Kevlarsjäl i moderlandet

[Auri]

Jeg savner deg.

[Gjest Kevlarsjäl]

Savner deg også,Pix, spesielt etter i går, for jeg fikk snakka med pappa, og det har skjedd masse med mamma som jeg ikke visste, og det gikk litt inn på meg.. Tenkte jeg skulle skrive litt om det nå.

Pappa sa to ting som gjorde meg veldig trist:

En: pappa og onkel hadde vært på besøk hos mamma, og da hadde mamma kommentert at onkel hadde fine sko. Onkel hadde sagt at ja, de var lit dyre, og så hadde mamma sagt ja, jeg har sko fra dinsko eller noe, og så hadde de snakka om sko i ett miutt, før mamma falt vekk fra samtalen igjen. Og pappa var overbegeistra og glad. Jeg synes det er skikkelig trist at pappa er begeisra for noe sånt, for det viser bare hor syk hun egentlig er..

To: pappa sa at de hadde hatt halvårsmøte, med fastlegen, pappa, noen av dem som jobber med mamma hver dag, og sånne personer. Og fastlegen hadde sagt at han mente mamma måte på sykehjem umiddelbart. Og pappa hadde nekta. Og hjepepleien innvilger flere timer til henne (20 timer mer i uka) og pappa endte op med å bytte ut fastlegen.

Det er den samme fastlegen som jeg har, som jeg stoler på, og vet at tar mange viktige og riktige vurderinger..

Så når han sier at mamma er syk, da er hun syk. Hvis han sier hun bør på sykehjem, så er det kanskje riktig. Men jeg husker jo også at de ville ha henne på sykehjem for et par år siden, og jeg tenker på hvordan det ville gått om vi ga etter for det.

Og saken er at det er så masse å være trist for her at det er jo ikke morsomt engang.

Jeg er drittrist for at øyeblikket jeg har grua meg til siden jeg var åtte-ni år endelig skal være her, og mamma er på sykehjem og offesielt så syk at hun trenger pleie 24 timer i døgnet.

Jeg er kjempelei meg for det, selv om jeg vet, at jeg har vært forberedt på det lenge. Og så vet jeg jo også, at når gamle mennesker legges inn på sykehjem, er ikke det nødvendigvis så jævlig som media skal ha det til. Det er en naturlig del av hvordan samfunnet vårt fungerer. Men det er jo trist likevel, hun er jo mamman min.

Pappa vil jeg skal reise hjem i jul/vinter, og det var VELDIG klart at han underliggende mente at jeg burde komme hjem for min del, for å si hadet.

Jeg vil egentlig ikke det. Jeg har planer om jobb, flytting, reising osv, og å reise ned vil bare gjøre meg blakk, stressa, lei meg, og veldig glad for å se vennene igjen.

Og jeg kjenner at jeg kommer til å føle en enorm skyldfølelse hvis jeg blir i australia, men logisk sett peker ALT mot at jeg bør bli. Jeg har allerede sagt hadet, mamma har sagt hun vil at jeg skal ha det gøy og trives i australia, mamma sa hun ikke trengte å feire jul med meg, og enda viktigere: jeg kommer til å føle skyldfølelse uansett, for det gjør jeg allerede bare fordi jeg bor her, selv med mammas "velsignelse" - så hvis jeg reiser, kommer det til å gi meg noe mer tilfredstillelse for min egen skyldfølelse?

Så saken står egentlig mellom, skal jeg reise hjem til mamma, og muligens føle mindre skyldfølelse den dagen hun blir lagt in på sykehjem, eller skal jeg bli her, og risikere å føle skyldfølelse for en spesifikk episode - i stedet for å føle generell skydfølelse?

Jeg veit ikke egang hva jeg vil. Jeg vil egentlig ikke hjem. Men jeg vil ikke skuffe mamma, eller pappa, igjen heller.

[Smurfa]

Uff..det kan ikke være greit å være deg i denne situasjonen :-( Kan jeg spørre om hva som feiler mammaen din?

Det er ikke lett å komme med råd i en slik situasjon, men virker som at du har flotte venner du kan spørre til råds :-)

Klem fra snikleser- Smurfa

[Auri]

Skikkelig vanskelig, jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til. Synes du skal ta et par uker og kjenne litt på det, ikke bestem deg nå mens det er helt ferskt.

Er så trist at mammaen din er blitt så dårlig, og nesten enda tristere at faren din nekter å innse det. Jeg synes ikke sykehjem høres så dumt ut (men det er mye fordi jeg ser hvor mye bedre det ble for både familien og svigerBessa når hun flyttet på sykehjem i vinter, da), og hvertfall ikke når legen din som jeg også veit du stoler skikkelig på sier det.

På et helt egoistisk plan så vil jeg jo ha deg hjem til jul, det sier seg selv. Men jeg vil enda mer at du skal gjøre det som er riktig for deg.

[Gjest Kevlarsjäl]

Takk for fine tanker, begge to

Jeg har bestemt meg for å tenke litt på dette, la følelsene sitte litt, og se hva som føles riktigst når skoleåret er omme.

Snakket mer med pappa i dag, og han sa at han ikke følte det var krise om jeg kom hjem eller ikke, fordi jeg har en så avklart situasjon med henne, at vi veit hvor vi har hverandre osv. Han fortalte om da mamma møtte mammaen sin da hun lå på sykehjem og var veldig dårlig, og det var veldig rørende å høre om hvordan mamma opplevde å se sin mamma sånn, og hvordan bestemor hadde smilt til mamma, og gitt henne en klem, når hun ikke lengre kunne snakke eller gå.. Uff, gruer meg sånn til det skjer med mamma.

Og jeg vet ikke om pappa egentlig tar så feil, Pix. Jeg husker jo pappa sa i fjor, at han ikke trodde det ble en ny julaften hjemme. Så selv om han nekter sykehjem, betyr det ikke nødvendigvis at han ikke vil innse tingenes situasjon.. De (fastlegen inkludert) ville jo sende mamma på sykehjem da hun flytta fra der Dragen og jeg bodde før jeg flytta til pappa (haha) til omsorgsbolig, og det var tre år siden, og pappa nekta da, og takk gud for det, for hun var jo for frisk da til å bo på sykehjem. Så jeg tror han faktisk vet mer om behovene til mamma, enn legene som ser henne to ganger i året, og ikke ser forskjellene fra dag til dag.. For det er jo sånn at det varierer skikkelig fra dag til dag.

Så det er vanskelig: jeg stoler på at fastlegen min tar rett valg, for han har aldri fucka opp noe før. og jeg VET at pappa kan ta rett valg når det kommer til henne også. Så foreløpig tror jeg det er greit at pappa nekta.. Men uff, så vanskelig det må være for ham å ta sånne valg..

Tenker litt på det med sykehjemmet, hvorfor det er så skummelt og trist og sånn. Det er jo, som Pix sier, en lettelse for familien. Men det føles så skittent å pakke henne vekk til fremmede, i et fremmed rom, spesielt når hun er så syk at hun ikke forstår hvorfor, men hun forstår hvordan. Jeg er mye mer fan av gamlemetoden, hvor man bodde med de gamle og syke og tok vare på dem til de døde. Jeg skjønner jo at det ville redusert HELE ungdomslivet mitt, men moralsk sett, er det så mye bedre. Og så har jeg noen ufattelige triste bilder av mamma, meg og bestemor på sykehjemssenga til bestemor, like før hun døde.

---

Fikk snakka litt med Dragen i dag, det var ålreit. Mamman til Jack hadde kjøpt en gave til meg som overraskelse fordi jeg fortalte om mamma. Hun er verdens søteste, som passer på meg sånn. Hun vet jo åssen det er å ha familie på andre siden av jorda, siden elstedatteren har bodd tre år i england. Og ellers i dag har jeg lest en bok, Jack kjøpte Ben&Jerry's til meg, som jeg har spist litt av, og han dro på fotballkamp uten meg. Det er jeg glad for, for det er åtte grader, det regner og hagler om hverandre, det er seint på kvelden og fotballkampen er på utearena, og han tok ikke med jakke. Dummen. Antar jeg må sove ved siden av en istapp i natt, gitt.

[Cho Kon It]

[Gjest Kevlarsjäl]

Ser at det forrige innlegget var relativt rotete, haha. Men det er sånn jeg føler meg inni meg også, superrotete. Men ting går bedre, litt etter litt faller det på plass.

[Gjest Kevlarsjäl]

Her har jeg jo ikke skrevet noe på evigheter, føles det ut som, haha.

Hva har skjedd siden sist?

-Spiste dritdyr lunsj (90 dollar..) på en dritfancy resturant, for mamman til Jack hadde gavkort der, så vi betalte bare 40 dollar selv, de andre 50 var gavekortet. Det var SYKT digg. De hadde verdens diggeste salt.

-Fikk iMacen i posten, driver og pakker den opp/konfigurerer den nå. Overføringsassistent er et jævla helvete, men tror jeg skal få det her til å gå bra, må bare ha tålmodighet med greia..

-Rachel sliter skikkelig og er suicidal og sånn (for real) så det er ikke noe gøy å være rundt henne, men jeg støtter henne og passer på henne så godt jeg kan. Heldigvis tok The Village henne seriøst, så de fikk hastetime hos psykolog med en gang.

-Jeg sliter skikkelig og er drit lei av hele skolen, og skal til skolepsykolog neste torsdag, for å søke om "special consideration" resten av semesteret - da gir lærerne deg mer slakk, både i timer og i karkaterer..

-I går hadde jeg det kjempefint, da bestemte vi oss for å bli fulle, så vi begynte å drikke klokka seks, og bare fortsatte til klokka to på natta. VAR SÅ FULL OG FJASETE og det var så sykt digg. Bare være supersosial og snakke med masse folk jeg ellers snakker lite med. Fantastisk, føler meg mye bedre i dag.

..Fy faen, så jeg hater gamlemacen min. Jeg må innstallere Lion for å kunne bruke overføringsassistenten til å overføre filer til imacen, og det tar faenmeg en evighet og en halv å laste ned Lion. Laaame.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg hater nye operativsystemer. Storemacen kom med Lion, så da måtte lillemacen også ha Lion for å kunne snakke med den store. Og nå virker ikke skjermkalibratoren min lengre, for skjermkalibratorprogrammet er ikke lengre støtta av apple (evt Lion) og da kan man bare vente på at skjermkalibratorprogrammet skal fikse dette med en softwareoppdatering, og da kan man jo bare sitte der og glo i veggen. Nye operativsystemer er jo i grunn bare gøy, hadde det ikke vært for at det tar s¨jævlig lang tid fra det blir sluppet, til alle bugsa er fiksa opp i. FY søren ass. Hadde det vært opp til meg hadde jeg jo fortsatt vært på snow leopard og happy med det lissom..

[Gjest Kevlarsjäl]

Å FY FAEN. I dag har vi jobba med storformatkamera, og GUD BEDRE så GØY det eeer. Skikkelig komplisert, SYKT mange spaker til å flytte de forskjellige delene opp og ned og til venstre og høyre og bakover og framover, herregud, det er så jævlig stilig. Og kjempegøy. Og ja, jeg er selvfølgelig frelst. Skolen har tildigere ikke tilatt førsteklassingene å bruke dem, men de har åpna for det nå, så jeg skal booke en, og ta den med på tur. Bare øve, leke.

Etterpå snakka jeg med lærern min om situasjonen i Norge, han engasjerte seg skikkelig lite. Han var bare sånn "uff, ja, det er jo leit, og hvis du har søkt om spesiell karaktervurdering vil du jo selvfølgelig få det. Var det alt?" og det var jo litt overraskende.

Apropos mamma; i går skjedde det noe pussig. Pappa overtalte meg til å sende mail til psykologkaren på rikshospitalet for å spørre om han kan henvise meg til en Huntingtonsekspert i melbourne. Og så får jeg automatisk svar, med info om at han er på konferanse. I melbourne. Sært nok. Tror ikke jeg får møtt han, han er sikkert opptatt, men pappa ringte mobilen hans og la igjen beskjed om at han kunne ringe meg om han hadde tid. Så det er jo spennans.

Konferansen var forsåvidt world huntington conference, haha, skulle ønske jeg visste om den tidligere, da hadde jeg jo prøvd å gjøre en doku-greie på det.. Søren. Jaja.

Og i dag så jeg to personer som snubla, med femten minutters mellomrom. Det gjorde meg skikkelig glad, haha..

[Gjest MorAase]

Oh... Her var det en del å få med seg.

Situasjonen med din mor er kinkig, men... Jeg mener du må ballansere mellom behovet for å leve ditt eget liv, og det å ha en god relasjon til din mor. Jeg mener at vi foreldre ikke kan kreve av våre barn at de skal alltid være der for oss. Men at vi foreldre skal være der for våre barn så lenge vi kan. Jeg vil anta at dine foreldre tenke mye det samme? Uansett så tror jeg det er viktigere for din mor å vite (om hun vet, jeg vet for lite om Huntintons ) at du bryr deg om henne en at du skal sitte på sengekanten og holde henne i hånden. Mine få ord om den saken. Så to korte saker:

Hvordan er det mulig å spise bare litt av Ben&Jerrys?!?

Bor du samme sted og adresse ennå der latterlig langt sydøst?

[Gjest Kevlarsjäl]

Takk, Aase. og til dine raske saker: når jeg skrev "litt" ben/jerrys mente jeg strengt tatt hele boksen.. Men jeg prøvde bare å late som jeg ikke spiste så mye, da..

Og ja, jeg har samme adresse enda

--

Skriver noe nyttig her snart. Lover.

[Auri]

Jeg spiste også en heeeel boks alene forrige lørdag. Jeg fikk streng beskjed fra Sondre om at jeg skulle være syk hele dagen, og det er sånt man gjør når man er syk. Ble småkvalm etterpå, men det var verdt det :D

Skal få stappa dusjhodet ditt i pakka, btw XD

[Cho Kon It]

Hallo, tullejenter, en boks B&J´s er jo bare en porsjon. Man kan ikke spise den i omganger, den skal spises på én gang. Lurer på når de skal begynne med 2-liters bokser...

[Gjest Kevlarsjäl]

haha, bra poeng scara. To-liters boks vil bli himmeln på jord. Omnomnom.

--

jeg har endelig blitt litt konstruktiv igjen, så nå er det redigering, rydding, fotografering og printing for alle penga framover, og lange dager forran macen. Men det er litt kos også, for j eg får prata med pappa, dragen og pix, og forhåpentligvis flere barn etterhvert også.

I dag våkna jeg av at jack gikk på universitetet, sovna igjen, og våkna igjen da han kom tilbake. Da hadde han kjøpt kjempefin blomsterbukett, for ingen spesiell grunn. Sånt er så deilig og koselig.

[Gjest Kevlarsjäl]

OOOHHHH

Jeg har jobba i et par uker med et prosjekt hvor jeg får meg selv til å fly. Og det er skikkelig vanskelig. Men i dag knekte jeg faenmeg koden, og jeg tror jeg kommer til å klare det. :D

Dagens a-ha øyeblikk: når man avslår et avslag om sosialt samvær og øl, fordi man heller vil sitte i photoshop fordi man er på randen av et gjennombrudd, da vet man at man er skikkelig nerd.

[Gjest Kevlarsjäl]

Feber er så jøvlig kjedelig, spesielt når det bare er littegranne så man er varm inni nesa når man puster. Det er så kjedelig at det skulle ikke vært lov.

Dragen har endelig fått ræva si til Swansea, så nå er jeg dritspent på å høre åssen det går der borte. leiter etter henne på skype hele tida, men skjønner jo at ting mest sannsynlig er ganske hektiske. Søren asså, det er så spennans :D

..Samtidig kjenner jeg vel det samme som dragen og pix kjente da jeg flytta: "tenk om hun finner bedre og tøffere bestevenner å leke med".. Haha, er skikkelig redd for å bli bytta bort kjenner jeg. Men det er vel strengt tatt ikke noe å vøre redd for?

Nå skal jeg ligge i senga og spille tiny wings resten av kvelden.yayaaa

[RødeDrage]

Du blir aldri bytta bort <3

[Auri]

Kan tenke deg åssen jeg angster da Kevlar; nå er dere vekk begge to og gjør masse spennende ting, kommer til å glemme meg til slutt dere.

[RødeDrage]

Pix da, hvordan skal vi klare det?

Tulling! Du er umulig å glemme <3