Når fikk barnet eget rom?

[Rakel]

Vår 3-åring ligger enda i sprinkelsengen på vårt rom. Kommer alltid opp i vår seng i løpet av natten..

Det er koselig, men dersom vi hadde hatt rom til ham tidligere ville vi latt ham flytte over ca. 2-2,5 år.

Snart ferdig å pusse opp rommet hans etter voksne jenta vår som flyttet ut, så da er det inn på eget rom. Stor gutt nå!

[Aftensol]

Hun flyttet inn på eget rom når hun var ca 10.mnd da jeg våknet av hver lille lyd hun laget og hun våknet av pappaen som snorker... Rommet hennes er rett over gangen til vårt rom, og vi har babycall på når hun har lagt seg..

[Caramba]

Min eldste flyttet på eget rom når han var 9-10 mnd. Tvillingene fikk eget rom (sammen) når de måtte over i to sprinkelsenger, ved 5 mnd, ca.

[MJ_Parker]

Guttungen fikk eget rom da han var 7. Greit mht lekselesing og denslags.

[DiorCherie]

Dette lurer eg også litt på... Til dere som har barna inne hos dere til de er to,tre og fire år: hvordan er det med "voksenlivet" deres?

Jeg var totalt imot å ha barnet på vårt soverom til han var tre men mannen nektet, og fikk viljen sin.

"Voksenlivet" var ikke optimalt for å si det sånn;)

[MarianneE]

Vi la henne i eget seng på eget rom den dagen vi kom hjem fra sykehuset da hun var tre uker.

Nå ligger hennes rom på innsiden av vårt så det er en dør i mellom rommene så vi hørte henne godt om natta allikevel.

[Gjest Gjest]

Dette lurer eg også litt på... Til dere som har barna inne hos dere til de er to,tre og fire år: hvordan er det med "voksenlivet" deres?

Å,hallo – noe så fantasiløst … Vi har sex i dusjen, i sofaen, i kjellerstua, på gjesterommet, på kjøkkengulvet. Og i dobbeltsenga når den er ledig (barna har eget rom nå, men det hender jo de kommer tassende).

[AnonymBruker]

Da hun var 7-8 mnd, flyttet vi henne inn på eget rom. Hun begynte å sove bedre med en gang - og har sovet natten igjennom helt siden da!

Når hennes bror/søster kommer, må de dele rom. Så jeg ser for meg at neste baby kanskje kommer til å sove litt lenger inne hos oss før vi flytter ham/henne - aner ikke om de små kommer til å vekke hverandre, eller hvordan det skal gå. Kanskje vi må flytte til 4-roms?

[Gjest Gjest]

Når hennes bror/søster kommer, må de dele rom. Så jeg ser for meg at neste baby kanskje kommer til å sove litt lenger inne hos oss før vi flytter ham/henne - aner ikke om de små kommer til å vekke hverandre, eller hvordan det skal gå. Kanskje vi må flytte til 4-roms?

Tror ikke du skal bekymre deg så veldig. Vi har egentlig rom nok, men allikevel deler alle tre barna soverom. De synes det er koselig, og de sover godt sammen (køyeseng + sprinkelseng). Jeg tenker at det er greit i vårt overflodssamfunn at de lærer seg å dele også. Når puberteten nærmer seg, øker vel behovet for privatliv, og da kan det hende vi tenker gjennom romfordelingen på nytt. Men her blir det nok "sovesal" langt oppover i barneskolen. Og kanskje et gutte- og et jenterom etter det?

[Vibi]

Vår har ligget på eget rom siden han kom hjem fra sykehuset. Vi har rom rett over gangen for hverandre, og så brukte vi babycall.

Når nestemann kommer regner vi med å kjøpe en sånn bedside crib, og ha han på rommet vårt de første månedene, for å unngå å forstyrre storebror mer enn nødvendig.

Syns det er veldig deilig å ha soverommet vårt for oss selv, spesielt når vi har plass til det.

[-Englefjes-]

Jenta vår ble lagt på eget rom da hun var ni måneder. I utgangspunktet ville jeg legge henne på eget rom et par måneder forut, men pga. plassmangel lot det seg ikke gjøre. Etter at hun ble lagt på eget rom sover både mor, far og barn bedre.

[Klematis]

Vi la jenta vår på eget rom fra hun var 4-5 måneder. Skulle egentlig ønske vi hadde gjort det før, for du verden så mye bedre jeg sov etter det!

Jeg forstår virkelig ikke dere som har 2/3/4-åringer inne på deres rom og oppi deres egen seng fordi det er så kos! Er så utolig glad for at vi aldri har begynt med det og slipper derfor å venne en skoleunge av med å komme tassende oppi vår seng hver natt... Men vi er heldigvis forskjellig skrudd sammen alle mann

[Gjest Gjest]

Vi la jenta vår på eget rom fra hun var 4-5 måneder. Skulle egentlig ønske vi hadde gjort det før, for du verden så mye bedre jeg sov etter det!

Jeg forstår virkelig ikke dere som har 2/3/4-åringer inne på deres rom og oppi deres egen seng fordi det er så kos! Er så utolig glad for at vi aldri har begynt med det og slipper derfor å venne en skoleunge av med å komme tassende oppi vår seng hver natt... Men vi er heldigvis forskjellig skrudd sammen alle mann

1) Jeg kjenner ingen som har trengt å "venne en skoleunge av med å komme tassende hver natt". Det går seg nemlig til av seg selv helt av seg selv, lenge før den alderen.

2) Jeg ser av tickeren din at du har et barn som nærmer seg to år. Vit at det er en typisk alder for mye mareritt og nattskrekk, da er det kjempeviktig å trøste og berolige.

3) Trine Klette, som tok doktorgra i 2007 med avhandlingen "Tid for trøst" peker på hvor viktig trøst er for barnas sjelelige sunnhet. Og i et radioprogram jeg hørte, framhevet hun nettopp det å få komme til mor og far om natta (altså ikke nødvendigvis samsoving, men at foreldrene var tilgjengelig hvis barnet var redd) som kjempeviktig bl.a. for barnas egen omsorgsevne når de en dag blir foreldre.

[Klematis]

1) Jeg kjenner ingen som har trengt å "venne en skoleunge av med å komme tassende hver natt". Det går seg nemlig til av seg selv helt av seg selv, lenge før den alderen.

2) Jeg ser av tickeren din at du har et barn som nærmer seg to år. Vit at det er en typisk alder for mye mareritt og nattskrekk, da er det kjempeviktig å trøste og berolige.

3) Trine Klette, som tok doktorgra i 2007 med avhandlingen "Tid for trøst" peker på hvor viktig trøst er for barnas sjelelige sunnhet. Og i et radioprogram jeg hørte, framhevet hun nettopp det å få komme til mor og far om natta (altså ikke nødvendigvis samsoving, men at foreldrene var tilgjengelig hvis barnet var redd) som kjempeviktig bl.a. for barnas egen omsorgsevne når de en dag blir foreldre.

Åj, åj! Det var da ikke meningen å tråkke noen på tærne, beklager om det fremsto slik. Jeg vet bare at jeg ikke vil ha det slik, men jeg skjønner jo at noen koser seg med det. De får selvfølgelig lov til det!

På samme måte som jeg koser seg med å fremdeles amme dattera mi, selv om mange absolutt ikke kunne tenkt seg å amme så lenge.

Men jeg kjenner flere som har slitt med store barn, noen godt over skolealder, som kun vil sove i foreldrenes seng eller som kommer tuslende inn etter noen timer i sin egen. Og det er jeg ganske sikker på at du kan finne en del frustrerte tråder om her inne også om du leter.

Jeg/vi er jo selvfølgelig tilgjengelige for dattera vår om natta selv om hun ikke får lov til å sove i samme seng! Det skulle jo bare mangle! Gråter hun (noe mer enn sutring i søvne som hun gjør en del) så tar vi henne opp, kosesnakker litt med henne, tilbyr litt vann og så legger hun seg fint igjen.

[asterix]

Vi la jenta vår på eget rom fra hun var 4-5 måneder. Skulle egentlig ønske vi hadde gjort det før, for du verden så mye bedre jeg sov etter det!

Jeg forstår virkelig ikke dere som har 2/3/4-åringer inne på deres rom og oppi deres egen seng fordi det er så kos! Er så utolig glad for at vi aldri har begynt med det og slipper derfor å venne en skoleunge av med å komme tassende oppi vår seng hver natt... Men vi er heldigvis forskjellig skrudd sammen alle mann

Vi samsov med alle våre 8 til de var 1 1/2 - 2 år og så lå de i egen seng på vårt rom omtrent like lenge. Så de var alle opp mot 4 år før de flyttet på eget rom og i perioder har noen av dem av praktiske årsaker delt rom med oss når de var enda eldre, men det var aldri noe som helst problem å gradvis venne dem til å sove på eget rom. De visste at de alltid kunne komme inn til oss om de ville det, men de kom inn sjeldnere og sjeldnere helt av seg selv. Nå er yngstemann 5 år og vi har soverommet helt for oss selv.