C og Delphinas herlige stunder

[Mary Poppins]

Hurra for hodeleie

Kan berolige deg med det overhodet ikke går for fort når du kommer til de siste laaaaaangsomme ukene. Hvertfall ikke for meg. Jeg er så utålmodig at jeg holder på å sprekke!

[Teriyaki]

Hurraaa! :strix: Så flott at snuppa ligger ned! Og 2,5 kg høres jo bra ut, det er vel et godt tegn på at hun ikke blir en stor baby. Det skal vel alltids gå greit å få babyen ut selv om hodet er litt stort!

[Gjest Delphina]

:hallo

Flinke lille gullet til mamman sin som har lagt seg så fint Så herlig! Skjønner at du blir bekymret for at hun har litt stort hode :redd hun skal jo tross alt ut også.... Men dette greier du nok helt fint skal du se Nå har vi kommet så langt at nå er det ingen vei tilbake :daane

Flinke C ja! Det er da godt å vite at det som har presset ned i bekkenet har vært hodet hennes og ikke stumpen. Jeg får prøve å hinte til forloveden at vi må strekke litt der nede, siden hodet er stort. Ingen vei tilbake nei, gleder meg nå til å se frøkna.

Og, svarer deg her, selv om du skrev i din dagbok. Ja, vi får se hvem av prinsessene som sniker seg ut først. Har nå en følelse at det er din, men vi får se (er pessimist og tror hun her vil bli der inne så lenge som mulig).

Hurra for hodeleie

Kan berolige deg med det overhodet ikke går for fort når du kommer til de siste laaaaaangsomme ukene. Hvertfall ikke for meg. Jeg er så utålmodig at jeg holder på å sprekke!

Jaaa! Deilig å vite at hodet er ned!

Jeg gjør ikke stort annet enn å tusle rundt hjemme, var student frem til 6. måned av svangerskapet (skulle bare forbedre noen karakterer) og ble plutselig mastergradsstudent for 2 måneder siden. Så jeg finner alltids på en hel del for å få tiden til å gå. Læring av nederlandsk er en fin aktivitet når man ikke har stort å finne på.

Hurraaa! :strix: Så flott at snuppa ligger ned! Og 2,5 kg høres jo bra ut, det er vel et godt tegn på at hun ikke blir en stor baby. Det skal vel alltids gå greit å få babyen ut selv om hodet er litt stort!

Hun blir ei lita lett ei, med mindre hu plutselig legger på seg noe skikkelig. Hun har vært liten og nett hele veien, alltid litt under snittet, så vi får se om hu er det ved fødsel også!

Får håpe det bare var målefeil. Forloveden reagerte på hvordan hun målte og sa at det var snakk om at noen få millimeters forskjell kunne få det til å hoppe frem eller tilbake en uke.

[silverdoe]

Eg også er mest bekymra for størrelsen på hovudet til babyen Pappa er skikkeleg tjukk i hovudet, og det er eg også (eg bruker 59-60 i hovudplagg..one size my ass, passar ikkje! ), så eg håper guten ikkje har arva mitt hovud

Vi har forresten kjøpt peanøttolje, som mannen smører inn no og då..det har han ingenting imot! Får håpe det hjelper litt, om ikkje fysisk, så psykisk!

[Gjest Delphina]

Eg også er mest bekymra for størrelsen på hovudet til babyen Pappa er skikkeleg tjukk i hovudet, og det er eg også (eg bruker 59-60 i hovudplagg..one size my ass, passar ikkje! ), så eg håper guten ikkje har arva mitt hovud

Vi har forresten kjøpt peanøttolje, som mannen smører inn no og då..det har han ingenting imot! Får håpe det hjelper litt, om ikkje fysisk, så psykisk!

Visstnok er vi begge tjukke i hodet her. Jeg har samme størrelse som deg i hodeplagg, mer hjerne der vet du. Neida. Babyen kommer ut uansett.

Han her masserer der på sin måte, men tror jeg skal bare be han om å hjelpe meg på en ordentlig måte. :gjeiper:

[Timseh]

Jeg og hadde vært mye mer bekymret om det hadde vært noe gale med lillemann. Hadde ikke brydd meg om jeg måtte ta KS eller om jeg måtte ha fødet i seteleie så lenge han er frisk. Nå tenker jeg mest på det psykiske, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vil gjerne ha en "velskapt" unge fysisk også med tanke på faren for at han skal bli mobbet. Men det psykiske er det ALLER ALLER viktigste. Regner med jeg får en frisk gutt - har jo tross alt fått 8 UL

Hvorfor så hun på nesa til frøkna? Nå vet jeg ikke hvordan det er i Nederland, men de er vel pliktet til å si noe hvis de ser noe gale med fosteret? Vi får nok perfekte små barn som er noen gledesspredere

Endret 24. august 2011 av HenLu

[Gjest Delphina]

Jeg og hadde vært mye mer bekymret om det hadde vært noe gale med lillemann. Hadde ikke brydd meg om jeg måtte ta KS eller om jeg måtte ha fødet i seteleie så lenge han er frisk. Nå tenker jeg mest på det psykiske, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vil gjerne ha en "velskapt" unge fysisk også med tanke på faren for at han skal bli mobbet. Men det psykiske er det ALLER ALLER viktigste. Regner med jeg får en frisk gutt - har jo tross alt fått 8 UL

Hvorfor så hun på nesa til frøkna? Nå vet jeg ikke hvordan det er i Nederland, men de er vel pliktet til å si noe hvis de ser noe gale med fosteret? Vi får nok perfekte små barn som er noen gledesspredere

Nesebeinet ble vel sjekket på rutine, til tross for at vi har en del bilder av det. Det har noe med Downs å gjøre, siden hodet hennes er større. Tingen er at jeg ikke hadde blitt lei meg eller noe om hun har det, men at jeg vil vite det så tidlig så mulig, slik at jeg kan forberede meg. Det er tross alt datteren min, med eller uten et ekstra kromosom.

Uansett, hun var veldig lystig hele veien, så jeg vil nå bare tro jeg var litt hysterisk, mest trolig det egentlig, når jeg har lest for mye. Hun har ikke bedt meg komme til en ny UL og hvis noe hadde vært galt, så hadde jeg fått vite det tidligere tenker jeg. Jeg tror bare hodet hennes er litt stort og det har noe med at jeg har et stort hode. Ellers er hu der hu skal være, og har vært det på alle mål så langt. På uke 21 ul-en var bena hennes for lange, så på 28 uker ul-en var de litt kortere, så hu vokser sikkert bare rart.

De er pliktig til å fortelle om noe er galt, de sendte meg jo tross alt på sykehuset bare grunnet blodtrykket mitt.

[Teriyaki]

Jenta di er helt sikkert frisk og fin!

Kan ikke si jeg ville taklet det like bra som du sier du ville gjort dersom lillegutt hadde vist seg å ha downs. Men hadde vel sikkert akseptert det etter hvert. Men mye sorg og bekymring hadde det i alle fall blitt her i heimen.

[Gjest Delphina]

Jenta di er helt sikkert frisk og fin!

Kan ikke si jeg ville taklet det like bra som du sier du ville gjort dersom lillegutt hadde vist seg å ha downs. Men hadde vel sikkert akseptert det etter hvert. Men mye sorg og bekymring hadde det i alle fall blitt her i heimen.

Hun er helt sikkert det!

Hu ligger jo innenfor 90-prosentilen, så hun har bare et litt stort hode. De vokser i rykk og napp enda. Hu har alltid ligget under vektmessig, men har alltid hatt normale mål, så tror ikke jeg skal uroe meg. Ikke at jeg gjør det, gjorde det rett etter målene.

Jeg vet ikke hvordan jeg egentlig hadde taklet det, jeg vet jeg er glad i datteren min, men jeg vet ikke hvor tungt jeg ville tatt det. Jeg prøver bare å være positiv. Det er mange ting man ikke tenker på som autisme, som diverse skjulte syndromer og handicap som kan komme etterhvert. Med Downs vet man det med en gang babyen er ute (med mindre det er mosaikk-typen).

[arven1]

Her i huset har det også vært endel bekymringer for om barnet blir friskt, sambo har nok vært mer bekymret enn meg.... Jeg har egentlig vært rolig til det hele veien og tenkt at jeg skal takle det som kommer Men uansett så tror jeg nok at de fleste som går gjennom svangerskap/fødsel er urolig for om babyen har god helse......Huff og huff, man er liksom så hjelpesløs til det hele,kroppen vår styrer hele showet fra den dagen vi blir gravide. Jeg er en kontrollfreak og syntes det er så rart at jeg ikke kan kontrollere noen ting ved dette liksom.... Det eneste man kan gjøre er å leve så sunt som man kan og håpe på det beste

[Gjest Delphina]

Her i huset har det også vært endel bekymringer for om barnet blir friskt, sambo har nok vært mer bekymret enn meg.... Jeg har egentlig vært rolig til det hele veien og tenkt at jeg skal takle det som kommer Men uansett så tror jeg nok at de fleste som går gjennom svangerskap/fødsel er urolig for om babyen har god helse......Huff og huff, man er liksom så hjelpesløs til det hele,kroppen vår styrer hele showet fra den dagen vi blir gravide. Jeg er en kontrollfreak og syntes det er så rart at jeg ikke kan kontrollere noen ting ved dette liksom.... Det eneste man kan gjøre er å leve så sunt som man kan og håpe på det beste

Vi har ikke hatt så mye bekymringer for det, vi har begge en eller to ganger tenk på det med Downs og andre typer handicap, men vi er vel mer imøtekommende. Vi har begge snakket om ting, og vi er enige om at dette er jenta vår, uansett om noe skulle feile henne. Det å miste kontrollen har jeg blitt mer avslappet rundt, det som skjer, skjer.

---

Har en del nedpress nå, kjenner det godt at hun dupper hodet sitt ned, for det er ikke akkurat alltid like behagelig. Har også opplevd første spark mot ribbeina, og nå som hun er så stor, så var det ikke det mest behagelige jeg har opplevd! Kroppen forbereder seg nå, og det legger jeg merke til. Har ikke hatt så mange vondter, men jeg skal ikke klage, i god form enda!

[Teita]

Jenta deres er helt sikkert helt frisk Men likevel, så er det bra dere har et slikt syn på det. Er nok det som kommer til å gjøre dere til fantastiske foreldre

Nedpress er ikke godt, nei. Ikke spark i ribbeina heller for den saks skyld Det har jeg hatt leenge, og det er au au au! Begynner å bli mindre plass der inne vet du, så nå kjenner vi alt mye bedre. Men men

[Timseh]

Jeg tror ikke jeg hadde taklet det like bra som deg dersom barnet mitt hadde hatt kromosomfeil. Jeg hadde ABSOLUTT taklet det seinere og jeg hadde elsket barnet mitt like, men jeg hadde nok hatt problemer med å vite hvordan jeg skulle taklet det i begynnelsen. Her har bekymringen om å få et friskt barn vært STOR, men det er jo fordi jeg hadde et såpass stygt fall, lå i koma i 1 uke og fikk morfin, lå i narkose og en god del andre smertestillende. Men vi har på en måte "akseptert" at det er mulig at barnet vårt ikke blir som alle andre selv om leger, jordmødre etc har sagt at det er liten sjanse for at noe er gale med han - spesielt med tanke på alle ultralydene jeg har hatt..men man vet jo aldri

[Gjest Delphina]

Jenta deres er helt sikkert helt frisk Men likevel, så er det bra dere har et slikt syn på det. Er nok det som kommer til å gjøre dere til fantastiske foreldre

Nedpress er ikke godt, nei. Ikke spark i ribbeina heller for den saks skyld Det har jeg hatt leenge, og det er au au au! Begynner å bli mindre plass der inne vet du, så nå kjenner vi alt mye bedre. Men men

Hun er mest trolig det, jeg har ikke tenk noe særlig på at noe kan være galt. Magefølelsen min sier at hun er frisk på alle måter, men det er bare det at jeg forbereder meg på hun kanskje har litt ekstra. Ingen foreldre vil forberede seg på det verste, men jeg prøver å ha det i bakhodet.

Jeg kjenner at hodet hennes dupper ned og opp i bekkenet, så det er ikke noe tvil i at hun gjør seg klar. Har aldri opplevd det og det var spesielt.

Jeg tror ikke jeg hadde taklet det like bra som deg dersom barnet mitt hadde hatt kromosomfeil. Jeg hadde ABSOLUTT taklet det seinere og jeg hadde elsket barnet mitt like, men jeg hadde nok hatt problemer med å vite hvordan jeg skulle taklet det i begynnelsen. Her har bekymringen om å få et friskt barn vært STOR, men det er jo fordi jeg hadde et såpass stygt fall, lå i koma i 1 uke og fikk morfin, lå i narkose og en god del andre smertestillende. Men vi har på en måte "akseptert" at det er mulig at barnet vårt ikke blir som alle andre selv om leger, jordmødre etc har sagt at det er liten sjanse for at noe er gale med han - spesielt med tanke på alle ultralydene jeg har hatt..men man vet jo aldri

Jeg prøver å takle det etter beste evne, men følelsen med en gang er panikk, det er vel naturlig. Noen takler det bra, andre ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg vil takle noe, og uansett, hun er datteren vår. Nå skriver jeg som om hun har noe, men... jeg vet jo ikke. Vi får sett henne snart.

[Gjest Delphina]

Det er klart jeg ikke har blitt lei! Det er jo såå koselig å lese her inne. Koser meg hver gang jeg leser her jeg

Det er jo koselig at du koser deg.

Beklager sent svar, men trodde jeg tok deg med i multisitathaugen min, men du datt visst ut.

---

Prøver å litt for 36 uker!

Ligger her med vondt i hodet og bihulene. Heldigvis danses det i magen, så jeg lar henne ta seg av dansinga og hoppinga jeg. Ikke akkurat greit å stå opp, så ligger fremdeles i senga og slapper av, men tror jeg tryner ut av senga snart, da magesekken skriker etter mat.

Endret 25. august 2011 av Delphina

[silverdoe]

Hipp hurra for 36 veker! :danser:

[benni]

36 uker, å hei hvor det går

[Pjusk]

Prøver å litt for 36 uker!

Ligger her med vondt i hodet og bihulene. Heldigvis danses det i magen, så jeg lar henne ta seg av dansinga og hoppinga jeg. Ikke akkurat greit å stå opp, så ligger fremdeles i senga og slapper av, men tror jeg tryner ut av senga snart, da magesekken skriker etter mat.

for 36 uker!

Så koselig at hun hopper og danser i magen din

Endret 25. august 2011 av Pjusk

[Teita]

For 36 uker - 4 uker til termin

God bedring

[Gjest Delphina]

Hipp hurra for 36 veker! :danser:

36 uker, å hei hvor det går

for 36 uker!

Så koselig at hun hopper og danser i magen din

For 36 uker - 4 uker til termin

God bedring

Takk dere skjønne damer! 4 uker igjen ja! Herlighet! :svime:

Nå kjenner jeg det kribler i fingrene.. Har så lyst til å gjøre alt klart til hun kommer. Madrassen rulles vel ut i løpet av dagen, og forhåpentligvis skal fødebagen pakkes til helga, da får jeg en bag jeg kan bruke. Klærne hennes må jeg vente med å vaske, og det synes jeg er vanskelig. Ser i senga hennes og ser for meg snuppa, føler meg veldig rolig.

Forloveden sitter og grugleder seg, han kjenner seg så spent og full av sommerfugler, og han er litt som et lite barn selv. Så noen gleder seg så absolutt til å bli pappa!