Hjelp til smalltalk

[AnonymBruker]

I helgen var jeg på festligheter sammen med en gruppe mennesker som jeg har blitt kjent med gjennom en idrett. Jeg er ikke så flink til å smalltalke med noen egentlig, men jeg jobber med saken og det har blitt bedre. Tok et kurs i høst som ikke var direkte på smalltalk, men innenfor noe av det samme. Det hjalp meg hvertfall på en generell basis også.

Men når jeg er på slike fester som i helgen blir jeg veldig fokusert på at jeg MÅ snakke med de andre og da har det lett for å låse seg. Så kommer jeg ikke på noe å spørre om, og akkurat i helgen følte jeg meg lite inkludert og ble litt deprimert. Noen som har noen gode råd til å bli flinkere til sånt?

[Kamikatze]

Lytt. Du har to ører og en tunge...

[malinpe]

Jeg har nok litt av de samme problemene som deg. Hvis det er noen jeg ikke kjenner så godt, kan det lett bli stilt. Men vennene mine snakker jeg som bare det, men med ukjente blir det ofte pinlig stillhet..

[AnonymBruker]

Kjenner igjen problemstillingen. Jeg har alltid vært ekstremt dårlig på small-talk. Føler ofte at jeg kommer til kort i mange sosiale sammenhenger pga dette. Og mange ganger har jeg gått hjem med en vond følelse av å føle meg mislykket og annerledes. Årsaken til at jeg ikke klarer small-talk, er bl.a at det oppleves meningsløst og lite interessant å snakke i vei uten mål og mening. For meg er small-talk en kunstig og oppkonstruert sosial greie.

Prøver å anstrenge meg litt for å klare det, men lykkes sjelden fordi det ikke føles naturlig for meg. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å la vær å spille dette spillet i slike sammenhenger, og heller gå inn for å være meg selv, så får folk bare ta meg for den jeg er, eller la det være.

Om jeg skal gi deg et råd, så må det være det at du skal prøve å være deg selv, og ikke anstrenge deg så mye for å forsøke å leve opp til andres forventninger hele tiden.

[casting]

Som så mange andre er jeg heller ikke et naturtalent på smalltalk. Men ett tips som har hjulpet meg en del, er å finne åpne spørsmål å stille folk. Så istedet for å spørre, ja, 'så du trives i jobben', spør 'så du jobber som lærer/lege/livsnyter, hvorfor valgte du det?' og linkende spørsmål.

Et annet råd er å huske på at det er mange som synes at smalltalk er vanskelig og føler seg lite gode på det. Så om du ser en som står litt alene, gå bort og snakk med dem, de blir helt sikkert glade for selskap. Smil når du snakker, så blir folk naturlig mer positivt innstilt.

Helt enig med de her som sier man skal være seg selv - innen visse rammer - er jeg kun som 'meg selv' så er jeg stille og Forsagt, så jeg mmå ofte ta på meg party-maska når jeg er med folk jeg ikke kjenner så godt, og bare tørre å snakke litt. Etterhvert går det av seg selv.

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Men om jeg skal være meg selv så er jeg jo stille og sjenert blant nye mennesker. Da er det vanskelig å bli kjent, og de finner ikke ut hvordan jeg er når jeg er med gode venner. I tillegg så er det ikke bare for å bli kjent med mennesker jeg vil bli mer utadvendt. Jeg har inntrykk av at om en skal komme seg opp og frem her i verden så må en få sagt det en mener, og slik som det er nå så er dette vanskelig for meg. Innbiller meg derfor at om jeg blir tryggere på å smalltalke med fremmede, så blir jeg også tryggere på å få ut viktige ting.

[AnonymBruker]

Som regel dukker felles interesser/opplevelser/tanker osv osv underveis i samtalen, og da har man mye å prate om.

Samtalen begynner ofte med hva man studerer/hvor man er fra/hvordan man kjenner de andre på festen. Så fortsetter man

-Åh, jeg kjenner noen derfra!

-Der har jeg vært, kjempefint sted! Har du besøkt den attraksjonen?

-Så utrolig interessant studie!

-Trener du også der? Kult! Hvilke gruppetimer går du på?

-Så fin kjole du har på, hvor er den fra?

Så merker man fort på kjemien om det er verdt å fortsette samtalen. Noen fremmede kan jeg prate med i timesvis fordi vi fant tonen, tenker likt og føles som vi er kjempegode venninner. Andre svarer bare ja og nei, og virker uinteresserte. Jeg gidder ikke føre et politiavhør! Så da mingler jeg videre

Bare kos deg, og prat med de du synes er interessante. Slapp av, drikk litt. Prat om det du ser hvis det blir helt stille. F.eks: oi, sjekk den kule lampen! Oi, det bildet der var spes! osv, og så kommer dere kanskje inn på et nytt tema etterhvert

[AnonymBruker]

- Spørre inn til folk - hva de gjør, har de barn, hvor er de fra osv. Og med noen oppfølgende spørsmål - hvor gamle er barna, hvor lenge har du bodd i Bergen, er det mange sure kunder i Kiwi???

- Ting i avisen, og "snakkiser"

- Folk som er gode til smalltalk vil kjapt oppfatte at du er llitt sjenert og vil ofte føle et ansvar for å føre samtalen videre

- Ting som har med anledningen å gjøre - det var da en flott kirke, kjedelig med regn når det er bryllup, hvor lenge har du kjent jubilanten?

Hvis man klarer å pense samtalen inn på noe felles tror jeg det føles mer naturlig - og mange overfladiske temaer kan ofte føre inn til en mere spennende og personlig samtale

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig dårlig på small-talk, og kjenner meg godt igjen. Alt for ofte kommer den pinlige stillheten, og alt for ofte går jeg hjem med en vond følelse i magen og sverger på at jeg aldri vil ut på fest igjen.

Men etterhvert har jeg funnet ut at det hjelper å prøve å snakke om ting som DU selv er interessert i. Så tenk over hvilke hobbyer du har, nyheter du har vært interessert i, bøker du har lest etc.

Det har vært litt vanskelig for meg siden jeg ofte føler meg som den super-nerden med rare hobbyer... men når jeg tørr å snakke om dem så finner jeg ut at det er flere enn jeg har trodd som liker de samme tingene.

Derfor; prøv å ikke tenk så alt for mye på hva den personen du snakker med muligens kan være interessert i, men snakk rundt interessene dine. Kanskje det er det som gjør deg til en interessant person å snakke med?

[jabx]

For meg er small-talk en kunstig og oppkonstruert sosial greie.

Jeg skjønner hva du mener, men du kan se annerledes på det:

Smalltalk er en slags "seremoni" eller rituale, og fungerer som sosialt lim. Det er en måte å skape grunnlaget for dypere interaksjon på.

Det er altså ikke kunstig, men derimot en vital del av sosialisering blant mennesker. Alt man sier trenger ikke å være dypt og meningsfylt.

Endret 29. januar 2013 av jabx

[Gjest Valiumsjunkie]

I helgen var jeg på festligheter sammen med en gruppe mennesker som jeg har blitt kjent med gjennom en idrett. Jeg er ikke så flink til å smalltalke med noen egentlig, men jeg jobber med saken og det har blitt bedre. Tok et kurs i høst som ikke var direkte på smalltalk, men innenfor noe av det samme. Det hjalp meg hvertfall på en generell basis også.

Men når jeg er på slike fester som i helgen blir jeg veldig fokusert på at jeg MÅ snakke med de andre og da har det lett for å låse seg. Så kommer jeg ikke på noe å spørre om, og akkurat i helgen følte jeg meg lite inkludert og ble litt deprimert. Noen som har noen gode råd til å bli flinkere til sånt?

Skjønner hva du mener, mitt beste tips er å senke kravene til deg selv, tenke at du er bra nok, og at alt du forventer av deg selv er å være til stede. Still lave krav, og vær interessert i andre, få dem til å føle seg sett og hørt, og at du er genuint interessert i det de har å komme med, MEN ikke la dem spise deg opp. Ikke vær kritisk mot andre, og vær engasjert, egentlig være deg selv, og hvis du driter deg ut, prøv å le av deg selv. Bedre å være litt tullete enn gravalvorlig, men vis at du har en seriøs side og. By på deg selv, få andre til å slappe av. HAHA, ikke lett nei :-D Lettere sagt enn gjort, men øvelse gjør mester, bare spør Katten.