QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #901 Skrevet 26. januar 2011 Og det vet du fordi dere har telepatiske evner? :klø: Nei, fordi det var nøyaktig det hun sa. Jeg kun leste ordene hun skrev, og brukte de vedtatte definisjonene, nedfelt i norsk ordbok, på disse ordene hun skrev. Da var det klinkende klart hva hun mente :gjeiper:
EmmaW Skrevet 26. januar 2011 #902 Skrevet 26. januar 2011 Ettersom du spør, kan det jo ikke bli personangrep... - Du vrir og vrenger på ting vi sier - Du kommer med en masse plattheter og ordtak, fremfor noe med substans - Du bedriver ansvarsfraskrivelse på høyt nivå - Du starter tråder, ber om tolkning og råd, men følger ingen av dem - Du stiller ultimatumer du ikke gjennomfører - Du snakker nedsettende om folk, og kvinner spesielt Ingenting av dette er attraktive egenskaper i en mann, eller en person generelt. Og etter 4000+ innlegg, er det ufattelig irriterende at du kverner på nøyaktig det samme som du sa siste uka i juli 2010. Det er mange av oss som har vekslet mellom medfølelse, forklaring, frustrasjon og til tider irritasjon, uten at du ser ut til å ta til deg noe som helst av det vi sier til deg. Selv den 14 år gamle datteren min, full av horomoner og pubertet som hun er, er enklere å snakke fornuft til, enn deg. Vi engasjerte oss faktisk i tråden i utgangspunktet, fordi vi ønsket å hjelpe deg ut av en destruktiv situasjon, men du har avfeid oss alle sammen... Disse tingene finner vi forferdelig irriterende. Signerer denne. Jeg har aldri vært borti et menneske så totalt blottet for selvinnsikt. Og at du i tillegg har et kvinnesyn som døde ut for lenge, lenge siden, og er stolt av det, er noget spesielt. For å si det mildt.
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #903 Skrevet 26. januar 2011 Nei, det er helt umulig å fatte, all den tid du fremstiller deg selv som Mr. Realist, fornuftig til fingerspissene, og en mann som ALDRI sier noe han ikke mener. Men dette er jo en relasjon til et kvinnfolk. Finnes ikke mye som blir normalt da hehe
EmmaW Skrevet 26. januar 2011 #904 Skrevet 26. januar 2011 Nettopp. Ikke er det sunt å bare surre rundt heller. Poenget var at det var underforstått, det var ingen andre enn du som klarte å misforstå det. Skjønner du hvilke utfordringer du har når det gjelder kommunikasjon?
EmmaW Skrevet 26. januar 2011 #905 Skrevet 26. januar 2011 Men dette er jo en relasjon til et kvinnfolk. Finnes ikke mye som blir normalt da hehe Nei, i ditt tilfelle slutter du å være en logisk realist(les; pessimist) når du er i et forhold, og all din prinsippfasthet fordufter. Er det sånn å forstå?
QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #906 Skrevet 26. januar 2011 Men dette er jo en relasjon til et kvinnfolk. Finnes ikke mye som blir normalt da hehe Nå er du irriterende igjen (skal begynne å si fra hver gang, så er du ikke i tvil). Hvordan DU oppfører deg, bestemmes ikke av HVEM du snakker med, tenker på, eller har en relasjon til. Din oppførsel, din måte å kommunisere på, din mangel på å holde det du lover, kommer ene og alene fra deg som person, din personlighet. 2
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #907 Skrevet 26. januar 2011 Ettersom du spør, kan det jo ikke bli personangrep... - Du vrir og vrenger på ting vi sier - Du kommer med en masse plattheter og ordtak, fremfor noe med substans - Du bedriver ansvarsfraskrivelse på høyt nivå - Du starter tråder, ber om tolkning og råd, men følger ingen av dem - Du stiller ultimatumer du ikke gjennomfører - Du snakker nedsettende om folk, og kvinner spesielt Ingenting av dette er attraktive egenskaper i en mann, eller en person generelt. Og etter 4000+ innlegg, er det ufattelig irriterende at du kverner på nøyaktig det samme som du sa siste uka i juli 2010. Det er mange av oss som har vekslet mellom medfølelse, forklaring, frustrasjon og til tider irritasjon, uten at du ser ut til å ta til deg noe som helst av det vi sier til deg. Selv den 14 år gamle datteren min, full av horomoner og pubertet som hun er, er enklere å snakke fornuft til, enn deg. Vi engasjerte oss faktisk i tråden i utgangspunktet, fordi vi ønsket å hjelpe deg ut av en destruktiv situasjon, men du har avfeid oss alle sammen... Disse tingene finner vi forferdelig irriterende. Ansvarsfraskrivelse? Og hvorfor er det så irriterende at jeg ikke gjennomfører ultimatumene?
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #908 Skrevet 26. januar 2011 Du er bare ikke sann!!! Så når du setter kroken på døren, stenger lommeboken, drar til skrustikken, gir ultimatum og sletter telefonnummeret hennes, så mener du ikke å gjennomføre noe av det? Du er bare ute etter en reaksjon?! Det er klart vi ikke fatter det. I den normale verden står folk ved beslutningene sine. Jeg sa at jeg ikke har lyst til å måtte gjennomføre det. Men når det nå ikke finnes noen annen utvei, så kommer jeg til å gjennomføre det.
QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #909 Skrevet 26. januar 2011 Ansvarsfraskrivelse? Og hvorfor er det så irriterende at jeg ikke gjennomfører ultimatumene? Ansvarsfraskrivelse: Dette har jeg forklart deg før, Steinar. Du legger ansvaret for ditt liv og din lykke, over på tolkningsdama. Det er hun, og hun alene, som skal bestemme hvordan dette ender. Du nekter å ta en beslutning selv. Det er ansvarsfraskrivelse. Og for oss som har fulgt saken, er det åpenbart at VI hadde kommet til å avslutte dette tullet, uavhengig av hva hun måtte mene om det. Ultimatumene: Det er irriterende, fordi hver gang du stiller dem, kommer det en masse svada om at DENNE gangen er det alvor. Gjør hun ikke som du har sagt DENNE gangen, er det pinadø slutt. Nå har vi fulgt situasjonen tett i et halvår, og vet at du har hatt den i halvannet år, og da begynner det å bli for dumt. For å si det slik: 29. juli 2010: Vi hadde medfølelse 26. januar 2011: Vi synes hele greia er pinlig på dine vegne. Forøvrig, Steinar... de andre punktene mine. Kan du se at de kan være irriterende? i så fall gjør vi fremskritt 2
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #910 Skrevet 26. januar 2011 Nei, i ditt tilfelle slutter du å være en logisk realist(les; pessimist) når du er i et forhold, og all din prinsippfasthet fordufter. Er det sånn å forstå? Nei, bare når det blir så psykt som dette har vært.
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #911 Skrevet 26. januar 2011 Nå er du irriterende igjen (skal begynne å si fra hver gang, så er du ikke i tvil). Hvordan DU oppfører deg, bestemmes ikke av HVEM du snakker med, tenker på, eller har en relasjon til. Din oppførsel, din måte å kommunisere på, din mangel på å holde det du lover, kommer ene og alene fra deg som person, din personlighet. Forsåvidt. Men det kommer nok minst like mye ifra at vi havnet i en ond sirkel.
EmmaW Skrevet 26. januar 2011 #912 Skrevet 26. januar 2011 Ansvarsfraskrivelse? Og hvorfor er det så irriterende at jeg ikke gjennomfører ultimatumene? Blant annet fordi du ikke forstår/velger å ikke ta hensyn til definisjonene av ord og uttrykk du bruker. Derfor uttrykker du noe ganske annet enn du mener. ul·ti·ma·tum (lt-mtm, -mä-) n. pl. ul·ti·ma·tums or ul·ti·ma·ta (-t) 1. A final statement of terms made by one party to another. 2. A statement, especially in diplomatic negotiations, that expresses or implies the threat of serious penalties if the terms are not accepted. [New Latin, from neuter of Latin ultimtus, last; see ultimate.] Når du faktisk da ikke mente å sette kroken på døren da du gav henne et ultimatum i sommer, så kan du ikke bruke et uttrykk som "ultimatum". Det er derfor du får problemer med å kommunisere med andre! Og det faktum at du ikke selv innser at du bruker ord og uttrykk helt feil, er utrolig irriterende... 1
EmmaW Skrevet 26. januar 2011 #913 Skrevet 26. januar 2011 (endret) woops, dobbel... :gjeiper: Endret 26. januar 2011 av EmmaW
QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #914 Skrevet 26. januar 2011 (endret) Ahhh.. jeg glemte punktet om de avvikende definisjonene på listen min Takk, Emma Endret 26. januar 2011 av QueenPenelope
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #915 Skrevet 26. januar 2011 Ansvarsfraskrivelse: Dette har jeg forklart deg før, Steinar. Du legger ansvaret for ditt liv og din lykke, over på tolkningsdama. Det er hun, og hun alene, som skal bestemme hvordan dette ender. Du nekter å ta en beslutning selv. Det er ansvarsfraskrivelse. Og for oss som har fulgt saken, er det åpenbart at VI hadde kommet til å avslutte dette tullet, uavhengig av hva hun måtte mene om det. Vel, men nå var det altså hun som separerte seg, og hun som skulle skille seg. Dermed måtte jeg vente på henne. Noe jeg da også måtte bestemme meg for å gjøre så godt jeg kunne, selv om det ikke var lett og ikke gikk knirkefritt. Det ble altså en noe spesiell situasjon. Som åpenbart ikke var sunn. Ultimatumene: Det er irriterende, fordi hver gang du stiller dem, kommer det en masse svada om at DENNE gangen er det alvor. Gjør hun ikke som du har sagt DENNE gangen, er det pinadø slutt. Nå har vi fulgt situasjonen tett i et halvår, og vet at du har hatt den i halvannet år, og da begynner det å bli for dumt. For å si det slik: 29. juli 2010: Vi hadde medfølelse 26. januar 2011: Vi synes hele greia er pinlig på dine vegne. Forøvrig, Steinar... de andre punktene mine. Kan du se at de kan være irriterende? i så fall gjør vi fremskritt Jeg kan sikkert tenke meg at det kan være irriterende. Men det er nå engang veldig mye i denne verden som kan være irriterende, og mitt inntrykk er at kvinner er veldig flinke til å irritere seg. Hva sier du til det?
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #916 Skrevet 26. januar 2011 Blant annet fordi du ikke forstår/velger å ikke ta hensyn til definisjonene av ord og uttrykk du bruker. Derfor uttrykker du noe ganske annet enn du mener. ul·ti·ma·tum (lt-mtm, -mä-) n. pl. ul·ti·ma·tums or ul·ti·ma·ta (-t) 1. A final statement of terms made by one party to another. 2. A statement, especially in diplomatic negotiations, that expresses or implies the threat of serious penalties if the terms are not accepted. [New Latin, from neuter of Latin ultimtus, last; see ultimate.] Når du faktisk da ikke mente å sette kroken på døren da du gav henne et ultimatum i sommer, så kan du ikke bruke et uttrykk som "ultimatum". Det er derfor du får problemer med å kommunisere med andre! Og det faktum at du ikke selv innser at du bruker ord og uttrykk helt feil, er utrolig irriterende... Hvis du ser på definisjon 2. over, så stemmer den ganske bra på hvordan jeg brukte ultimatumene imot henne. Altså som en trussel om alvorlige konsekvenser/straff hvis kravene ikke blir imøtekommet. Problemet var bare at hun ikke reagert som hun skulle på dem.
QueenPenelope Skrevet 26. januar 2011 #917 Skrevet 26. januar 2011 Vel, men nå var det altså hun som separerte seg, og hun som skulle skille seg. Dermed måtte jeg vente på henne. Noe jeg da også måtte bestemme meg for å gjøre så godt jeg kunne, selv om det ikke var lett og ikke gikk knirkefritt. Det ble altså en noe spesiell situasjon. Som åpenbart ikke var sunn. Det har ingenting med ditt valg om å legge alt over på henne, og sitte passiv selv, uten å beslutte noe. Faktisk er det du som kjenner deg selv best, og vet hva ditt beste er. Er ditt beste å ha det slik du har det nå, så er det greit. Da er det jo bare å fortsette, og det er ingen behov for tolkning. Vet du at ditt beste IKKE er å ha det slik som nå, nei så se til å gjør noe med det, da! Ikke bare sitt der, og dytt alt over på henne. Du har fri vilje du også. Jeg kan sikkert tenke meg at det kan være irriterende. Men det er nå engang veldig mye i denne verden som kan være irriterende, og mitt inntrykk er at kvinner er veldig flinke til å irritere seg. Hva sier du til det? Til det sier jeg, at jeg endelig ser og kjenner menn som irriterer seg også. Du irriterer deg jo over denne dama, og hennes manglende vilje til å endre seg. Menn klager over damer støtt og stadig. Følelsen "irritasjon" er ikke en kvinne-følelse. Den er en følelse alle kan oppleve, menn som kvinner. At noen irriterer seg mer enn andre, er personlighet, ikke kjønn. Generelt legger du alt for mange karakteristikker på kjønn, fremfor å innse at det er personlige variasjoner vi snakker om. 1
Gjest Purple Haze Skrevet 26. januar 2011 #918 Skrevet 26. januar 2011 Men dette er jo en relasjon til et kvinnfolk. Finnes ikke mye som blir normalt da hehe Hvorfor ønsker du da et forhold til et kvinnfolk? Du ser jo bare ned på dem uansett.
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #919 Skrevet 26. januar 2011 Det har ingenting med ditt valg om å legge alt over på henne, og sitte passiv selv, uten å beslutte noe. Faktisk er det du som kjenner deg selv best, og vet hva ditt beste er. Er ditt beste å ha det slik du har det nå, så er det greit. Da er det jo bare å fortsette, og det er ingen behov for tolkning. Vet du at ditt beste IKKE er å ha det slik som nå, nei så se til å gjør noe med det, da! Ikke bare sitt der, og dytt alt over på henne. Du har fri vilje du også. Min vilje er ikke helt fri. Hun tok altså ut separasjon og hele poenget med det var at vi skulle bli i sammen. Dette hadde jeg bestemt meg for. Det som gjenstår er da at hun bestemmer seg for det samme. Noe hun åpenbart ikke har klart. Men jeg vil fortsatt gi henne sjansen til å bestemme seg innen rimelig tid. Imidlertid kommer jeg isåfall til å kreve at hun reiser hit snarest så vi kan diskutere hele situasjonen ansikt-til-ansikt. Og da kan det jo også hende at vi blir enige om å avslutte. Det vet ingen. Og hører jeg ikke noe mer ifra henne, så avsluttes dette av seg selv uten at jeg gjør noe mer. Til det sier jeg, at jeg endelig ser og kjenner menn som irriterer seg også. Du irriterer deg jo over denne dama, og hennes manglende vilje til å endre seg. Menn klager over damer støtt og stadig. Følelsen "irritasjon" er ikke en kvinne-følelse. Den er en følelse alle kan oppleve, menn som kvinner. At noen irriterer seg mer enn andre, er personlighet, ikke kjønn. Generelt legger du alt for mange karakteristikker på kjønn, fremfor å innse at det er personlige variasjoner vi snakker om. Tja, sier jeg da hehe
Steinar40 Skrevet 26. januar 2011 Forfatter #920 Skrevet 26. januar 2011 Hvorfor ønsker du da et forhold til et kvinnfolk? Du ser jo bare ned på dem uansett. Nei, det vil jeg ikke si. Kunne aldri tenke meg å se ned på noen jeg levde i et parforhold med. Det hadde jo blitt ulevelig.
Fremhevede innlegg