Hun måtte ha en tenkepause

[Gjest Gjest]

Som i klare ordelag betyr at du oppfører deg som en tøffel.

Det er nok noe sannhet i dette. Men dette er jo noe du kan endre på. Og det beste du kan gjøre akkurat nå er å ikke kontakte henne. Og ikke vær klar med en gang hun kontakter deg, vær litt opptatt.

[Gjest Tristan]

Jeg kommer som sagt ikke til å kontakte henne før hun kontakter meg.

Vi er pålogget msn på hverdagene i forbindelse med jobb. Bør jeg blokkere henne enn så lenge, eller blir det for dumt? Jeg vil gi henne fred, men ikke gjøre henne urolig.

[Gjest hai]

jeg har også bragt på banen dette med å muligens ha "pause" - men det var etter 9 år sammen, og da hadde jeg hatt miksede tanker i nesten ett år.

det ble forøvrig ikke slutt, men;

jeg hadde ikke gått videre med noen som trenger pause fra forholdet etter kun noen få måneder.

det er helt ok og fair at hun ber om det, men altså; 3 mnd er utrolig kort tid.

[Gjest Purple Haze]

Jeg kommer som sagt ikke til å kontakte henne før hun kontakter meg.

Vi er pålogget msn på hverdagene i forbindelse med jobb. Bør jeg blokkere henne enn så lenge, eller blir det for dumt? Jeg vil gi henne fred, men ikke gjøre henne urolig.

Du kan jo bare slette henne uten å blokkere.

[Gjest Gjest]

Du kan jo bare slette henne uten å blokkere.

Da vil jo hun fremdeles se meg. Meningen er at hun ikke skal måtte se meg være pålogget, ikke omvendt. Jeg klarer å styre meg fra å ta kontakt.

[Gjest Gjest]

Du kan bare blokkere henne midlertidig.

[Gjest brutal_mann]

Kan du ikke bare ha hun der og drite i å snakke med henne? Da viser du litt gi faen holdning som kvinner tenner på.

[Gjest Gjest]

Hvor lenge bruker en slik tenkepause å vare egentlig?

[Gjest brutal_mann]

Hvor lenge bruker en slik tenkepause å vare egentlig?

Til han andre hun dater har bestemt seg...

[Gjest Gjest]

Hvor lenge bruker en slik tenkepause å vare egentlig?

1 til 2 uker?

[Tor]

Tror faktisk brutal-mann har rett. Noen kvinner er faktisk slik.

Gi litt faen. Det er bare tre måneder. Livet er ikke akkurat veldig forandret enda. Du er i forelskelsens rus enno, hun er det ikke.

[Gjest Gjest]

Tror faktisk brutal-mann har rett. Noen kvinner er faktisk slik.

Gi litt faen. Det er bare tre måneder. Livet er ikke akkurat veldig forandret enda. Du er i forelskelsens rus enno, hun er det ikke.

Det har vært tre veldig gode måneder, og jeg er ikke villig til å gi opp noe som er så bra. På den annen side så har jeg vært inne på tanken å bryte for å beskytte meg selv, i tilfelle det samme eventuelt skal skje igjen. Nå er det hun som har tenkepause, så jeg avventer til hun tar kontakt igjen.

Men, jeg har tenkt litt på om det kanskje kan være forpliktelsesangst hun har. Det kom så brått på henne, ifølge henne selv, at noe må det ha vært som utløste det. Hun har selv sagt at hun aldri har hatt noen langvarige forhold.

Eller så kan det selvsagt hende at hun ikke er forelsket lenger, jeg ser den. Tiden vil vise.

[Gjest brutal_mann]

Det har vært tre veldig gode måneder, og jeg er ikke villig til å gi opp noe som er så bra. På den annen side så har jeg vært inne på tanken å bryte for å beskytte meg selv, i tilfelle det samme eventuelt skal skje igjen. Nå er det hun som har tenkepause, så jeg avventer til hun tar kontakt igjen.

Men, jeg har tenkt litt på om det kanskje kan være forpliktelsesangst hun har. Det kom så brått på henne, ifølge henne selv, at noe må det ha vært som utløste det. Hun har selv sagt at hun aldri har hatt noen langvarige forhold.

Eller så kan det selvsagt hende at hun ikke er forelsket lenger, jeg ser den. Tiden vil vise.

Ikke avvent. Gå videre, så sparer du tid.

[Gjest Tristan]

Det har nå gått en uke. Ser henne på msn daglig, og vi har ikke hatt kontakt. Merker jeg er klar for å få en avslutning på spillet, enten med det ene eller andre utfallet.

[Hanselot]

Gi det en uke til, men fortell henne at du faktisk gir henne en frist før du begynner å gå videre. Vær konsekvent og bestemt. I mitt tilfelle ordnet det seg. Min nåværende kone fikk sine tvil etter 3 mnd, fordi ting gikk så fort. Vi pratet om hus, unger og en felles fremtid. Hun ble revet med, men ved refleksjoner var hun så usikker på om hun ville kaste seg ut i ett så seriøst forhold allerede nå. Det trenger ikke ha noenting med andre potensielle mannebein å gjøre.

Jeg klarte å ta det med ro og la henne tenke mens jeg var på en 3 ukers utenlandstur og sa at jeg måtte for min egen del prøve å gå videre når jeg kom hjem. Sakte men sikkert var vi i gang igjen og nå er vi gift og har en felles sønn i tillegg til hennes sønn.

Endret 4. februar 2011 av Hanselot

[I Grosny]

Jeg kommer som sagt ikke til å kontakte henne før hun kontakter meg.

Vi er pålogget msn på hverdagene i forbindelse med jobb. Bør jeg blokkere henne enn så lenge, eller blir det for dumt? Jeg vil gi henne fred, men ikke gjøre henne urolig.

Hvis hun blir urolig fordi hun ser at du er på msn og tror du chatter med andre damer, så kan det være en uro som gjør deg litt mindre tøffel, og litt mer attraktiv.

Endret 4. februar 2011 av I Grosny

[runekki]

.

Endret 17. februar 2011 av runekki

[I Grosny]

Fordelen med å vente litt med å gå videre er at da får du mer tid til å bli ferdig med henne, og blir mer ferdig med kjærlighetssorgen før du hopper på ny dame. Dette er smart, og hjelper mot Reboundproblematikk.

Når jeg datet i hissig kjærlighetssorg var jeg mentalt ustabil, og gjorde litt feilkosing, som jeg er flau over nå. Jeg sa ting som var sant der og da, men de sannhetene hadde utrolig dårlig holdbarhetsdato.

Uansett tror jeg det er lurt å bli ferdig med henne fort. Dame som er så usikker virker for lite motivert til at det kan bli godt.

Endret 4. februar 2011 av I Grosny

[Gjest Tristan]

Da har jeg fått svaret. Traff tilfeldig på henne på gata i går, og da hadde hun kommet fram til at hun hadde det best alene slik situasjonen var nå. Vi snakket noen minutter, og ble enige om at jeg skulle komme hjem til henne og levere tingene hun hadde stående hjemme hos meg litt senere på dagen. Det var egentlig en lettelse å få en avklaring, slik at jeg kunne gå videre.

Da jeg kom hjem til henne med tingene spurte hun om vi skulle prate litt. I løpet av denne samtalen fortalte hun at hun hadde blitt usikker etter at hun traff meg på gata, og etter at vi hadde snakket en liten stund hjemme hos henne ble hun virkelig i tvil. Vi fikk begge sagt hva vi hadde gått og tenkt på, blant annet at vi gikk litt oppi hverandre, forsømte venner, at jeg hadde virket litt tafatt, hun hadde vært travel osv. Til slutt så kvelte det forholdet, usikkerheten spredte seg og det skar seg etter hvert helt uten at noen av oss helt forsto hva som skjedde.

Under samtalen sa hun at hun følte alt var som det var før, og spurte litt forsiktig om vi kanskje ikke burde prøve igjen. Vi hadde en veldig fin samtale hele kvelden, og nå skal vi altså begynne på nytt, og være flinkere til å snakke sammen om noe lignende oppstår. Som fryktet har jeg mistet litt tillit, men med tiden til hjelp tror jeg det kommer det til å gå bra - men det forutsetter at vi fortsetter å kommunisere like bra sammen som vi gjorde i går. Her må det jobbes!

[mann25]

Da har jeg fått svaret. Traff tilfeldig på henne på gata i går, og da hadde hun kommet fram til at hun hadde det best alene slik situasjonen var nå. Vi snakket noen minutter, og ble enige om at jeg skulle komme hjem til henne og levere tingene hun hadde stående hjemme hos meg litt senere på dagen. Det var egentlig en lettelse å få en avklaring, slik at jeg kunne gå videre.

Da jeg kom hjem til henne med tingene spurte hun om vi skulle prate litt. I løpet av denne samtalen fortalte hun at hun hadde blitt usikker etter at hun traff meg på gata, og etter at vi hadde snakket en liten stund hjemme hos henne ble hun virkelig i tvil. Vi fikk begge sagt hva vi hadde gått og tenkt på, blant annet at vi gikk litt oppi hverandre, forsømte venner, at jeg hadde virket litt tafatt, hun hadde vært travel osv. Til slutt så kvelte det forholdet, usikkerheten spredte seg og det skar seg etter hvert helt uten at noen av oss helt forsto hva som skjedde.

Under samtalen sa hun at hun følte alt var som det var før, og spurte litt forsiktig om vi kanskje ikke burde prøve igjen. Vi hadde en veldig fin samtale hele kvelden, og nå skal vi altså begynne på nytt, og være flinkere til å snakke sammen om noe lignende oppstår. Som fryktet har jeg mistet litt tillit, men med tiden til hjelp tror jeg det kommer det til å gå bra - men det forutsetter at vi fortsetter å kommunisere like bra sammen som vi gjorde i går. Her må det jobbes!

Gratulerer