Slutte med bleie

[diddi]

Der er jeg helt uenig med deg.

Hva om barnet har ulykker i barnehagen? Skal man da sette på bleie selv om barnet har vært tørr i lengre tid? Det er råflaut for tre-åringen at han har bæsjet i trusa, og enda verre dersom han måtte gå med bleie etterpå. Han oppfatter det som straff. Vi voksne må heller bli flinkere til å akseptere at ulykker kan skje, og at de vil skje i lang tid fremover. Men forhåpentligvis ikke så ofte.

Vår sønn sluttet før han var fylt tre. Og de gangene han ikke har rukket doen (f.eks. da vi ikke hadde hørt at han sa ifra. Enda han sa det et par ganger.) Så har han vært helt fortvilet. Jeg kunne aldri drømt om å sette bleie på ham igjen, så lenge han selv er flink og er innstilt på det. Det samme gjelder om natta. Så lenge han har vært tørr i lengre periode, blir han fortvilet om vi skulle putte på ham en bleie fordi vi ikke gidder å ta vaskeseansen i noen netter. Jeg tror ikke at han "lærer konsekvensene" på denne måten. Vi forsøker heller å unngå ulykkene, ved å vekke opp for tissing en gang i løpet av natten.

Og i natt våknet han av seg selv i det han tisset en skvett i pysjen, og løp ut på badet. Han fikk en tørr pysj, og sovna med en gang. Resten av natta sov han godt. (I motsetning til meg som er oppe fem-seks ganger hver natt for tissing (er høygravid). Jeg er livredd for å tisse i senga jeg! :D )

[Gjest Anonymous]

Et barn som har et eller annet skjeldent uhell i barnhagen skal selvsagt slippe bleie. Men et barn som tisser seg ut i barnehagen daglig og flere ganger om dagen bør få på seg bleie. Med bleie i buksa kan også uhellene skjules for de andre barna som du mener er flaut, men om de tisser i buksa så alle ser det, så vil det jo bli oppdaget.

Det samme gjelder barn som ofte tisser i sengen, de bør sove med nattbleie. Dersom du er nødt til å ta opp gutten din om natten for å unngå at sengen skal bli våt, ja da er vel problemet at han ikke er i stand til å holde seg tørr? Kan man ikke holde seg tørr bør man også gå sove med bleie, det mener jeg helt bestemt.

Jeg har vondt for å forstå hvorfor det skal være så fælt for små barn å måtte sove med bleier, de blir da ikke mindre lei seg av å våkne i en nedtisset seng.

[diddi]

Det er forskjell på om et barn har vært tørr, og deretter har små tilbakefall, og et barn som aldri har vært nattetørr. Jeg ville ikke tatt bleia av et barn som aldri har vært nattetørr. Det ville jeg gjort når barnet har vært tørr i tre uker på rad. Da virker jo barnet modent for det. Når barnet senere har en "tisseuke", så ville jeg ikke puttet på bleia igjen. Da tar man heller bryet med vasken. Og spesielt når barnet selv ikke vil. (Det er nok med andre "nei-ting" man krangler med barnet om i trassalderen. Dette er absolutt ikke en av de tingene jeg gidder å gjøre til en kampsak. Da blir det heller vekking, noe som går helt greit. (Vi vekker når vi går og legger oss (23-23.30 tiden).)

Det virker som om jeg er den eneste som opplever at tissing om natta kommer og går. Det går måneder med tørre netter, og så kommer en uke med væting. Vekking skjer i væteperioden. Og etter noen netter med vekking, forsøker vi å la være, for å se om det hjelper. Men vet vi at han har drukket en del etter barnetv-tid, så vekker vi.

Men et barn som har sluttet med bleie synes det er helt forferdelig å bli satt på bleie i barnehagen, selv om det har vært et par ulykker samme dag. Som oftest skyldes det ikke barnet, men vi voksene som ikke har hørt at barnet har sagt han skal på do, eller har ignorert det fordi det er noe annet som skal gjøres. Et barn som nettopp har sluttet med bleie har ikke tid til å holde seg noe særlig lenge, men må på do når han sier ifra. Dette krever oppmerksomhet fra både foreldre og barnehagepersonalet (noe de voksne i barnehagen er svært flinke til). Så hvorfor skylde på barnet? Man bør heller si unnskyld for at man ikke hørte etter når han sa ifra, og si at det ikke var hans feil. Dette er de heldigvis oppmerksomme på i barnehagen "vår". Så det var et par uker der jeg følte at vi stadig fikk skitne klær med hjem i pose, men det gikk over. Jeg tror det er noe man må ta med seg når et barn skal slutte med bleie. Noe gris blir det, uten at bleia trenger å komme på av den grunn.

Selv om barna er forskjellige, og man skal ta hensyn til det. Så tror jeg mye skyldes foreldrene også. Hvor tidlig et barn slutter med bleie vil også være avhengig av hvordan instilling foreldrene har til dette. Det krever en innsats, og samarbeid med barnet. Og er barnet innstilt, så skal det ikke bremses fordi mor og far ikke gidder å ta noen ekstra vask.