Tolkningssak 2

[Steinar40]

Pappa er faktisk en ganske oppegående fyr. Han kan være litt konservativ noen ganger og er kanskje ikke like oppdatert som meg på de siste trendene, men han går helt fint ann å diskutere med, og han gir seg når han skjønner at han tar feil.

Det går helt fint an å diskutere med meg også

[QueenPenelope]

Det går helt fint an å diskutere med meg også

Nei.

[Nuith]

Faren min er godt passert 50 og er en av mine beste venner, vi kan diskutere omtrent alt.

Your point was?

[Gjest Blondie65]

Jeg tar ansvaret for hele min oppførsel. Men jeg tar ikke ansvaret for hennes oppførsel.

Du HAR ansvaret for hennes oppførsel fordi du har TILLATT at det skjer. Dermed er det faktisk bare du som kan endre din situasjon.

Du prøver å få det til å se ut som du ikke har noe ansvar for den situasjonen du er i, det riktige er at du har absolutt alt ansvar fordi du ikke gjør noe som helst med det.

[Steinar40]

Er det riktig å bortforklare sin egen oppførsel? Bortforklare er ikke et positivt ladet ord Steinar. Man bortforklarer noe når man har noe å skjule, ikke vil innrømme at en har gjort feil - stort sett det du har utviklet til en ren sport i +3000 innlegg bare i denne tråden alene.

Hva er det jeg bortforklarer da?

Og selvfølgelig ser jeg på alt dette som en stor feil når det ikke ender med et positivt resultat.

[Steinar40]

Nei.

Hva holder vi på med her da?

[pøbelsara]

Det du oppfatter som et rigid tankemønster er noe som skjer med de fleste når man passerer 40+års alder. Og det er nok ikke helt usannsynlig at menn blir hardere "rammet", tenker jeg hehe

Prøv å diskutere med faren din (hvis han er over 40+) så skal du se hvor lett det er

Hvor i all verden har du den ideen om at man blir en rigid stabukk etter førti fra? Det er tull og tøys. Personalighetstrekk hos voksne er stabile over livsløpet - er du en sta, rigid tulling som 20-åring, er du det som 40- og 60-åring også. Det er bare å google, så ser du at det faktisk er noen som har forsket på slikt.

[QueenPenelope]

Hva holder vi på med her da?

Snakker til veggen, alternativt roper i skogen

[Steinar40]

Faren min er godt passert 50 og er en av mine beste venner, vi kan diskutere omtrent alt.

Your point was?

Vel, det blir egentlig litt annerledes når det dreier seg om foreldre-barn.

Det er vel sannsynligvis den eneste ekte kjærligheten som finnes, tenker jeg.

[Gjest Eurodice]

Du får spørre vedkommende som skrev ordet hva hun mente, her er ordbokdefinisjonen:

rasjonalisering.

— 1. Organisering av produksjons- el. arbeidsprosesser slik at innsatsen av kapital og arbeid blir mest mulig effektivt utnyttet.

— 2. Psyk., det å bortforklare, finne akseptable grunner som skjuler virkelige og uakseptable motiver.

Det første er ofte knyttet til å spare resurser f.eks. ved å gå til oppsigelser av ansatte.

Det andre - som jeg antar var ment her - betyr at man prøver å bortforklare/omforklare/skjule at man har gjort en gigant tabbe.

Nemlig, det var det jeg mente. Det er vel ganske åpenbart for alle andre unntatt Steinar som kaller det å ha sunn fornuft.

[AnonymBruker]

Vel, det blir egentlig litt annerledes når det dreier seg om foreldre-barn.

Det er vel sannsynligvis den eneste ekte kjærligheten som finnes, tenker jeg.

Mamma og pappa er begge over femti, men begge har et aktivt sosialt liv, og begge kan snakke med både hverandre, yngre folk og eldre folk, og til og med på tvers av kjønn!

[Gjest Blondie65]

Hva er det jeg bortforklarer da?

Og selvfølgelig ser jeg på alt dette som en stor feil når det ikke ender med et positivt resultat.

Ditt ansvar i denne saken (du hevder at HUN er den ansvarlige).

Dine utallige meningsløse ultimatum uten konsekvens (du hever at du har endret deg siden forrige uke).

Og når det gjelder et visst spørsmål som du ikke kan/vil/tør svare på så har du bedrevet selve innbegrepet av både rasjonalisering, bortforklaring, unnakjøring og ansvarsfraskrivelse de luxe. Spesielt siden konsekvensen av ditt manglende svar betyr at du ikke har peiling på forholdet mennesker i mellom overhodet fordi du ikke har noe erfaring på området.

Du bortforklarer det faktum at du åpnet pengeboken til jul når du ikke burde med at "det er galt å være gavmild til jul nå også ja".

Du er den perfekte og mest fornuftige som besitter alle svar her i verden - det eneste svaret du ikke klarer å forstå er at en viss drittkjerring i Nord Norge har bedt deg dra til helvete og ønsket deg lykke til på ferden og ment hvert ord ut av det.

[Steinar40]

Du HAR ansvaret for hennes oppførsel fordi du har TILLATT at det skjer. Dermed er det faktisk bare du som kan endre din situasjon.

Jeg har sagt at jeg har belønnet feil oppførsel. Men hun behøvde allikevel ikke ha reagert som hun gjorde. Det var hennes feil og ansvar.

Du prøver å få det til å se ut som du ikke har noe ansvar for den situasjonen du er i, det riktige er at du har absolutt alt ansvar fordi du ikke gjør noe som helst med det.

Jeg velger nå å enten la det dø av seg selv, eller at hun skal se lyset i tunnelen. Jeg trenger ikke å gjøre noe annet i denne situasjonen.

[Gjest Blondie65]

Vel, det blir egentlig litt annerledes når det dreier seg om foreldre-barn.

Det er vel sannsynligvis den eneste ekte kjærligheten som finnes, tenker jeg.

Et nydelig eksempel på nok en bortforklaring. Som regel foregår dine påstander slik:

Alle <putt inn generaliseringsobjekt her> <putt inn sterkt generaliserende uttalelse her>.

Så får du motsvar. Deretter bortforklaringen:

Dette gjelder så klart ikke <Putt inn unntaksbestemmelse her>.

[Lizzee]

Det du oppfatter som et rigid tankemønster er noe som skjer med de fleste når man passerer 40+års alder. Og det er nok ikke helt usannsynlig at menn blir hardere "rammet", tenker jeg hehe

Prøv å diskutere med faren din (hvis han er over 40+) så skal du se hvor lett det er

Faren min er godt passert 50 og er en av mine beste venner, vi kan diskutere omtrent alt.

Your point was?

Vel, det blir egentlig litt annerledes når det dreier seg om foreldre-barn.

Det er vel sannsynligvis den eneste ekte kjærligheten som finnes, tenker jeg.

Vi snakket vel om at DU mente at folk over 40 ble mer rigide.

Er ditt poeng da at man ikke opplever sine foreldre som rigide fordi det er kjærlighet mellom foreldre og barn???

Mitt inntrykk av f.eks. min far og andre slektninger i hans generasjon er at de ofte blir mindre rigide. De er litt mindre påståelige og har via sin livserfaring forstått at de ikke vet alt og ikke er verdensmestre.

Dette opplever jeg med meg selv ettersom åra går også. Jeg blir mer og mer tollerant. Og jeg er godt over 40.

Men selvsagt er det gamle folk som blir påståelige og rigide også. Som blir litt for opptatt av vaner og at ting var bedre før.....

[Steinar40]

Hvor i all verden har du den ideen om at man blir en rigid stabukk etter førti fra? Det er tull og tøys. Personalighetstrekk hos voksne er stabile over livsløpet - er du en sta, rigid tulling som 20-åring, er du det som 40- og 60-åring også. Det er bare å google, så ser du at det faktisk er noen som har forsket på slikt.

Og da har det vist seg at personligheten ikke er fastlagt før ved 35-årsalderen.

Og det er helt normalt å bli mer "satt" med årene.

Endret 17. februar 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Snakker til veggen, alternativt roper i skogen

Jatter jeg ikke med deg altså?

[Gjest Blondie65]

Jeg har sagt at jeg har belønnet feil oppførsel. Men hun behøvde allikevel ikke ha reagert som hun gjorde. Det var hennes feil og ansvar.

HUN har kun ansvar for sin dårlige oppførsel. Så lenge du tillater at pengestrømmen fortsetter på tross av at hun kaller deg stygge ting (noe du har rasjonalisert bort med at det er vanlig, forøvrig) eller gir henne sjanse på sjanse til å endre seg på tross av at hun ikke viser noen tegn til endring så er det du som bærer ansvaret for hva denne situasjonen gjør med ditt liv.

Jeg velger nå å enten la det dø av seg selv, eller at hun skal se lyset i tunnelen. Jeg trenger ikke å gjøre noe annet i denne situasjonen.

1,5 år i denne situasjonen burde fortelle deg i ... k l a r t e k s t ... at dette ALDRI kommer til å dø av seg selv. For HUN har ingenting å tape, men mye å vinne på å fortsette å overtale deg til å sende penger nordover. Ingenting i din oppførsel forteller henne at dette ikke nytter for du er ikke en mann for dine ord. At du de siste 5 dager har snakket med henne eller sms'et med henne forteller henne at det bare er et spørsmål om tid før du er mør nok til å åpne pengeboken igjen.

Endret 17. februar 2011 av Blondie65

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg har belønnet feil oppførsel. Men hun behøvde allikevel ikke ha reagert som hun gjorde. Det var hennes feil og ansvar.

Jeg velger nå å enten la det dø av seg selv, eller at hun skal se lyset i tunnelen. Jeg trenger ikke å gjøre noe annet i denne situasjonen.

Så hun har ansvar for at hun REAGERTE FEIL!! Dvs. ikke slik DU hadde planlagt???

Hun reagerte nok riktig ut ifra seg selv (betyr ikke at det er riktig for alle andre - ei heller for meg), ut ifra sitt eget reaksjonsmønster og sine egne verdier.

Det du må forstå er at hun ikke har noe ansvar for deg her. Du har jo nærmest oppfordret henne til å reagere - så i bunn og grunn er det ditt ansvar.

Du lokker ikke en person med penger for så å kritisere for at de ikke reagerte riktig!! Og har du kriterier og regler for hva som er riktig reaksjon og oppførsel (på pengegavene) så får du si ifra om disse i klartekst i forkant. Og ikke sitte der å fordele skyld etterpå!

[QueenPenelope]

Jatter jeg ikke med deg altså?

Thank you for proving my point.

Prima eksempel på at deg diskuterer man ikke med.