Lykkeligste og tristeste øyeblikket i ditt liv?

[per78]

Fortell om det lykkeligste øyeblikket i ditt liv og det som har vært det tristeste...

Endret 23. januar 2011 av perpersen78

[Gjest Sobril]

Det lykkeligste øyeblikket var da jentungen ble født.

Det mest triste var da farmor døde. Jeg var bare 5, men husker det som om det skulle vært den dag i dag.

[QueenPenelope]

Det lykkeligste (eller, de lykkeligste) var øyeblikket da barna mine var født og ble lagt på magen min. Friske og perfekte, det vakreste jeg noen sinne har sett :rødme:

Det mest triste øyeblikket er veldig personlig og fortsatt vanskelig, så det orker jeg ikke gå dypt inn på. Men, det var når en jeg er veldig glad i, likevel ikke klarte å gjennomføre det han hadde lovet, og bli rusfri.

[Gjest Gjest]

Jeg har to av hver.

Lykkeliste var da mine to barn ble født.

Tristeste var da min søster døda og den dagen jeg satt med håndfaste bevis i hånden på at min samboer hadde et forhold.

[Gjest Gjest]

hvorfor lurer du på dette?

[KaDust]

Har flere triste og flere glade øyeblikk. Det beste må ha vært den dagen pappa gifta seg med Kristin. Aldri sett han så lykkelig før, og det unnet jeg han.

Tristeste øyeblikket er den morgenen jeg stod opp, og det første jeg fikk vite var at den beste venninna mi (sann BFF) var død.

[Gjest Gjest]

Beste da datteren min ble født. Verste da jeg fant ut at mannen var utro.

[Barcelone]

Beste var da jeg giftet meg med mannen min.

Verste er jeg faktisk ikke sikker på...

[AnonymBruker]

De beste dagene var da barna ble født

Den verste dagen var da det ble slutt mellom meg og samboeren, jeg var knust Vi er sammen nå da

[Gjest fireflies]

Det lykkeligste øyeblikket i livet mitt er de øyeblikkene hvor jeg smiler uten grunn, og tenker at "livet er herlig!"

Det tristeste øyeblikket var da pappa døde fra meg.

[Rotehøna_21]

Kommer ikke på det lykkeligste øyeblikket. Da jeg og samboern ble sammen kanskje? Første gang vi var i København sammen var herlig!!!

Tristest var da pappa døde.

[Gjest aien]

Har hatt mange øyeblikk som barn og ungdom som jeg følte som veldig trist.

Vokste opp med rus, vold og svært lite kjærlighet.

Som voksen har nok mitt personlige tristeste øyeblikk vært på vegne av samboeren min når faren hans døde - jeg var ekstremt lei meg på hans vegne, og egentlig for faren også som hadde hatt et veldig tungt og vanskelig liv.

For meg selv var det når jeg skjønte at jeg hadde en kronisk sykdom(følte livet mitt kom til å være på størrelse med et frimerke - ble heldigvis ikke helt sånn etterhvert).

Det lykkeligste øyeblikket synes jeg kommer stadig vekk, og det er stort sett samboeren min som står for de :rødme:

Det er gjerne små ting som utløser det - eller når jeg har hatt en lang og tung periode ifht helse, og plutselig kan gjøre dagligdagse ting som jeg finner ytterst gledelig

Tror nok likevel at å eventuelt få barn vil slå det meste.

[Gjest gjest]

Det lykkeligste øyeblikket i mitt liv hadde jeg da min sønn ble født. Jeg gråt ikke, jeg var ikke overveldet av følelser.. Hadde bare en følelse av komplett ro, og at nå hadde den siste brikken i livet mitt fallt på plass. Iløpet av de neste dagene/ukene gråt jeg utrolig mye fordi ingen hadde forberedt meg på at det faktisk var mulig å bli glad i barnet med en gang, og hvilke overveldende og ukjente følelser som raste i meg. Folk hadde heller tatt seg bryet med å fortelle meg at det var HELT normalt å ikke føle noe med en gang, og at morsfølelsen ofte lot vente på seg.

Det tristeste øyeblikket hadde jeg for 1,5 uke siden, da jeg holdt mormor i hånden mens hun døde.

[afeio]

Akkurat nå har jeg lyst til å si at mitt lykkeligste øyeblikket var da kjæresten min våkna i dag tidlig når jeg var i ferd med å liste meg ut på jobb og jeg så at han smilte bare av å våkne opp til synet av meg. Men ettersom jeg vet at dette er ganske så prega av at jeg er nyforelska vil jeg heller trekke fram flere lykkelige øyeblikk som alle har vært toppen av lykke:

da jeg sto alene ved machu picchu og skuet utover landskapet og visste at jeg nå hadde nådd et av målene mine her i livet, da nevøen min ble født, da nevøen min for første gang klamret seg rundt halsen min når han ga meg klem, da jeg kom hjem igjen til norge etter å ha bodd noen mnd utenlands (både fordi nevøen min møtte meg på flyplassen og jeg så han gå for første gang, og fordi jeg visste at jeg i noen mnd hadde klart å være så langt vekk fra alt kjent og kjært).

Mine tristeste øyeblikk er da jeg like etter å ha flyttet utenlands fikk beskjed om at morfaren min hadde fått hjerneblødning, eller da jeg både fikk beskjeden om at onkelen min var død, men også tiden jeg har hatt med tanta mi etter denne perioden fordi jeg ser smerten hun både har og har hatt på grunn av dette.

[^^Belle^^]

De lykkeligste øyeblikkene i livet mitt må være da jeg giftet meg og da jeg fant ut at jeg var gravid etter 3 års prøving.

Den tristeste og jævligste tiden er da jeg fikk vite at pappa var død, og den påfølgende uken.

[Katrinepus]

Lykkeligste er som mange andre sier her, småting i hverdagen Katten som koser med meg, en fin kjøretur nedover langs jordene i solskinnet, vår, men mest av alt samboer tenker jeg Lykkeligste perioden, var min første kjærlighet. Vi ble sammen tidlig i juni, og hadde hele sommeren til å bare være forelsket. Vi er fortsatt sammen, og jeg er like forelska etter fire år, men den første sommeren var helt perfekt

Tristeste er desidert min bestemors død. Delvis fordi jeg fant henne, men også fordi hun var siste av sitt slag og avsluttet (foreløpig) en rekke med mange på rad. Hun var rota og overhodet i familien og verdens mest fantastiske menneske, og det gjorde ekstra vondt fordi hun bare var 66 og døde så utrolig brått.

[Morea]

Det jeg kan komme på er den dagen jeg ble fridd til av min kjære. Også da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått en jobb jeg aldri kunne tro jeg skulle eller kunne få. Out of the blue. Men jeg er en veldig glad person, og små ting gjør meg lykkelig hele tiden! Heldig disponert! Et morsomt bilde av et dyr kan få meg til å bli kjempeglad. For eksempel.

Den definitivt tristeste var da bestefar fikk slag. Jeg bodde i utlandet da og fikk beskjed på telefon. Den mest fantastiske mannen i hele verden som jeg skylder alt! Gikk fra å være verdens klokeste og sterkeste mann til en liten skygge uten tale i en rullestol. Jeg taklet det relativt bra, men husker jeg tenkte at jeg håpte at han skulle ha dødd i stedet. Husker at da jeg dro hjem for å møte ham begynte han å gråte for første gang i sitt voksne liv da han så meg. Det var sterkt. Har tenkt på hvem jeg ville møte om jeg kunne møte hvem som helst på kloden, død eller levende. Ikke noe Nelson Mandela her, bare bestefar! Men har de gode minnene. Så og på en gang.

[AnonymBruker]

Det blir en klisje. Det beste var nyfødte barn som var friske. Når jeg flyttet hit jeg bor. At jeg fikk det til økonomisk og fikk gjennomført det.

Det aller verste var nok når mamma døde og jeg forsto at jeg var helt alene. Senere har det vært at jeg i etterkant har sett hva det betydde for mitt liv og de rundt meg at jeg ble kronisk syk.