Det er virkelig helt utrolig!

[Gjest Sommertid]

Jeg har rotet meg inn på denne tråden før jeg skal legge meg to kvelder på rad nå. Jeg begynner å tenke så vanvittig mye når jeg kommer inn på slike ting og har sovnet sent

Jeg klarer på en måte ikke å forstå at universet kan være så stort og vi så bitte bitte små.

Jeg er overbevist om at der å finnes andre levende vesener der uute et sted. Jeg nekter å tro at jorden er den eneste planeten i hele universet som har klart å få en slik atmosfære som kan skape liv.

Og for alt vi vet så trenger ikke andre vesner vann og luft for å leve. Kanskje de klarer seg i utrolig høye eller lave tempraturer. Nei, god natt godt folk

[Gjest Cipheria]

Ja, jeg vet! Her bidige dag på jobben sitter alle kjerringene rundt lunsjbordet og tørrprater om gardiner og annet vas. Skulle ønske en kunne snakke om viktigere ting innimellom...

Det blir jo ikke snakket om dersom ingen tar det opp. Kanskje du selv må ta intiativet til samtaletema?

[Larsern]

Det kommer litt an på hvem man spiser lunsj sammen med. De færreste er så veldig inne i astrofysikk.

Man kan diskutere det man kan litt om, og så bruker man resten av arbeidsdagen på wikipedia for å finne ut det de fant ut at man ikke kan. Neste dag har man litt mer kunnskap

[AnonymBruker]

Så ta det opp som emne i en lusjpause og to da, hva er det som stopper dere?

P.S. På min jobb snakker vi aldri om gardiner! Hos oss er det samfunnsspørsmål som er i nyhetene.

[Gjest Solmåne]

Rett og slett ufattelig. Man blir litt smågal av å tenke på hvor små og ubetydelige vi egentlig er i det store bildet.

[Gjest Uglefot]

I det store og det hele så er vi bare små fluebæsjer som går rundt og ypper oss. Ikke noe av det vi gjør teller en dritt i den store sammenhengen.sånn egentlig.

Men noe må man jo ha å leve for.

Det er forsåvidt et spennende tema men jeg blir nesten litt sliten av det..det er så stooooOooort at jeg blir litt matt. Får den samme reaksjonen som da jeg leste Sult av Hamsun; ble sliten og sulten.

[Larsern]

Så ta det opp som emne i en lusjpause og to da, hva er det som stopper dere?

P.S. På min jobb snakker vi aldri om gardiner! Hos oss er det samfunnsspørsmål som er i nyhetene.

Jeg snakker om det støtt og stadig under lunsjen eller kaffepausene. Også samfunnsspørsmål som er i nyhetene.

[Serpica]

Jeg blir rett og slett utslitt av tenke på det her. Skulle ønske hjernen min var skrudd sammen slik at jeg kunne forstå det...

[Kamikatze]

Jeg blir rett og slett utslitt av tenke på det her. Skulle ønske hjernen min var skrudd sammen slik at jeg kunne forstå det...

Er ikke så vanskelig da. Ute i et gigantisk uendelig univers svever et støvkorn sammen med en håndfull andre rundt et støvkorn. Dette støvkornet kaller vi Tellus - eller Jorda, blant venner.

Forstørrer vi dette støvkornet slik at det dekker hele skjermen, ser vi ingen tegn til deg. Vi må dekke skjermen ganske mange ganger, før vi får et glimt av gardinene dine.

Du blir sannsynligvis mellom sytti og nitti år, noe som knapt er et blaff i menneskehetens historie. Du er en av omlag seks milliarder(!) enkeltindivider, hvorav de fleste sliter med å overleve. Dine gardiners betydning, er ikke så viktig for en som må jobbe hardt fysisk seksten timer om dagen, sju dager i uka, eller sulte ihjel. Foreldrene til et barn som blør ihjel nær en amerikansk klasebombe, bekymrer seg muligens ikke om dette ikke matcher fargetonene i gardinene dine. Kanskje den lille indiske jenta som fikk svinbank fordi hun med kjemikaliesvidde fingre farget dine gardiners storebror i feil nyanse, brydde seg?

Både i tiden og i rommet er vi som enkeltindivider totalt ubetydelige. Og jo lengre vekk vi zoomer, desto ubetydeligere blir våre felles anstrengelser også. New York virker stor sett fra Svolvær, men begge blir ubetydelig små og usynlige når kloden dekker skjermen.

Likevel går vi rundt og oppfører oss som om hele universet går i bane rundt vår navle. Mens vi bevisstløst lar oss melke av markedsføringens religion.

Heldigvis ser vi ennå ikke digre trykte logoer på gardinene, som gjør dem ti ganger dyrere enn nødvendig, samtidig som vi innbiller oss at dette er lurt.

Men et sted der ute, blant de millioner av planeter lik vår, hvor det sannsynligvis kan finnes intelligent liv, finns det kanskje en (av seks milliarder) aliens, som virkelig bryr seg - om hvilke farge du har på gardinene dine...

[Serpica]

Henter en gammel tråd, fordi denne videoen er så fantastisk!

Det setter ting i perspektiv... og det gjør mysteriet livet til noe helt uforståelig og spektakulært! Noen ganger får jeg bare lyst til å diskutere litt større ting her på kvinneguiden...

[Silfen]

Det er vel nettopp derfor vi er så fantastiske, den unge rasen som vi er, der vi svever blant billioner av stjerner og holder på med vårt. Litt sånn Dr Whosk perspektiv.

[AnonymBruker]

Hmm.. vanligvis pleier kvinner å prate om hvor stor jeg er..

[Gjest Badabing]

Jeg gidder ikke å snakke om eller bry meg om aliens før jeg ser en, like lite som jeg gidder å snakke om spøkelser.

Jeg synes derimot at det vi ser og vet noe om kan være interessant, slik som meteoritter, de andre planetene osv. Syntes det var litt morsomt da jeg fikk vite av en kompis som studerte astronomi at Pluto var nedgradert, for det hadde jeg ikke fått med meg.

[Gjest PinkLeaf]

Åh, jeg lå og tenkte på det i går kveld, etter de viste "The Day the Earth Stood Still" på tv2 eller hvor det var. Skummelt og fascinerende!