Gjest NoName Skrevet 29. januar 2011 #1 Del Skrevet 29. januar 2011 5 år er bak oss - med gode, vonde og mange rike erfaringer. Det funket ikke for oss, og det har hanglet i 1,5 år.. Vi har hatt mange hyggelige stunder og ferier, men det har vært mye krangling og vi passer kanskje ikke sammen lenger.. Vi er enige om å avslutte samboerskapet - og jeg føler det er godt vi er likestilt innenfor temaet. Det er det mest vonde og vanskeligste jeg og han har "innrømmet" ovenfor meg selv, for vi har jo alle våre drømmer om perfekt mann/kone, hus, jobb osv, og selv om det ikke har fungert for oss så har jo tryggheten om å aldri være alene vært der. Derfor har vi nok vært sammen litt pga dette begge to, tryggheten om hverandre og ønsket om å ha noen der. Jeg har sett på endel leiligheter siste tiden og "gleder" meg til å flytte og være alene. Men, som med alt har jo alle medaljer to sider. En kan ikke få både i pose og sekk! Så til dere damer der ute.. Er det 'ensomt'? Fordeler og ulemper? Tenker at det vil være veldig rart den første tiden, en blir så vandt med å alltid ha noen der.. Jeg har mange gode venner heldigvis da Og er noen venner med eksen, og kan man egentlig være det? Vi er jo fortsatt venner vi, vi har ikke gjort "selve bruddet" offisielt enda men har snakket om det, men regner med det er vanskelig å være venner etter bruddet og flyttingen? Med mine tidligere ekser (2 korte forhold) har kontakten blitt kuttet helt av, og det har vært likegreit. Men etter 5 år som nære og kjære, har han blitt min bestevenn da.. Og det vil være rart å ikke ha kontakt med han, men samtidig vil jeg ikke vite om hans nye forhold osv med tiden.. Tror jeg?! Jeg har ingen lange brudd bak meg så del gjerne litt erfaringer Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnneBonny Skrevet 29. januar 2011 #2 Del Skrevet 29. januar 2011 (endret) Vi støttet hverandre godt gjennom den vanskelige perioden. Flyttelass, nedvask, trygghet, ro. Vi fant fortsatt trøst i den andre i en periode til ting hadde roet seg. Den dag i dag er vi venner. Mitt forhold til min ex er at jeg synes han er en fantastisk fyr. Da vi endelig satt i hver vår leilighet var det utrolig godt å ligge i sin egen seng/sofa og slappe av med fremtiden forran seg, vel vitende om at man har et annet fint menneske der ute som man er glad i. At man aldri skal si aldri, men at det var det rette nå. - Tips er å ikke tenke så mye på nye forhold og spekulere så mye i de banene. Tenk at dere er glade i hverandre NÅ og har mye fint fremfor dere. Selvom det kommer utfordringer, vil dere sikkert ikke være foruten. I tillegg må man jo ikke si at man aldri finner tilbake til hverandre igjen? Det vet man senere. Akkurat nå står dere jo fortsatt sammen selvom situasjonen er litt annerledes. Det har gått utrolig bra, etter min erfaring. Lykketil! Endret 29. januar 2011 av AnneBonny Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2011 #3 Del Skrevet 29. januar 2011 Er det 'ensomt'? Fordeler og ulemper? Tenker at det vil være veldig rart den første tiden, en blir så vandt med å alltid ha noen der.. Jeg har mange gode venner heldigvis da Det er i grunn ikke ensomt, men jeg tror det er individuelt og litt hva en gjør det til. Det er lov til å være litt alene og slappe av etter et seriøst brudd, men jeg anbefaler ikke å stenge deg inne for eksempel. På det punktet er det veldig deilig at man har gode venner rundt seg. Fordeler og ulemper: Slapp av, men ikke slapp for mye av. Ring han, men ikke ring han for ofte. Husk at du skal klare deg selv nå og stå på egne ben. Du skal ha liv og røre rundt deg med venner, men ikke skyv bort alle følelser. Så: Eneste rådet jeg altså har er å finne balansen. Hehe. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mia Skrevet 29. januar 2011 #4 Del Skrevet 29. januar 2011 Dere har nok gjort det rette nå og har mye godt fremfor dere Jeg skulle ønske at jeg og samboeren min gjorde det for lenge siden selv. Vi hadde hatt godt av det, man lærer så mye og ser mye i et annet lys. Ville bare ønske dere lykke til Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest NoName Skrevet 30. januar 2011 #5 Del Skrevet 30. januar 2011 Vi støttet hverandre godt gjennom den vanskelige perioden. Flyttelass, nedvask, trygghet, ro. Vi fant fortsatt trøst i den andre i en periode til ting hadde roet seg. Den dag i dag er vi venner. Mitt forhold til min ex er at jeg synes han er en fantastisk fyr. Da vi endelig satt i hver vår leilighet var det utrolig godt å ligge i sin egen seng/sofa og slappe av med fremtiden forran seg, vel vitende om at man har et annet fint menneske der ute som man er glad i. At man aldri skal si aldri, men at det var det rette nå. - Tips er å ikke tenke så mye på nye forhold og spekulere så mye i de banene. Tenk at dere er glade i hverandre NÅ og har mye fint fremfor dere. Selvom det kommer utfordringer, vil dere sikkert ikke være foruten. I tillegg må man jo ikke si at man aldri finner tilbake til hverandre igjen? Det vet man senere. Akkurat nå står dere jo fortsatt sammen selvom situasjonen er litt annerledes. Det har gått utrolig bra, etter min erfaring. Lykketil! Men hvordan venn er du med han? Åssen type kontakt har dere? Det er jo ikke sånn at jeg har sluttet å bry meg om han og vil kutte han ut fra livet mitt. Hmm.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2011 #6 Del Skrevet 30. januar 2011 Vi flyttet fra hverandre pga vanskelige familieforhold, men har fortsatt et forhold. Uvanlig, ja, men heller det enn å være den andre parten foruten. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2011 #7 Del Skrevet 30. januar 2011 Har vært i samme situasjon. Sammen 4 år, hanglet godt det siste, men vi var gode venner og det var ikke noe krangel eller drama, så det tok tid å ta det endelige skrittet. Vi var også enige, og bruddet var pent og rolig. Flyttet fra hverandre noen måneder etter vi ble enige. Det kjentes skummelt å plutselig skulle være alene, men jeg synes stort sett ikke det er så ensomt. Savner jo noen innimellom, men det var ikke riktig å fortsette og jeg har det bedre alene Han er forøvrig fremdeles en av mine beste venner. Det var nok en del "kos og klem" de første månedene etter vi flytta fra hverandre. Det var tungt akkurat i det han fant sin første flørt etter bruddet, og han følte nok litt det samme da det var min tur. Men vi er så glad i hverandre og unner hverandre alt godt, så vi kom raskt over det Så nå er det han og jeg som deler historier fra singellivet, om alt av tullinger og rariteter man dumper over i jakten på den rette. Jeg kan snakke med han om alt, og det er så og si ingen jeg er like trygg på som han. Og jeg unner han å finne ei bra dame, av hele mitt hjerte Så det er slett ikke umulig å beholde vennskapet! Lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2011 #8 Del Skrevet 30. januar 2011 Men hvordan venn er du med han? Åssen type kontakt har dere? Det er jo ikke sånn at jeg har sluttet å bry meg om han og vil kutte han ut fra livet mitt. Hmm.. Vi har ikke den samme type nærhet nå som i starten. Tar et skritt om gangen. Det er individuelt opp til dere hvordan det skal gjøres, noe dere føler dere frem til på veien. Det er ikke nødvendig å kutte han ut av livet ditt med mindre dere føler at det er nødvendig for at dere begge skal kunne gå videre. AnneBonny Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjest Skrevet 31. januar 2011 #9 Del Skrevet 31. januar 2011 Vi ble enige om å avslutte forholdet og skulle bevare vennskapet etter nesten fire år. En prat har vi hatt i ettertid og det var etter at jeg konfronterte han med at han "måtte tørre" og prate. Da ble han sint for ingen skulle si at han ikke tør. Det var en fin og beveget samtale og vennskapet skulle bevares og stod i fokus. Siden har jeg ikke hørt noe fra han. Han svarer ikke på mail. Svarer ikke på telefon eller sms. Han rømmer og er helt ugjenkjennelig. Jeg har mistet all respekt. Nesten 4 år som min beste venn og daglige samtaler om vårt liv - til ingenting over natten. Det er sjokkerende, trist, frustrerende og så lite menneskelig sett av han. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå