Bernina Skrevet 26. januar 2011 #921 Skrevet 26. januar 2011 (endret) Hvis du ser på definisjon 2. over, så stemmer den ganske bra på hvordan jeg brukte ultimatumene imot henne. Altså som en trussel om alvorlige konsekvenser/straff hvis kravene ikke blir imøtekommet. Problemet var bare at hun ikke reagert som hun skulle på dem. OK. Så du stiller et ultimatum Hvis hun gjør A så blir du glad Hvis hun ikke gjør A så kutter du henne ut. Det som har skjedd er at hun altså gjorde B (hun reagerte ikke som hun skulle, eller som du forutså), og du liker ikke B heller, forstår ikke B, og da kan du plutselig ikke gjennomføre ulitimatumet???? Kjære Steinar: Når hun da gjør B (altså reagerer og gjør annerledes enn du hadde trodd) så gjør hun ikke A. Ergo, når hun gjør B så følger du opp ditt ultimatum og kutter henne ut!!! Det er ikke vanskeligere enn det. Ellers så er det ikke noe ultimatum!!! Eller blir du helt forstyrret og har vanskelig med å ta avgjørelser når noen gjør noe som ikke passer inn med det du har planlagt? Har du mange slike tvangstanker? Endret 26. januar 2011 av Bernina 3
QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #922 Skrevet 26. januar 2011 Hun tok altså ut separasjon og hele poenget med det var at vi skulle bli i sammen. Dette hadde jeg bestemt meg for. Det mest grunnleggende du like gjerne kan lære deg, om du ikke ønsker å dø ensom, er at å bli sammen med noen, er ikke noe EN kan bestemme seg for. Å bli sammen, er en felles beslutning. Ikke noe en bestemmer seg for, og skal tvinge gjennom hos den andre. 2
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #923 Skrevet 26. januar 2011 OK. Så du stiller et ultimatum Hvis hun gjør A så blir du glad Hvis hun ikke gjør A så kutter du henne ut. Det som har skjedd er at hun altså gjorde B (hun reagerte ikke som hun skulle, eller som du forutså), og du liker ikke B heller, forstår ikke B, og da kan du plutselig ikke gjennomføre ulitimatumet???? Kjære Steinar: Når hun da gjør B (altså reagerer og gjør annerledes enn du hadde trodd) så gjør hun ikke A. Ergo, når hun gjør B så følger du opp ditt ultimatum og kutter henne ut!!! Det er ikke vanskeligere enn det. Ellers så er det ikke noe ultimatum!!! Eller blir du helt forstyrret og har vanskelig med å ta avgjørelser når noen gjør noe som ikke passer inn med det du har planlagt? Har du mange slike tvangstanker? Problemet var at jeg bløffet og at hun visste det. Husker hun har sagt det følgende; "Du klarer ikke å kutte meg ut du!" Sånn bebreidende liksom. Dette er en innstilling jeg ikke kan fatte. Jeg syns hun burde vært glad for at jeg ikke føler for å kutte henne ut. Men hun reagerer tydeligvis helt annerledes. Psykt.
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #924 Skrevet 26. januar 2011 Det mest grunnleggende du like gjerne kan lære deg, om du ikke ønsker å dø ensom, er at å bli sammen med noen, er ikke noe EN kan bestemme seg for. Å bli sammen, er en felles beslutning. Ikke noe en bestemmer seg for, og skal tvinge gjennom hos den andre. Det var jo hun som tok ut separasjon. Jeg tvang henne ikke til det!
Nuith Skrevet 26. januar 2011 #925 Skrevet 26. januar 2011 Kanskje fordi hun overhodet ikke har noen som helst respekt for deg igjen nå, og at den ENESTE måten du kan sette deg i respekt overfor henne - og bevise for henne at du faktisk er verdt noe - er faktisk å kutte henne ut. Fullstendig. Kanskje vil hun komme krypende om noen år, kanskje ikke. Men du får henne garantert ikke med mindre du gjør noe hun kan respektere. Nemlig å holde det du lover.
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #926 Skrevet 26. januar 2011 Kanskje fordi hun overhodet ikke har noen som helst respekt for deg igjen nå, og at den ENESTE måten du kan sette deg i respekt overfor henne - og bevise for henne at du faktisk er verdt noe - er faktisk å kutte henne ut. Fullstendig. Kanskje vil hun komme krypende om noen år, kanskje ikke. Men du får henne garantert ikke med mindre du gjør noe hun kan respektere. Nemlig å holde det du lover. Ja, det kan være at du har rett faktisk. Problemet er bare at om noen år så kommer det til å være altfor sent.
QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #927 Skrevet 26. januar 2011 Det var jo hun som tok ut separasjon. Jeg tvang henne ikke til det! Nei, hun bestemte seg sikkert for separasjon selv. Men du skriver at du hadde bestemt at det skulle bli dere to. Og det fungerer ikke slik. Du kan ikke bestemme det. Om det skal bli dere to, er det noe dere bestemmer sammen. Eller som kommer naturlig etter at dere har datet en stund og finner ut at det er kjemi, forelskelse, en del felles interesser, meninger, verdier og alt dette vi har snakket om før. Du kan ikke sitte et sted på Østlandet, og bestemme at ei dame i nordnorge SKAL bli sammen med deg! Jeg tror ikke hun separerte seg på grunn av deg. Da hadde hun oppført seg annerledes. Hun hadde nok separert selv om hun ikke visste hvem du var. Men du gjorde det nok enklere for henne, da du hjalp henne med penger. Men det betyr fortsatt ikke at hun separerte seg fordi hun skulle bli sammen med deg. Da hadde hun blitt sammen med deg raskt. Man trenger ikke vente hele separasjonsperioden for å få en ny kjæreste. Man kan bare ikke gifte seg på nytt mens man er separert.
Gjest Sobril Skrevet 26. januar 2011 #928 Skrevet 26. januar 2011 Jeg synes faktisk mest synd på deg. Må være utrolig kjipt å håpe på noen så lenge - for bare å stange hodet i veggen.
Bernina Skrevet 26. januar 2011 #929 Skrevet 26. januar 2011 Problemet var at jeg bløffet og at hun visste det. Husker hun har sagt det følgende; "Du klarer ikke å kutte meg ut du!" Sånn bebreidende liksom. Dette er en innstilling jeg ikke kan fatte. Jeg syns hun burde vært glad for at jeg ikke føler for å kutte henne ut. Men hun reagerer tydeligvis helt annerledes. Psykt. Hun tror kanskje at du bløffer ellers også da. Og den bebreidende "du klarer ikke å kutte meg ut du!" - det skjønner jeg!!! For du klarer jo ikke det! Hennes innstilling er ikke vanskelig å fatte! Du setter deg selv opp på en pidestall og mener at hun skal se på deg som en guds gave til henne. Men hun har ikke deg oppe på noen pidestall. Det er alt annet enn psykt å ikke sette deg på en pidestall!!!! For henne så er du bare en fyr som ikke klarer å kutte henne ut og som har et litt for stort (eller feil) selvbilde. Synes kanskje litt synd på deg, men tenker at du er jo en voksen mann så du får holde på... Og noen fordeler får hun jo innimellom. Når du blir sånn i overkant irriterende med din selvtillit og merkelige ulitmatum så sier hun "dra til helvete" og sånn. Og du, du hører ikke men fortsetter å tro at hun en dag skal forstå sitt eget beste, nemlig at hun skal bli sammen med en slik fantastisk fyr som deg! Men du er jo bare fantastisk i egne øyne.... Det er ditt problem!! 2
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #930 Skrevet 26. januar 2011 (endret) Nei, hun bestemte seg sikkert for separasjon selv. Men du skriver at du hadde bestemt at det skulle bli dere to. Og det fungerer ikke slik. Du kan ikke bestemme det. Om det skal bli dere to, er det noe dere bestemmer sammen. Eller som kommer naturlig etter at dere har datet en stund og finner ut at det er kjemi, forelskelse, en del felles interesser, meninger, verdier og alt dette vi har snakket om før. Du kan ikke sitte et sted på Østlandet, og bestemme at ei dame i nordnorge SKAL bli sammen med deg! Jeg tror ikke hun separerte seg på grunn av deg. Da hadde hun oppført seg annerledes. Hun hadde nok separert selv om hun ikke visste hvem du var. Men du gjorde det nok enklere for henne, da du hjalp henne med penger. Men det betyr fortsatt ikke at hun separerte seg fordi hun skulle bli sammen med deg. Da hadde hun blitt sammen med deg raskt. Man trenger ikke vente hele separasjonsperioden for å få en ny kjæreste. Man kan bare ikke gifte seg på nytt mens man er separert. Hun har i hvert fall sagt at hun ikke hadde separert seg hvis det ikke hadde vært for meg. Og problemet har altså vært at hun har mindreårige barn som ikke kan flyttes på sånn uten videre med hensyn til barnefaren osv. Men hun har jo sagt så mye rart at det er umulig å vite hva som er bare tomt prat og ikke. Endret 26. januar 2011 av Steinar40
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #931 Skrevet 26. januar 2011 Jeg synes faktisk mest synd på deg. Må være utrolig kjipt å håpe på noen så lenge - for bare å stange hodet i veggen. Ja, det har ikke vært mye moro når sant skal sies.
Bernina Skrevet 26. januar 2011 #932 Skrevet 26. januar 2011 Hun har i hvert fall sagt at hun ikke hadde separert seg hvis det ikke hadde vært for meg. Og problemet har altså vært at hun har mindreårige barn som ikke kan flyttes på sånn uten videre med hensyn til barnefaren osv. Men hun har jo sagt så mye rart at det er umulig å vite hva som er bare tomt prat og ikke. Eller kanskje hun bare ombestemte seg fordi hun begynte å se at du var litt vel spesiell? Kan hende at hun etterhvert har begynt å oppleve din oppførsel som litt creepy og ikke tørr å bli sammen med deg?
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2011 #933 Skrevet 26. januar 2011 Nå tror jeg vi er inne på noe her.... Steinar må ha ting inn med babyskje. Bit for bit.. Jeg føler meg bare mer og mer sikker på at våre antakelser om at steinar har asperger stemmer. Han ser ikke nyanser, tolker alt bokstavelig, takler ikke når ting ikke går som han har planlagt. Folk med aspergere er avhengig av rutiner og forutsigbarhet, jeg tror faktisk det er viktigere enn hva man oppnår i seg selv. Det er nok trygt for Steinar å være hekta på denne dama på avstand. Jeg håper han en dag oppsøker hjelp og kan få litt oppfølging.
QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #934 Skrevet 26. januar 2011 Hun har i hvert fall sagt at hun ikke hadde separert seg hvis det ikke hadde vært for meg. Kan det tenkes at hun mener at hun ikke hadde separert seg uten pengene dine? Altså, at det er din økonomiske hjelp som gjorde det mulig for henne å separere seg?? Mens du har tolket det slik at hun separerte seg fordi hun ønsket et forhold til deg. Mulig du har gått grundig, og varig, i den såkalte "venne-fella", og det for årevis siden. Og misforstått hva hun egentlig har sagt. Og nå er hun avhengig av pengestøtten din, og kan si det meste, for at de skal fortsette å komme.
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #935 Skrevet 26. januar 2011 Hun tror kanskje at du bløffer ellers også da. Og den bebreidende "du klarer ikke å kutte meg ut du!" - det skjønner jeg!!! For du klarer jo ikke det! Jaha, så det er altså viktig for henne at jeg faktisk klarer å kutte henne ut hvis jeg vil da? Hvorfor? Hennes innstilling er ikke vanskelig å fatte! Du setter deg selv opp på en pidestall og mener at hun skal se på deg som en guds gave til henne. Men hun har ikke deg oppe på noen pidestall. Det er alt annet enn psykt å ikke sette deg på en pidestall!!!! For henne så er du bare en fyr som ikke klarer å kutte henne ut og som har et litt for stort (eller feil) selvbilde. Synes kanskje litt synd på deg, men tenker at du er jo en voksen mann så du får holde på... Og noen fordeler får hun jo innimellom. Når du blir sånn i overkant irriterende med din selvtillit og merkelige ulitmatum så sier hun "dra til helvete" og sånn. Og du, du hører ikke men fortsetter å tro at hun en dag skal forstå sitt eget beste, nemlig at hun skal bli sammen med en slik fantastisk fyr som deg! Men du er jo bare fantastisk i egne øyne.... Det er ditt problem!! Hun syntes i hvert fall at jeg var mer fantastisk tidligere. Det var i grunnen etter at hun separerte seg at alt gikk i feil retning. Mye mulig at det ble for mye for henne.
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #936 Skrevet 26. januar 2011 Eller kanskje hun bare ombestemte seg fordi hun begynte å se at du var litt vel spesiell? Kan hende at hun etterhvert har begynt å oppleve din oppførsel som litt creepy og ikke tørr å bli sammen med deg? Og derfor sier hun at hun har bestemt seg og at hun skal flytte sammen med meg til sommeren? Med eller uten minstemann.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2011 #937 Skrevet 26. januar 2011 Hun har i hvert fall sagt at hun ikke hadde separert seg hvis det ikke hadde vært for meg. Betyr: Hun hadde ikke hatt råd til å separere seg uten penger fra deg. Og problemet har altså vært at hun har mindreårige barn som ikke kan flyttes på sånn uten videre med hensyn til barnefaren osv. Betyr: Hun ønsker ikke å bli sammen med deg, men vil si det på en mild måte. Det er mange som er i et parforhold og ikke vil flytte pga barn, men har et avstandsforhold over tid. Hadde hun ønsket å bli sammen med deg hadde hun hatt tid til å møte deg minst en gang i måneden. Hun har vel skjønt at du er litt spesiell og ville nok derfor ikke såre deg i starten Men hun har jo sagt så mye rart at det er umulig å vite hva som er bare tomt prat og ikke. Alt om at dere skal bli sammen og flytte sammen er bare tomprat. Du må gjerne tro at jeg har telepatiske evner, men jeg har ikke det. Jeg er i besittelse av helt alminnelige menneskelige egenskaper som gjør meg i stand til å tolke andres handlingsmønster.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2011 #938 Skrevet 26. januar 2011 Og derfor sier hun at hun har bestemt seg og at hun skal flytte sammen med meg til sommeren? Med eller uten minstemann. Hun sier det fordi: 1. Du skal slutte å mase 2. Hun er ikke tøff nok til å si nei direkte 3. Hun vil beholde deg som bankautomat 1
EmmaW Skrevet 26. januar 2011 #939 Skrevet 26. januar 2011 Men hun har jo sagt så mye rart at det er umulig å vite hva som er bare tomt prat og ikke. Der stiller dere ganske likt, du har jo selv kommet med mange tomme trusler.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2011 #940 Skrevet 26. januar 2011 Jaha, så det er altså viktig for henne at jeg faktisk klarer å kutte henne ut hvis jeg vil da? Hvorfor? Hun syntes i hvert fall at jeg var mer fantastisk tidligere. Det var i grunnen etter at hun separerte seg at alt gikk i feil retning. Mye mulig at det ble for mye for henne. Hun så vel først på deg som en snill litt pussig fyr, men så begynte du å innbille deg at det skulle bli et forhold mellom dere, og da fikk hun sannsynligvis panikk og skjøv deg unna. Svar på disse spørsmålene: Har dere kysset? Har dere hatt sex? Hvis svaret er nei på begge disse spørsmålene har dama ALDRI noensinne hatt følelser for deg.
Fremhevede innlegg