. HAn sa bare at han ikke sa det til meg fordi da kkom jeg til å bli sint å sitte hjemme å være lei meg. Selvfølgelig blir jeg det når vi nesten aldri har fridager sammen og vil da at han prioriterer meg de dagene vi har fri sammen.

Noen andre som har sånne tilfeller med kjærestene sine?

og hvordan skal man tolke det når jeg sier jeg elsker deg til han og han ikke sier det tilbake? Jeg har sagt at han ikke trenger å si det tilbake, bare han sier at han er glad i meg, det gjør han. Men er så uvandt å ikke høre det tilbake for i tidligere forhold har det vært gutten som har sagt det og jeg som har nølt.. men da har det vært fordi det var altfor tidlig i forholdet.

Nå ble dette ett langt svar, sorry! Men trenger å høre fra noen som er i slike forhold med litt for ufølsomme gutter:P

XoXO Lilly

[Gjest made4u]

Det er ikke sikkert at han er så kald som det kan virke som, kanskje uttrykker dere følelser veldig forskjellig. Er sikker på at han har sterkere følelser til deg, enn han setter ord på, noe han jo også viser ved at han er sammen med deg.

Kanskje han ikke tenker over hva han har. Sett at han ikke hadde deg mer, ja da er jeg sikker på at han ville savnet deg og dere. Jeg har selv blitt ganske så slått ut etter brudd, brudd jeg brukte lang tid på å komme over. Mens jeg hadde jenta derimot, da tok jeg henne for gitt og var ikke flink nok til å gi henne den oppmerksomhet hun fortjente. Er hardt å se slikt i ettertid.

At han aldri vil savne deg tror jeg ikke mye på. Men at han ikke savner deg dersom han er på guttetur en helg, det er ikke mer enn du skal kunne forvente. Tidvis er det veldig greit og gir ingen savn, å komme bort fra den man er sammen med noen dager. Samme gjelder forøvrig om man har barn og man har noen barnefri dager mens foreldre eller svigerforeldre har dem, det igjen betyr ikke at man ikke er glad i barna sine for det er man jo (slik er det med kjæresten også).

Jeg synes du skal være glad for at han er såpass ærlig, det ville vært mye enklere å servere den man er sammen med ordene denne vil høre. Han har dog valgt den ærlige linje og har mange tanker rundt det hele, hvis han dog sier noe positivt innimellom så kan du da ta lettere til deg det i visshet om at det er hans ærlige mening. Sikker på at han formidler noen positive ting til deg også, og er dem som må få fokus hos deg.

Hvordan mennesker kommuniserer kjærlighet er vidt forskjellig, jeg tror dere to er to sterke motsetninger der. Jeg har lest om akkurat dette, og det var ganske fascinerende også. Men du verden, det kan jo være en kilde for misforståelser og problemer i et forhold, skjønner veldig godt at du føler usikkerheten i så måte.

Les om dette (se link under) hvor ei beskriver en bok om emnet. Det er nemlig 5 kjærlighetsspråk, hvorav vi alle forstår to av disse best.

http://fioljenta.vgb.no/2006/08/09/fem-kjaerlighetssprak/

Selv er det språkene 2 og 5 som er de jeg skjønner. Jeg vil anta at han kanskje sterkest taler språk 4 (noe som kan føles kaldt for en som taler mitt språk). Dere har kanskje en slik "brist" også, at dere rett og slett formidler følelsene totalt forskjellig.