Å legge to barn alene

[Fluffe]

Noen gang hørt at det er forskjell på unger?

Og hvorfor kan du ikke skrive som innlogget bruker? Kanskje du får litt bedre folkeskikk da?

Tror ikke folk gidder å skrive som bruker når du sriver slik til de.

Endret 2. februar 2011 av mirandaa

[Kanutte]

Barnet på 8 måneder kan begynne å sitte i høystol, eventuelt setter du vippestolen opp på bordet. Du må som kamela sa finne rutiner som passer uansett om dere er en eller to som legger. Vi har ofte lagt det eldste barnet først slik at det får gode vaner. Deretter har vi jobbet inn rutiner for det yngste barnet. Jeg tror som nevnt tidligere i tråden at du tjener på å lære det yngste barnet å sovne av seg selv. Da kan du gå litt til og fra mellom barna uten at det blir krise.

Og på badet, rydd unna ting som er problematisk at de putter i munnen.

[Hedda-78]

Takk for svar alle sammen. Ikke ta så bokstavlig det der med å spise såpe, da, det var satt litt på spissen. Men den minste er absolutt i stand til å smake litt på dokosten hvis han får tak i den...

Det er selvsagt helt uaktuelt å legge toåringen i vår dobbelseng. Han sover på sitt eget rom, og sånn skal det fortsette. Å la ham sove i dobbeltsenga, ville jo være å ta tre skritt tilbake!

Og jeg ser at jeg har utelatt et viktig moment i det første innlegget mitt: Storebror sovner ikke mens lillebror vræler. Han er så glad i lillebroren sin at han blir bekymret når minsten gråter! Lekegrind kan funke, hvis storebror ikke drøyer så lenge at minsten blir utolmodig. Skal prøve det.

Minsten har en høystol, og han sitter litt i den innimellom. Men foreløbig sitter han så ustødig at det er utrolig vanskelig å treffe munnen med grøtskjeen Skjønner at det blir mye lettere når han kan spise i høystol, og det er nok bare snakk om noen uker til. Og så kan jeg vel gi eldste kveldsmat før jeg gir minsten grøt, så får i allefall én av dem i seg noe mat...

Jeg er i gang med å lære minsten å sovne selv. Men det er ikke lenge siden jeg sluttet å amme ham i søvn, så akkurat nå er jeg overlykkelig over at han i det hele tatt sovner i sin egen seng i stedet for i mine armer. En stund har jeg måttet holde ham i hånda til han sovner, nå kan jeg noen ganger slippe hånda og bare stå ved sengen til han sovner. Så vi er på vei, sakte men sikkert.

[Zoë Castillo]

Hei! Jeg har bare ett barn foreløpig, så jeg har ingen tips til deg. Tenkte bare jeg skulle gi deg en klem, for dette høres ikke så lett ut. Jeg synes det er vanskelig nok å få en 2,5-åring til å sovne! Det må være lov for ei mor å huffe og klage litt, selv om en selv har valgt å være mor, det finnes 2 mrd mødre i verden osv. Dette er kanskje noe alle opplever, men det gjør det ikke mindre frustrerende for deg! Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg var alene med mine to i mange år, og det er perioder som naturlig er vanskeligere enn andre. Mye er pga alderen, og du vil nok se at det går seg til etterhvert.

Men jeg synes du har et komplisert "regime" med forskjellige spiserutiner, forskjellige leggerutiner, forskjellige etasjer til rommene etc. Jegtenker at du aller først vil være tjent med å samkjøre litt mer. Dvs lære den største å vente på tur og å bli mer selvhjulpen.

Han er stor nok til det nå. Han er også stor nom til å skjønne at babyen trenger mer enn han og at du må være der når han skal sove.

Mye av det som oppfattes problematisk rundt rutiner har vi skapt og vedlikeholdt selv, og du har ingen quick fix for det du beskriver.

Hva med å snakke med helsesøster neste gang? Ta med det du har skrevet her, for jeg synes du beskriver det så godt.

Lykke til

[Vibi]

Tror jeg skal abonnere på denne tråden, ser for meg at jeg kommer til å få de samme problemene om en liten stund, da jeg også kommer til å være en del alene på kveldene (gleder meg allerede )

Kunne det vært et alternativ å aktivisere 2 åringen på rommet sitt med bøker eller liknende og lyset på (og døren igjen så han ikke kommer seg noe sted - eller rekker han kanskje opp til klinken?), og å gjøre det til en vane å belønne han med lesing eller liknende hvis han har oppført seg bra? Kan jo hende at han tar poenget etterhvert..

[la Flaca]

Sikkert mye jeg har glemt fra baby-tida, men tror ikke jeg noen gang hadde et så komplisert opplegg som du skisserer her altså. Selv om det bare er 1,5 år mellom mine. Storebror kan ikke være i samme rom når minsten får grøt eller pupp? Du er jammen godt oppdratt av minsten.

Du har fått mange gode råd, så jeg tror ikke jeg har noe å tilføye. Men bedre sent enn aldri å ta tak i ting som kan lette tilværelsen. Eldste er jo så gammel at dere kan inngå avtaler etter hvert, og få litt bedre rutiner på legging.

Og ellers så stemmer den 3-dagers-regelen på de fleste områder syns jeg. Unger bruker ca. 3 dager på å tilpasse seg en ny rutine, bare å hoppe i det.

[Furstina]

Jag läser och "nattar" mina barn innan de lägger sig i sängen, när de väl är i sin egen säng är det god natt. Från ca 1½-2 års ålder har de fått lyssna på musik eller ljudbok samtidigt som jag fixar i andra rum (tar oppvasken, städar av på badet, bretter kläer etc) så de hör att jag rör på sig.

För mig fungerar det bra, barnen vill lyssna på musik/ljudbok, de slappnar av och är i sina rum utan att jag måste vara på två ställen samtidigt. Jag vill väldigt gärna att de lär sig att somna på egen hand.

Visst har det varit en fight emellanåt med barn som testar att gå upp och leka, ner på stua, ska bara dricka vatten och så vidare. Jag har varit konsekvent och bestämd. God natt, du ska ligga i sängen. Fortsätter de att bråka stänger jag av musik/ljudbok och det vill de inte.

[Caramba]

Jeg har tvillinger å 1,5 og en 4-åring. De første gangene jeg skulle legge alle tre alene så var det et styr, det er det ikke tvil om. Men når de minste begynte å få skikkelige leggerutiner i 5-6 mnders alderen, så gikk det bedre.

Ja, vi hadde også mye tull og tøys ved alene-legging i starten. Særlig når den store var i 2,5-3 års alderen. Han insisterte på å løpe inn til meg og tvillingene når jeg forsøkte å roe dem, feks. Jeg ble sinna, alle vrælte, ingen sov.... PHU!!!! Det gikk seg til alt sammen.

Da de små var 8 mnd og storegutt nærmet seg 3 år, så satt tvillingene i høystol og fikk grøt av meg til kveldsmat, mens størstemann fikk brødskive. Etterpå stelte jeg de minste og fikk dem i seng, da lekte storegutt ofte på rommet sitt, slik at han var i nærheten. Når de små roet seg på rommet sitt så stelte jeg storegutt, leste for ham og sa natta.

Vi har alltid hatt gode leggerutiner og har ikke sittet ved sengene til barna mens de sovner, vår erfaring er at da sovner de ikke.

Jeg skal ikke lyve å si at leggingen alltid går glatt når jeg har alle tre alene, men det går bedre og bedre fordi jeg har fått gode rutiner nå og funnet den beste måten å gjøre det på. Jeg er ofte alene ved legging fordi mannen min jobber en del om kveldene og reiser hjemmefra i 18-tiden.

Endret 3. februar 2011 av Caramba

[Gjest Gjest]

Vi har alltid hatt gode leggerutiner og har ikke sittet ved sengene til barna mens de sovner, vår erfaring er at da sovner de ikke.

Bare en liten kommentar: Her i huset (tre barn) er det svært stor forskjell på barna hva dette angår. Det eldste barnet sovnet helt fra starten av best og lettest med lyder og/eller foreldrenærvær, nummer to har aldri trengt noe som helst for å sovne (og fikk lenge heller ikke sove hvis noen er i nærheten), nummer tre vil gjerne ha en forelder eller et eldre søsken hos seg ved sovetid.

Det kommer ikke bare an på leggerutinene (for de har vært identiske hele veien her), men også barnas personlighet.

[Gjest Gjest]

Det kommer ikke bare an på leggerutinene (for de har vært identiske hele veien her), men også barnas personlighet.

Absolutt. Vi har en som alltid har vært veldig vanskelig å legge, selv om storebroren hadde gode rutiner (og vi trodde vi skulle gjenta suksessen).

Nå får vi snart en baby og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal få lagt begge de to små (under to år mellom dem) alene den dagen jeg må det.

[Caramba]

Bare en liten kommentar: Her i huset (tre barn) er det svært stor forskjell på barna hva dette angår. Det eldste barnet sovnet helt fra starten av best og lettest med lyder og/eller foreldrenærvær, nummer to har aldri trengt noe som helst for å sovne (og fikk lenge heller ikke sove hvis noen er i nærheten), nummer tre vil gjerne ha en forelder eller et eldre søsken hos seg ved sovetid.

Det kommer ikke bare an på leggerutinene (for de har vært identiske hele veien her), men også barnas personlighet.

Ja, je er enig i at barn er forskjellige. Mine tre er også forskjellige. Tvillingene var ikke akkurat superenkle å legge i starten, men det har gått seg til. Jeg hadde bare ikke muligheten til å sitte ved sengen deres når de hylte, jeg måtte løpe til å fra mens jeg samtidig stelte og prøvde å lese for storebror...

Det VAR superslitsomt i den verste perioden og jeg gruet meg til alene-kveldene. Jeg har tviholdt på rutinene av ren nødvendighet og nå er det myyyyyyye enklere.

[tingeling]

Hei TS

Føler med deg. Her var redningen postmann pat og byggmester bob film på Ipod'en. Men kun når jeg var alene med dem. Dvs at det var ekstra stas: "nå som pappa er borte skal du få lov til å se på film på mammas Ipod mens jeg legger lillesøster."

[Gjest 3-barnsmor]

Eg prøvde fleire variantar, men fann til slutt ut at det beste var å ta begge med inn på eldstemanns rom, sitje der og lese litt og syngje for eldstemann medan eg holdt minsten på fanget (ikkje alltid like pop for mini, men det går an å lese og syngje med sprellende unge på fange og ), og gå gjennom heile legge ritualet hans der. Så sa eg natta til eldstemann, tok minsten med meg inn på hans rom, amma, og la han. Det funka.

Gjer det stort sett på same måte no og, berre at eg har slutta å amme. Ungane er straks 17 mnd og 2,5 år.

Det var sånn jeg gjorde det også, tok med den minste inn til de største og hadde lese- og syngestund for alle tre. Utrolig hva man får lest selv med en sprellende krabat i fanget. Så sa jeg og den minste godnatt til de "store" og deretter amming og legging av den minste. Til vanlig var vi to om leggingen, byttet på å lese for den største og mellomste men jeg hadde alltid med den minste når jeg leste for et av barna. I perioder var jeg alene om det og det gikk det også. Når det er flere barn i en familie så må man bare venne barna til at de er flere og at de må spise med "støy" rundt seg.

[Gjest imli]

Du har ikkje moglegheit til å ha eldstemann på rom i same etasje som minsten, TS? Hadde vel forenkla situasjonen litt...

[Gjest mamma til 2]

Hei TS, har selv to gutter, 14 mnd aldersforskjell, som virkelig er høyt og lavt. Så du har min støtte.

Måten jeg mester hverdagen når mannen er på sjøen er:

Middag sammen, minsten roter mer enn han eter, men men.

Kos og lek sammen

Bade stund og stell sammen, (de får dusj istedet for bad oftest, de liker det og føles tryggere)

Grøt sammen, ja får babygrøt av samme bolle Store gullet krangler mindre da, lillebror er glad for han er stor gutt.

Leggetid, legges på samme rom, har på babymusikk (utviklende) og er hos dem til de er rolige, bruker den tiden til å legge sammen klær eller å rydde i klesskapene. Det er sikkert så kjedelig det er derfor de ikke kjemper lengre.

Tok ei stund å få innarbeidet den rutinen, men den virker for oss.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Uff, sånn går det når man diller for mye med ungene!! Du er sikkert av typen som må synge og lese og gudene vet hva før eldsetmann legger seg også. Sånnt legger man opp til selv, rett og slett. Jeg leser masse for ungene jeg, men IKKE når de skal legge seg. Da er det "god natt" og så sover de. Det er de vant til så null problem!

At minsten ikke spiser fordi den eldste er i rommet kan du også gjøre noe med. Er ikke normalt å holde på sånn.

[AnonymBruker]

Uff, sånn går det når man diller for mye med ungene!! Du er sikkert av typen som må synge og lese og gudene vet hva før eldsetmann legger seg også. Sånnt legger man opp til selv, rett og slett. Jeg leser masse for ungene jeg, men IKKE når de skal legge seg. Da er det "god natt" og så sover de. Det er de vant til så null problem!

At minsten ikke spiser fordi den eldste er i rommet kan du også gjøre noe med. Er ikke normalt å holde på sånn.

Husker jeg sa til barnet mitt: "Om du er rask og flink til å legge deg ,så kan jeg lese for deg."Det hendte det ikke ble lest noen bok, men ellers gikk legginga veldig raskt. På forhånd bestemte jeg at det var EN bok og ikke flere(som ikke var for lang) som skulle leses.

[Gjest imli]

Eg les alltid ei bok (kun ei!) for ungane mine før legging. Velgjer dei ei lang ei, forkortar eg historia litt

[Hedda-78]

Hei igjen og takk for flere svar.

Så vidt jeg har fått med meg, er det ganske vanlig at babyer har problemer med å holde konsentrasjonen ved amming når det foregår mye rundt dem. Jeg har lest om flere her på KG som må amme på et mørkt og stille rom, fordi ellers slipper babyen bare puppen og vil se seg rundt. Sånn er det med minsten her nå, men det er først og fremst når broren er i nærheten det er problemer. Storebror er høyt og lavt, synger og gjør ablegøyer og prater til babyen mens han prøver å spise, da er det ikke så lett å konsentrere seg om maten for en liten pjokk!

Jeg verken leser eller synger for noen av ungene ved leggetid, slikt gjør vi på dagtid. Vil ikke binde meg opp i sånne langdryge leggeritualer, en klem er nok. Noe lydbok er de for små til, og musikk er ikke beroligende, bare engasjerende.

Vi har nøyaktig lik leggerutine når vi er én eller to foreldre, bare at når vi er to, så legger vi hver vår unge. Det er mat, stell og rett i seng med smokk og koseklut. Minsten bader på dagtid (jeg har mammaperm), og eldste bader ca 2 ganger i uka, men ikke på faste dager.

I kveld prøvde jeg å mate minsten i høystol, oppstøttet av puter. Bror var ikke tilstede. Likevel gikk det dårlig, for det var jo så fryktelig spennende å se på alt mulig, sparke og lage lyder med føttene, slikke litt på bordet, prøve å nå tak i duken, nikke med hodet og snu seg alle retninger. Fikk i ham ca 2 skjeer på 10 minutt, og jeg tenkte at han sikkert ikke var så sulten i kveld. Så satte jeg ham i vippestolen, og jaggu spiste han opp en hel porsjon grøt likevel... Men det er jo en øvingssak, som alt annet, så blir nok raskt bedre fremover.

Jeg er overbevist om at det går seg til etter hvert. Alt annet har jo gått seg til, så det gjør nok dette også. Minsten skal etter hvert flytte på eget rom, vegg i vegg med broren, så da slipper jeg jo å være så mange steder på en gang. De siste kveldene har leggingen gått veldig greit med begge to, så det er håp om at neste gang jeg skal være alene med dem så går det litt glattere.