Det er virkelig helt utrolig!

[Serpica]

Av og til synes jeg livet vi lever her på jorden blir så smått... vi går rundt og bryr oss med ubetydeligheter og lever i vår egen lille boble...men ingen snakker egentlig til vanlig om hvor utrolig det egentlig er at vi i det hele tatt fins.

Når jeg ser på hvor mange soler og galakser det eksisterer der ute i universet, blir jeg helt satt ut. Tenk hvor mange andre planeter det må finnes der ute da...og tenk hvor mange det kan eksistere liv på. Jeg er overbevist om at det finnes et stort intergalaktisk samfunn der ute...et forent univers. De drar sikkert på møter med representanter fra alle galaksene og samarbeider om universelle ting... Vi er nok tusenvis av år fra å bli medlem... så lenge vi er primitive vesener som ikke en gang klarer å leve sammen i fred på vår egen planet er det nok ingen som har noen interesse av å ha oss med...

[AnonymBruker]

Ja, gudameg.

[Larsern]

Jeg er alldeles enig. Hvorfor er ikke dette egentlig et samtalepunkt, under lunsjen i kantina, på bussen, på flyet, med fremmede man treffer i parken eller vedkommende på nabobordet på caféen? Dette angår alle og er uendelig mer interessant og aktuelt og forenelig enn noe av det man ellers tørrprater om.

Det som er fascinerende er hvordan oppfattelsen av vår egen viktighet (daglige sysler og problemer, gleder og sorger) er så uendelig ute av proporsjoner.

[Serpica]

Ja, jeg vet! Her bidige dag på jobben sitter alle kjerringene rundt lunsjbordet og tørrprater om gardiner og annet vas. Skulle ønske en kunne snakke om viktigere ting innimellom...

[Larsern]

Ja, jeg vet! Her bidige dag på jobben sitter alle kjerringene rundt lunsjbordet og tørrprater om gardiner og annet vas. Skulle ønske en kunne snakke om viktigere ting innimellom...

Man kan jo alltids diskutere tv-serier, mote eller kjendiser. Det var kanskje ikke det du tenkte på? :gjeiper:

[AnonymBruker]

Og så sier noen at aliens ikke finnes.

[AnonymBruker]

Hvor lenge og hvor mye kan man snakke om universets uendelighet, da? Hvor mange lunsjpauser tar det å utdebattere det temaet?

-"Tenk at universet er uendelig stort!"

-"Ja, tenk på det!"

-"Ja det har ingen slutt!"

-"Nei, det er uendelig stort!"

-"Tenk hvor små vi er, da."

-"Ja."

-"Tror du det er liv der?"

-"Ja."

-"Det tror jeg også"

[Gjest caramiacaramella]

Vittig at jeg skulle lese dette nå, nettopp på fredag snakket jeg og kollegaen min om dette! Veldig interessant å høre hva andre tenker synes nå jeg, synes folk burde snakke mer om slike ting.

[Larsern]

Hvor lenge og hvor mye kan man snakke om universets uendelighet, da? Hvor mange lunsjpauser tar det å utdebattere det temaet?

-"Tenk at universet er uendelig stort!"

-"Ja, tenk på det!"

-"Ja det har ingen slutt!"

-"Nei, det er uendelig stort!"

-"Tenk hvor små vi er, da."

-"Ja."

-"Tror du det er liv der?"

-"Ja."

-"Det tror jeg også"

Hvis du klarer å utdebattere universet så har du enten for lange lunsjpauser eller mangler forestillingsevne og kreativitet.

[Kamikatze]

Lurer på hvordan gardintrenden er i andre deler av universet?

[Serpica]

En trenger jo ikke å diskutere universet i hver eneste lunsjpause, men av og til kanskje. Syns ihvertfall det er mye mer interessant å diskutere hvordan folk på andre planeter ser ut f.eks. enn hva kjendisene har gjort i det siste.

[Serpica]

Jeg er ihvertfall overbevist om at vi får besøk her på jorda fra høyt utviklede intelligente vesener... de har nok vært her fra tidenes morgen, og følger nøye med. Jeg er ikke fremmed for tanken om at vi er et slags eksperiment... Forsøksrotter i et laboratorium rett og slett.

[Gjest Tsunade]

Morsomme dere, Larsern og Kamikatze! Takk for at dere får meg til å

Siden jeg var bitteliten, har jeg sett opp på stjernene og undret meg over hva som egentlig finnes der ute.

Jeg liker godt å diskutere "de store spørsmålene", men ser jo at ikke alle er like interesserte i det.

Kanskje mange finner det skremmende å bli minnet på om sin egen litenhet i forhold til alt det gigantiske og ufattelige rundt oss?

Det hele blir liksom for stort...

Da er det langt tryggere å ty til gardiner, middagen, vær og vind.

Noe også jeg gjør!

Gardintrenden i andre deler av universet er simpelthen himmelsk.

Kosmisk, vil mange mene, skjønt andre heller mer mot den alternative stilen.

[QueenPenelope]

http://www.youtube.com/watch?v=Z7geP5ev0VI

Det er ganske utrolig hvor små vi er.

Jeg er utrolig fascinert av alt som har med verdemsrommet å gjøre, og ville helst hatt slike dokumentarer på TVen hele tiden

Men små grønne marsmenn i flyvende tallerkener, nei det tror jeg ikke på

Endret 30. januar 2011 av QueenPenelope

[Serpica]

Betyr det at du ikke tror at romvesenene er små og grønne og reiser i tallerkener, eller at du ikke tror det finnes noe som helst slags liv i det hele tatt?

Endret 30. januar 2011 av Serpica

[QueenPenelope]

Betyr det at du ikke tror at romvesenene er små og grønne og reiser i tallerkener, eller at du ikke tror det finnes noe som helst slags liv i det hele tatt?

Det betyr at jeg ikke tror at vi har fått besøk av noen romvesener, uansett utseendet.

Tar man i betraktning hvor stort universet er, tror jeg det er veldig sannsynlig at vi ikke er det eneste levende som finnes. Jeg tror det finnes flere planeter med liv der ute et sted.

Men jeg tror ingen av dem har besøkt oss

[AnonymBruker]

Hvis du klarer å utdebattere universet så har du enten for lange lunsjpauser eller mangler forestillingsevne og kreativitet.

Det kommer litt an på hvem man spiser lunsj sammen med. De færreste er så veldig inne i astrofysikk.

[Jafar]

Det stopper ikke der. Vårt univers er bare en crosssection av en sak av totalt 11 dimensjoner. Universeet vår følger tidsdimensjonen som kan krumme i høyere dimensjoner. Tenk på vårt univers med 3 dimensjoner og tenk på det som et punkt. Tenk så på et annet punkt som represterer tilstanden på universet ved et seinere tidpunkt. Trekk en linje mellom de to punktene og der har du tidsdimensjonen vår som ofte er referert til som den fjerde dimensjonen. Hadde det bare vært disse 4 dimensjonene ville tiden fulgt en rett linje, og universet vårt hadde vært det eneste, og det ville dessuten vært deterministisk. Men her har vi den sjette og syvende dimensjonen som kommer til unsetning. Den lar tidsdimensjonen få mer frihet, og vårt univers følger en linje i denne friheten som kan krumme opp og ned. Så langt har vi kommet til rommet som spanner et uendelig antall univers, der hvert punkt i de 3 siste dimensjonene er et av uendelig mange tilstander et univers kan være i. Og alle tilstandene er faktisk like virkelige. Vi befinner oss nå i ett av punktene. De neste dimensjonene representerer alle punkter med helt forskjellige andre univers med ulike naturkonstanter. Altså alle mulighetene for vårt univers kan man se på som kun 1 punkt i disse dimensjonene. I den siste dimensjonen vibrerer strengene som bestemmer hvordan alt skal være.Vårt univers følger altså kun en tidslinje som kan være i de 6 første dimensjonene. Alt sammen er egenltig bare en 11-dimensjonal geometri som vi kun kan se 3D cross sections av i ethvert øyeblikk

[Plutseliten]

Blir helt fascinert. Skulle også ønske man snakket mer om slike ting! Det er jo utrolig interessant!!

.. Skrev et veldig langt innlegg egentlig, men fant ut at det bare ble fylt med vås.....Jeg legger meg..

Endret 31. januar 2011 av Plutseliten

[Sulosi]

Morsomme dere, Larsern og Kamikatze! Takk for at dere får meg til å

Siden jeg var bitteliten, har jeg sett opp på stjernene og undret meg over hva som egentlig finnes der ute.

Jeg liker godt å diskutere "de store spørsmålene", men ser jo at ikke alle er like interesserte i det.

Kanskje mange finner det skremmende å bli minnet på om sin egen litenhet i forhold til alt det gigantiske og ufattelige rundt oss?

Det hele blir liksom for stort...

Da er det langt tryggere å ty til gardiner, middagen, vær og vind.

Noe også jeg gjør!

Gardintrenden i andre deler av universet er simpelthen himmelsk.

Kosmisk, vil mange mene, skjønt andre heller mer mot den alternative stilen.

Elsker slike samtaler