Etter 4 år i forhold, hva er "vanlig da?

[AnonymBruker]

har vært sammen med kjæresten i litt over fire år. Nå er jeg redd at han begynner å bli lei av meg. Før (for inntil ca 3,4 måneder siden) pleide jeg å få hyggelige meldinger av han når han var på jobben, og han pleide alltid å gi meg en klem når han gikk på jobb. Nå er det helt slutt på disse tingene. Ellers er det ikke noe galt sånn sett i forholdet, det er bare at disse hyggelige, små tingene som er vekk. Jeg merker at jeg savner de veldig, og at jeg har lyst til å spørre han om noe er galt. Men vil jo ikke komme med anklagelser om at han "aldri sender meldinger lengre" ol., da kan det jo hende at han begynner å gjøre det, men jeg vil at han skal ønske å gjøre det selv, ikke at jeg skal be eller true han om det. De siste dagene har jeg grublet mer og mer på dette. Har aldri vært i et så langt forhold før, så vet ikke hva som er vanlig? At man kanskje slutter med slike ting etterhvert, at det er naturlig, eller at det er et dårlig tegn, begynnelsen på slutten?

[Maddebs]

Er en vanskelig situasjon å sette seg inn i. Mest fordi jeg kjenner jo ikke kjæresten din. Men et lite tips er jo at du kan jo prøve å gjøre litt sånne søte ting i hverdagen da ser du responsen du får tilbake. Hvis det fortsatt ikke skjer noe så hadde jeg vel pratet med han uansett

Lykke til:) Krysser fingrene for at det ikke er noe galt

[Ava Mae]

Hvis du skal ha noen håp om at dette forholdet skal overleve 4 år til er det først og fremst en ting du bør fokusere på: KOMMUNIKASJON! Og fremst av alt legg fra deg den urtypiske kvinnetanken du har: -jeg vil ikke si noe til han for jeg vil at han skal skjønne det selv!!! Dette er jo tekstbokmateriale i forhold til de feilene vi kvinner ofte gjør i et forhold. Vi holder kjeft men hinter til vi blir blå, mannen skjønner ikke hintene han får og bruddet er til slutt et faktum hvorpå vi enten forbanner mannen i etterkant fordi han var så dum og ikke skjønte hintene eller oss selv fordi vi ikke sa fra når vi hadde sjansen. Vil du vite om følelsene til samboeren din har endret seg, om det er noe i det daglige han synes er vanskelig, om dere to har noe dere må jobbe med så snakk med han. Spør, få svar og ta det derfra. Et innlegg på KG med 15 svar full av synsing vil ikke føre hverken deg eller forholdet noen steder.

[nickless]

Det er nok ikke uvanlig at ting forandrer seg etter noen år,når jeg møtte min mann kom vi oss omtrent ikke ut av senga... Det er uansett viktig å snakke om ting i forholdet,så bekymrer du deg for noe,spør! Ellers enig med Maddebs,gi små drypp der du savner det! Lykke til!

[Wonders]

jeg har ikke mer å komme med enn hva jeg har opplevd.

Og etter år 4 roet ting seg pitte litt, og ble mer koselige. Det er ikke noe galt i at dynamikken blir anderledes. Ting er ikke like sprudlende, og det er naturlig med en slik overgang. Man elsker virkelig hverandre og vil være sammen selv om det ikke er fyrverkeri hver uke.

Du kan jo gjøre ditt å sørge for at du forbedrer deg om

du føler du behøver det. Og lær han åssen du vil bli vartet opp. Fortsette å gjøre deg fin for han, og ikke la han tro Gilette lady shave har streik

Han er sikkert helt seg selv nå, og du også. Det er behagelig og komfertabelt. Ikke glem å vær tilstede i forholdet. Vær nyskjærrig på han, og la han se deg uten soveklær på kveldstid noen kvelder i uka... Menn liker å jakte vettu.

Snakk med han om hva han synes. Casual, og rolig. Dere klarer det nå, etter så mye trening.

[AnonymBruker]

takker for svar. Jeg vil ikke si at jeg vil at han skal sende meldinger f.eks, de meldingene jeg evt hadde fått etter det, hadde ikke vært ekte, men noe han hadde følt seg forpliktet til. Ellers er jeg for å si ifra, fremfor å hinte. Jeg er vel i grunn bare lei meg for at han ikke har lyst til å sende disse meldingene mer Jeg gjør mye av det dere sier, gjør de små tingene i hverdagen, jeg har feks ikke sluttet å sende han meldinger,han svarer jo på de, men sender aldri først lengre. Spør dere rett ut om slike ting som; "Har du blitt lei av meg?"Eller "hvorfor sender du ikke meldinger mer"? Kan liksom ikke tenke meg noe mer sårbar situasjon å sette seg selv i jeg da, ved å spørre om disse tingene rett ut, er ikke noe jeg føler noe for egentlig, kanskje det bare blir verre av det tenker jeg. Det er vel sjelden folk har noe godt svar på slike spørsmål og jeg er vel redd for å spørre om ting jeg ikke vet om jeg takler svaret på

[Maddebs]

Jeg ville spørt rett ut. Hvis han ikke forstår hintene (som han antageligvis ikke gjør) så vil han ikke forstå det hvis du ikke spørr han direkte heller.

[Ava Mae]

takker for svar. Jeg vil ikke si at jeg vil at han skal sende meldinger f.eks, de meldingene jeg evt hadde fått etter det, hadde ikke vært ekte, men noe han hadde følt seg forpliktet til. Ellers er jeg for å si ifra, fremfor å hinte. Jeg er vel i grunn bare lei meg for at han ikke har lyst til å sende disse meldingene mer Jeg gjør mye av det dere sier, gjør de små tingene i hverdagen, jeg har feks ikke sluttet å sende han meldinger,han svarer jo på de, men sender aldri først lengre. Spør dere rett ut om slike ting som; "Har du blitt lei av meg?"Eller "hvorfor sender du ikke meldinger mer"? Kan liksom ikke tenke meg noe mer sårbar situasjon å sette seg selv i jeg da, ved å spørre om disse tingene rett ut, er ikke noe jeg føler noe for egentlig, kanskje det bare blir verre av det tenker jeg. Det er vel sjelden folk har noe godt svar på slike spørsmål og jeg er vel redd for å spørre om ting jeg ikke vet om jeg takler svaret på

Men er det ikke da bedre å spørre og få visshet i om det faktisk er noe i det du tror eller om han rett og slett bare er lei av jobben? Er det bedre med usikkerheten mot å faktisk få et ærlig svar på om han er i ferd med å miste følelsene og om det i tilfelle er noe dere kan jobbe med? Jeg skjønner tankegangen din for all del, jeg har vært der selv. Men i en alder av 30 har jeg også lært at det sjeldent er bedre med synsing og lukkede øyne. Det du gjør nå er bare å forlenge en lei situasjon som potensielt ikke har noe med deg/dere og gjøre eller forlenger et eventuelt brudd hvis det nå er det som venter. Forsøk heller å tenke på det slik at om han nå begynner å miste følelsene for deg så har dere større sjanse for å "rette opp" igjen det som er desto tidligere du og dere kommer på banen når det gjelder problemet

[Gjest Jente27]

Det går opp og ned.

I perioder er vi elskere, i andre err vi bestevenner med benefits, i enkelte perioder deler vi bare postkasse. Det som er viktig er å huske at det går sånn opp og ned, betyr ikke at det er slutt eller noe galt. Man blir veldig komfortabel. Etter 4 år, så er dere familie. Dere er hverandres nærmeste pårørende og deler alt.

I stedet for å vente på at han skal gjøre noe koselig, gjør noe koselig til ham. Ikke hint om hva du savner, men gjør noe for ham. Feks send ham en melding, legg en lapp i matboksen. Send en frekk melding når du vet dere ikke sees igjen på noen timer. Ha sex på andre tidspunkt enn etter leggetid, inviter ham med deg i dusjen. Minn ham på, gjennom handling, at dere er kjærester, ikke venner.

Og så sant det går bra andre steder i forholdet, så er dette bare en periode vil jeg tro. Ups and downs.

[AnonymBruker]

men går det an å jobbe med et forhold når en av partene sier at han/hun holder på å miste følelsene, blir det ikke allerde da et veldig misforhold i forholdet, hvor den ene parten liksom må vise seg "verdt" å være sammen med, en slags prøvetid? Det synes jeg høres helt uutholdelig ut. Jeg føler at når disse ordene er sagt, så er forholdet allerede ødelagt

[Gjest Gjest]

Hvis du skal ha noen håp om at dette forholdet skal overleve 4 år til er det først og fremst en ting du bør fokusere på: KOMMUNIKASJON! Og fremst av alt legg fra deg den urtypiske kvinnetanken du har: -jeg vil ikke si noe til han for jeg vil at han skal skjønne det selv!!! Dette er jo tekstbokmateriale i forhold til de feilene vi kvinner ofte gjør i et forhold. Vi holder kjeft men hinter til vi blir blå, mannen skjønner ikke hintene han får og bruddet er til slutt et faktum hvorpå vi enten forbanner mannen i etterkant fordi han var så dum og ikke skjønte hintene eller oss selv fordi vi ikke sa fra når vi hadde sjansen. Vil du vite om følelsene til samboeren din har endret seg, om det er noe i det daglige han synes er vanskelig, om dere to har noe dere må jobbe med så snakk med han. Spør, få svar og ta det derfra. Et innlegg på KG med 15 svar full av synsing vil ikke føre hverken deg eller forholdet noen steder.

jeg er helt enig med deg. det er mye mer effektivt for begge å snakke i klartekst enn å snakke i koder/gåter. dette kan også resultere i misforståelser. ikke bra

[Gjest Gjest]

Det går opp og ned.

I perioder er vi elskere, i andre err vi bestevenner med benefits, i enkelte perioder deler vi bare postkasse. Det som er viktig er å huske at det går sånn opp og ned, betyr ikke at det er slutt eller noe galt. Man blir veldig komfortabel. Etter 4 år, så er dere familie. Dere er hverandres nærmeste pårørende og deler alt.

I stedet for å vente på at han skal gjøre noe koselig, gjør noe koselig til ham. Ikke hint om hva du savner, men gjør noe for ham. Feks send ham en melding, legg en lapp i matboksen. Send en frekk melding når du vet dere ikke sees igjen på noen timer. Ha sex på andre tidspunkt enn etter leggetid, inviter ham med deg i dusjen. Minn ham på, gjennom handling, at dere er kjærester, ikke venner.

Og så sant det går bra andre steder i forholdet, så er dette bare en periode vil jeg tro. Ups and downs.

enig her også. tror det er viktig å kunne bryte ut av sine vaner en gang i blant når man har vært i et forhold en stund.

[Ava Mae]

Jeg føler at når disse ordene er sagt, så er forholdet allerede ødelagt

Ikke nødvendigvis. I løpet av et forhold vil man alltid ha gode og dårlige perioder, eller som jente 27 skriver så er man i perioder elskere, i andre bestevenner med benefits og i enkelte perioder deler man bare postkasse. Jeg har opplevd det scenarioet som du beskriver i begynnelsen av tjueårene og jeg reagerte akkurat som du beskriver, fikk fullstendig panikk og ble veldig opphengt i å skulle bevise at jeg var verdt å være forelsket i og sammen med. Det endte jo ikke bra, jeg slet meg fullstendig ut og gikk konstant med usikkerhet og en gnagende angst i magen. Til slutt endte det med at det var jeg som gikk fordi jeg ikke maktet å vente på hans avgjørelse lengre. Skulle det skjedd i mitt nåværende forhold hadde jeg nok heller pustet godt med magen, fortsatt å være den jenta jeg er og som han i utgangspunktet falt for. For det var jo tross alt en grunn til at han falt for deg i utgangspunktet Jeg så en gang et intervju med et eldre ektepar som hadde vært gift i gud vet hvor mange år bli spurt om hvordan de hadde holdt forholdet varmt i så mange år, hvorpå mannen sier at vi falt aldri ut av forelskelsen samtidig. Men andre ord var den andre der alltid når følelsene vendte tilbake. Men blir man panikkslagen og reagerer som jeg gjorde i mitt tilfelle vil ikke den jenta han falt for være der å forelske seg tilbake i. Bare en usikker frenetisk jente som sannsynligvis oppfører seg som alt annet enn den stødige og sikre jenta han en gang falt for, og det er neppe en type menneske jeg selv hadde falt for så hvordan skal han? Og skulle det nå vise seg at følelsene er borte, at forholdet ikke er mer å jobbe med og bruddet blir et faktum så ville jeg heller gått gjennom den hjertesorgen det krever forså å komme meg videre med noen som elsker meg som den jeg er og forhåpentligvis forblir det.

Dette ble litt rotete, men jeg håper hvertfall at poenget mitt kom frem. Uansett så hva er alternative ditt? Fortsette å gå med usikkerheten du nå føler eller ta tyren ved hornene? For alt du vet kan det hende vi sitter å kværner om en fullstendig hypotetisk problemstilling, så som sagt ta det heller opp med samboeren din, få visshet og ta det heller fra der

[AnonymBruker]

forslag til å bryte vaner, fra dere som er i lange forhold?

[kaprifolen]

Jeg vil bare si at "er du lei av meg" eller "hvorfor sender du ikke meldinger" antagligvis ikke er rette måten å legge frem temaet på. Det er mer angripende enn konstruktivt...

Si heller med et smil "jeg synes det er så koselig når du sender meg søte meldinger midt på dagen!" og gjør en romantisk setting ut av det.

Vi har også vært sammen i drøyt 4 år, og gift i over 2,5. Det er ikke like mye romantikk i hverdagen som det var den gangen vi bare så hverandre i helgene, og hadde hudkontakt 24t i døgnet.

Jeg tror kvinner savner den romantiske biten raskere enn menn, og jeg har gitt uttrykk for det på den måten at jeg minner han på så koselig det var da vi var helt PÅ hverandre hele tiden, samtidig som jeg selv legger inn en ekstra innsats i de periodene hvor jeg føler jeg savner noe. Og dette høres kanskje klisjé ut, men for meg har både Sex og Singelliv-filmen, og "Breakfast at Tiffany's" vært inspirasjonskilder og påfyll...

Følgte du med på "Friends" da det gikk? Når Phoebe får seg kjæreste, og de har sex overalt hele tiden, og Monica blir sjalu? Hun sier til Chandler at hun savner det å være helt på hverandre hele tiden, mens Chandler påpeker at han aldri har kommet forbi det punktet med noen før, og nyter det å finne nye verdier i et forhold. Det er mye sant i det..

Endret 28. januar 2011 av kaprifolen

[Gjest Jente27]

Hmm. Det varierer jo fra person til person.

I de periodene der jeg har innsett av vi er altfor room-mates, altfor A4, jobb, middag, sove, betale regniner og ellers lite sammen på noe vis, så er det å finne på noe sammen.

Tenk på ham som en venn/venninne som bor et stykke unna. Hva gjør du når du savner vedkommede? Kommer an på personen, men foreslår bowling, en roadtrip, en bedre middag, ut på byn...

Jeg har ofte gått i bresjen for "Du, mandag om tre uker.. kan du sjekke om du kan ta en feriedag da? Så tar jeg en feriedag, også sier vi til venner og familie at vi er opptatt.. også tar vi oss en langhelg med filmer, serier, popcorn og god mat og stenger oss inne fra stress og vintervær." - Det ble møtt med glede, og vi hadde det stormorsomt den helgen. Bare det å våkne sammen på en mandag, strekke på oss og flire og ikke ha NOEN planer. Ingenting. Det var litt "second honeymoon" over det hele. Vi vasket hus og handlet inn på onsdag/torsdag, så fredag etter jobb var det kun oss, avslapping, lange varme bad, deilig musikk, noen flasker vin og kos. I flere uker etterpå var det hadebra kyss i døren hver morgen og lure smil. Men så dabber det av igjen.

Andre ting.. er de små tingene. Ikke glem de små tingene, selv om han gjør det. Komplimenter. Du ser bra ut på håret i dag, den fargen er så fin på deg, du gir så gode klemmer... samt småting som feks... kjøp inn noe pålegg han liker godt? Mannfolk flest (men igjen, kommer ann på person) er suckers for en fin, fet britisk frokost med egg og bacon, kjøp en liten gave.. feks en liten bamse til bilen hans, eller en nøkkelring. Tegnerserier han liker? Kjøp en og legg på nattbordet hans. Små teite ting, bare for å vise at "jeg kjenner deg og jeg bryr meg om deg". Vi jenter elsker sånt, og gutta liker det de også.

Uansett, du kjenner ham best. Så lykke til, håpe du har fått noen ideer i det minste.

[AnonymBruker]

det er vel sånn det er ,at det går opp og ned i lengre forhold. Er det første lange forholdet jeg har, så føler meg litt usikker på hvordan det skal "være". Derfor blir jeg usikker av endringer. Det går vel på meg og min usikkerhet, man må vel uansett jobbe med seg selv slik at man ikke er avhengig av at alt er helt fint hele tiden, eller trenger forsikringer, før man blir usikker

[milfdigger]

har vært sammen med kjæresten i litt over fire år. Nå er jeg redd at han begynner å bli lei av meg. Før (for inntil ca 3,4 måneder siden) pleide jeg å få hyggelige meldinger av han når han var på jobben, og han pleide alltid å gi meg en klem når han gikk på jobb. Nå er det helt slutt på disse tingene. Ellers er det ikke noe galt sånn sett i forholdet, det er bare at disse hyggelige, små tingene som er vekk. Jeg merker at jeg savner de veldig, og at jeg har lyst til å spørre han om noe er galt. Men vil jo ikke komme med anklagelser om at han "aldri sender meldinger lengre" ol., da kan det jo hende at han begynner å gjøre det, men jeg vil at han skal ønske å gjøre det selv, ikke at jeg skal be eller true han om det. De siste dagene har jeg grublet mer og mer på dette. Har aldri vært i et så langt forhold før, så vet ikke hva som er vanlig? At man kanskje slutter med slike ting etterhvert, at det er naturlig, eller at det er et dårlig tegn, begynnelsen på slutten?

ingen grunn til bekymring han oppfører seg på en anna måte nå fordi han er utro etter 3-4 år i et forhold sæ gjør alle menn det ikke tenk på det det er helt normalt

[Ava Mae]

ingen grunn til bekymring han oppfører seg på en anna måte nå fordi han er utro etter 3-4 år i et forhold sæ gjør alle menn det ikke tenk på det det er helt normalt

Hjelpsomt, konstruktivt og med manko på ca 20 komma, punktum og stor bokstav. Gratulerer med dagens innlegg

[milfdigger]

Hjelpsomt, konstruktivt og med manko på ca 20 komma, punktum og stor bokstav. Gratulerer med dagens innlegg

takk for posetiv tilbake melding viste ikke at man måtte ha 20 komma på 34 ord men uansett så skjønte du at jeg hadde et poeng takk for det og jeg kutta ut komma punktum og store bokstaver nå også er du lærer eller :-)