Når er det rett og gi fra seg hunden sin?

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt fremmover i tid nå hvor det vil komme en del forandringer i forhold til valg som må taes, så problemstillingen er slik..

Vi bor langt i nord og flytter sannsynlig til sør pga hans jobb, er/blir gravid og hovedansvaret for hunden er mitt (har hatt han fra han var valp og er nå over 3 år) og jeg ser det vanskelig og skulle kombinere jobb som forhåpentligvis vil være i 50% pga at jeg sliter med en del ting i forhold til angst og blir sliten fort, OG få barn. Hvor atpåtil hunden er av middels stor/stor rase og krever sin trim i løpet av dagen, og kan være krevende og gå med i form av at når vi møter på andre hunder så blir han vanskelig og bjeffer og skal "ta" hundene vi møter, spesielt hannhunder!

Er det da "feil" og gi han fra seg til noen som kanskje har tid og ork til og "ta seg av" dette.

Jeg kjenner hvor stor lettelse det ville vært og bare ha hus og hjem og barn og tenke på og ikke at jeg MÅ ut med hunden på lange turer, da det vil være vanskelig og gå med barnevogn samt at han vil vekke barnet om det sover når han bjeffer/drar og blir umulig.

Eller er det og gi opp for lett? jeg vet ikke om jeg kommer til og greie og gi han fra meg, får tårer i øynene bare av og tenke på det! Men for både hannes del og min del hadde det vært det aller enkleste.

Ser for meg en mindre rase langt frem i tid som ikke krever like mye som en stor hund.

Er jeg helt på jorde nå? (

[AnonymBruker]

Hvorfor skaffet du deg hund i utgangspunktet, hvis du bare skal gi den fra deg?

[AnonymBruker]

Hunden er så slitsom som et resultat av manglende/feil sosialisering og mangel på ordentlig båndtrening. Utenom det synes jeg det er rart å gi fra seg en hund, det hadde jeg aldri klart.

[Antlers]

Ja, det er å gi opp for lett.

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt fremmover i tid nå hvor det vil komme en del forandringer i forhold til valg som må taes, så problemstillingen er slik..

Vi bor langt i nord og flytter sannsynlig til sør pga hans jobb, er/blir gravid og hovedansvaret for hunden er mitt (har hatt han fra han var valp og er nå over 3 år) og jeg ser det vanskelig og skulle kombinere jobb som forhåpentligvis vil være i 50% pga at jeg sliter med en del ting i forhold til angst og blir sliten fort, OG få barn. Hvor atpåtil hunden er av middels stor/stor rase og krever sin trim i løpet av dagen, og kan være krevende og gå med i form av at når vi møter på andre hunder så blir han vanskelig og bjeffer og skal "ta" hundene vi møter, spesielt hannhunder!

Er det da "feil" og gi han fra seg til noen som kanskje har tid og ork til og "ta seg av" dette.

Jeg kjenner hvor stor lettelse det ville vært og bare ha hus og hjem og barn og tenke på og ikke at jeg MÅ ut med hunden på lange turer, da det vil være vanskelig og gå med barnevogn samt at han vil vekke barnet om det sover når han bjeffer/drar og blir umulig.

Eller er det og gi opp for lett? jeg vet ikke om jeg kommer til og greie og gi han fra meg, får tårer i øynene bare av og tenke på det! Men for både hannes del og min del hadde det vært det aller enkleste.

Ser for meg en mindre rase langt frem i tid som ikke krever like mye som en stor hund.

Er jeg helt på jorde nå? (

Har ingen forståelse for deg nei, for dette burde du ha tenkt på før du anskaffet hunden.

Det er LITT for lettvindt å skulle kvitte seg med hunden fordi "det ikke passer å ha hund lenger". Så klart det er enklest for deg å kvitte deg med hunden, som stakkars er for stor og uopplært av dere. Og du bør heller ikke skaffe deg en hund av mindre raser, for hva blir lettere av det? Den trenger fortsatt tur...men joda, den blir kanskje lettere å takle ute enn den store som ikke har fått nødvendig trening nå.

Men den lille hunde kan ha ressursforsvar, matforsvar og gud vet hva, som dere heller ikke takler. Så vær så snill la være å skaffe en annen hund når dere ikke har greid å oppdra denne fra den var valp.

[AnonymBruker]

Hva vet vel andre enn hun selv om hunden er veloppdratt eller ei? Alle hunder kan dra på tur, eller bjeffe i ny og ned, man er ikke en dårlig hundeeier om det skjer.

Men det å gi fra seg hunden hadde jeg ALDRI klart, da hadde jeg funnet en løsning koste hva det koste vil, man gir ikke vekk "familiemedlemmer"! Var fast bestemt på fra dag en at hunden min blir til hos meg til han dør. Og fatter ikke hvordan så mange kan kvitte seg med gamle trofast når livet får en litt annen retning. Om du er så glad i hunden din, hvorfor skal du da omplassere/selge han? Det ordner seg som regel når man vil det nok!

[AnonymBruker]

Hva vet vel andre enn hun selv om hunden er veloppdratt eller ei? Alle hunder kan dra på tur, eller bjeffe i ny og ned, man er ikke en dårlig hundeeier om det skjer.

Men det å gi fra seg hunden hadde jeg ALDRI klart, da hadde jeg funnet en løsning koste hva det koste vil, man gir ikke vekk "familiemedlemmer"! Var fast bestemt på fra dag en at hunden min blir til hos meg til han dør. Og fatter ikke hvordan så mange kan kvitte seg med gamle trofast når livet får en litt annen retning. Om du er så glad i hunden din, hvorfor skal du da omplassere/selge han? Det ordner seg som regel når man vil det nok!

Når hun i det hele tatt tenker på å gi fra seg hunden fordi den er slitsom, så er det vel ganske innlysende at hunden ikke er veloppdatt. Og hunden vil "ta" andre hunder, er det veloppdratt mener du?

Jeg synes du gir opp for lett ts, men om du ikke har ressurser til å hjelpe hunden så gir du den bort og skaffer deg ikke hund igjen før du vet 200% at du kan ta deg av den. Uansett størrelse.

[AnonymBruker]

Problemet til mange som vurderer å omplassere er at de innbiller seg at det står mange fantastiske hundeeiere i kø for å overta hunden deres. Men i virkeligheten er det flere hunder enn gode hjem. Så tanken om at han vil få det bedre hos noen andre er litt urealistisk. Vi lever alle i tidsklemma, men når vi skaffer oss hund velger vi å prioritere den, og gi den en god oppdragelse. De "problemene" du beskriver er normale for dårlige sosialiserte hunder, og vil kreve lite å fikse, dersom du tar tak i det på en skikkelig måte.

[AnonymBruker]

Jaha, dere klarer ikke å ta dere av ei bikkje, men unger skal dere ha? Om noen år så står dere vel på trappa til barnevernet og sier: "Ta de, de er helt ville, og vi vil flytte, og det vil være mye enklere uten disse ufordragelige ungene!"

[goille]

Hadde selv ikke klart å ha fra meg en av hundene mine selv om de begge er hannhund aggresive og den ene trekker i båndet, men kan faktisk forstå tankegangen din

Når du som du sier sliter med angst, muligens venter barn og skal flytte til en annen kant av landet skjønner jeg at det kan virke uoverkommelig å få alt til å gå rundt, og har du allerede mistet "interessen" for hunden har den det kanskje bedre hos noen andre.

MEN... det er mulig å beholde den med litt innsats fra deg. Ta kontakt med hundeklubb enten der du nå bor eller dit dere flytter, forklar situasjonen og be om hjelp til å trene bort problemene (det finnes seler som du evt. kan bruke når den trekker).

Når mine barn var så små at barnevognen var med på tur løste jeg det ved å hive barn og bikkjer i bilen,kjøre til et området litt avsides og slippe hundene løs der. Barna lå i vognen og jeg kunne legge inn en treningsøkt på bikkjene også.Luftet også når barnefar var hjemme, brukte hundene flittig for å få litt tid for meg selv :gjeiper:

Uansett hva du bestemmer deg for så sørg iallefall for at hunden får det bra, den har ikke bedt om å bli kjøpt av deg/dere

[AnonymBruker]

Gi den bort til noen som vil gi den et godt liv.

Skaff deg aldri dyr igjen. Heller ikke barn, du kan jo lei av de også når de gjør noe galt.

[goille]

Gi den bort til noen som vil gi den et godt liv.

Skaff deg aldri dyr igjen. Heller ikke barn, du kan jo lei av de også når de gjør noe galt.

Skjønner ikke vitsen med å gjemme seg bak anonymbruker for å slenge med leppa

Er det ikke bedre at hun innser sin feil nå og heller hjelper hunden til et hjem hvor den er både ønsket og får muligheten til et godt liv, enn å kanskje ende opp med en stresset,frustrert hund pga for lite trim?

Det å innse sine begrensninger ift hund har vel ingenting med det å kunne ha barn å gjøre...tenk hvor mange barn her i Norges land som skulle vært satt i fosterhjem/aldri vært født fordi foreldrene en gang måtte omplassere bikkja si

[Shade]

Hvis du uansett har tenkt å få deg en ny hund igjen om noen år er du virkelig helt på jordet. Man gir ikke bare opp dyrene sine fordi det passer litt dårlig en periode for å så skaffe seg et nytt senere.

Jeg hadde en bekjent som holdt på på den måten men til slutt klarte vi å få det inn i hodet hans hvor feil det er og at han ikke burde få seg en hund igjen før han er gammel og pensjonert uten andre ting han plutselig heller vil gjøre.

Og siden alle problemene med din nåverende hund høres ut som noe du selv er skyld i så er vel langt fra umulig at den nye hunden og blir vanskelig å hanskes med etter en stund.

For å ikke å snakke om at en liten hund fortsatt er en hund, selv om de er mindre trenger de ikke noe mindre stell, omsorg og trening enn andre hunder..

I bunn og grunn, når man tar på seg den oppgaven det er å ha et husdyr skal man gjøre det i full visshet om at man kan ta godt vare på dyret frem til det dør.

[Piggsvin]

Jeg syns du tar sorgene litt på forskudd. Kanskje blir hunden fantastisk med barnet og en stor glede for barnet. Kanskje blir angsten vanskeligere å takle uten hunden. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den hundefrie siden. Og det er aldri for sent å lære hunden nye triks. Hvis du syns det er vanskelig å vite hvordan du skal gå fram så begynn på kurs. Jeg skjønner godt at du tenker som du gjør. Jeg er selv syk og har en hund som kan være vanskelig i møte med andre hunder. Og vi jobber med saken, men jeg vet godt at grunnen til at vi ikke har kommet lengre er at jeg ikke har lagt ned nok innsats. Pga helsa mi syns jeg det ofte er helt pyton å skulle gå tur med den hunden hver dag, men jeg vet at i lengden gjør den turen underverker for både kropp og sjel. Kanskje du kan ta en skritt tilbake og heller fokusere på alt det positive hunden gir deg? Kanskje skjønner du at livet faktisk blir verre uten hunden. Og som nevnt over her er det ikke sikkert at du finner et godt hjem til hunden din.

Lykke til

[Gjest Consensio]

Hei TS.

Når du eventuellt burde gi fra deg hunden din er det bare du som kan føle på.

Slik jeg tolker det så burde du absolutt begynne å lete etter mennesker som er egnet til å ta seg av din hund. Når hunden bare føles ut som et slit, så jo ikke hunden din det bra.

Enten så må du ta deg sammen og gjøre det beste du kan for hunden din, eller gi den bort til noen som kan det.

Om du i tillegg er gravid ( jeg skjønte ikke den "er/blir". Enten så er man eller så håper man at man blir det ) så vil vel hunden bare settes lengre og lengre tilbake i rekkene hjemme hos deg.

Angående anskaffelse av en mindre hund i fremtiden? Nei, ikke gjør det. Det er ikke store forskjellen på en en mindre og en større hund sånn bortsett fra størrelsen.

Ja en mindre hund er kanskje lettere å holde igjen, men den trenger like mye mosjon, hjernetrim og trening som en stor hund.

Håper at hunden din får seg et godt hjem og at du ikke får noen barn med det første, for jeg tror du har nok med å ta vare på bare deg selv.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke vitsen med å gjemme seg bak anonymbruker for å slenge med leppa

Er det ikke bedre at hun innser sin feil nå og heller hjelper hunden til et hjem hvor den er både ønsket og får muligheten til et godt liv, enn å kanskje ende opp med en stresset,frustrert hund pga for lite trim?

Det å innse sine begrensninger ift hund har vel ingenting med det å kunne ha barn å gjøre...tenk hvor mange barn her i Norges land som skulle vært satt i fosterhjem/aldri vært født fordi foreldrene en gang måtte omplassere bikkja si

Hun har ikke innsett sine feil. Hadde hun gjort det ville hun ikke ønsket å bytte den brysomme hunden i en mindre modell, men heller innsett at det var galt av henne å skaffe seg hund i utgangspunktet, og at hun burde brukt mer tid på den.

[AnonymBruker]

TS jeg hater slike mennesker som deg. Jeg sier det rett ut. Folk som skaffer seg bikkje som en ting man kan ha før man får unge,så bare kvitte seg med forde man bare ikke gidder. Hvorfor skaffet du deg barn hvis du ikke kan ta vare på BEGGE? Hadde du bare kvitta deg med ungen din når du ble sliten også? En hund er ikke en ting du bare kan gi videre når det ikke er morsomt å leke med den mere.

Mennesker som deg burde hatt forbud mot å ha dyr

[goille]

Hun har ikke innsett sine feil. Hadde hun gjort det ville hun ikke ønsket å bytte den brysomme hunden i en mindre modell, men heller innsett at det var galt av henne å skaffe seg hund i utgangspunktet, og at hun burde brukt mer tid på den.

Ser den, men hva har det med å gjøre om hun burde få barn eller ikke?

[AnonymBruker]

Ser den, men hva har det med å gjøre om hun burde få barn eller ikke?

Den kan ikke jeg svare på, for barnekommentaren var ikke min

Jeg antar at den personen du siterte ville sette ting på spissen.

[goille]

Den kan ikke jeg svare på, for barnekommentaren var ikke min

Jeg antar at den personen du siterte ville sette ting på spissen.

Vanskelig å skille den ene anonyme brukeren fra den andre :gjeiper: