Barnehager og maktmisbruk

[AnonymBruker]

Bare ver så snill og husk at barn dessverre gjerne finner på sånne utsagn også

Spesiellt de med spesielle behov. Det er en forsvarsmekanisma fra deres side, og ikke noe de gjør bevisst for å være ekle, men rett og slett fordi de føler seg bedre da...

Jeg har vert borti dette selv, og takker fortsatt høyere makter for at det var en annen voksen som hørte dette barnet!

Skal fortelle om situasjonen så dere er med på hva jeg mener...

Var assistent for et barn med spesielle behov i 2-3 kl.

Dett er krevende arbeid, og i peroder blir barnet veldig lei av å ha en ekstra person bare på seg. (Forstår jeg egentlig veldig godt, men det er en annen diskusjon)

Vi hadde sittet og gjort lekser på leksetiden til SFO, og barnet ville ikke gjøre noe. Da sa jeg fint ifra at da går jeg og hjelper noen andre. I SFO-tiden var jeg ikke på dette barnet alene, men ansvarlig for alle barna. Klart barnet var vant til at jeg alltid var det når det gjaldt skolearbeid fordi det mest skjer i skoletiden.

Barnet ville fortsatt ikke jobbe, så da gikk jeg og hjelpte andre med sine lekser. Dette barnet innser nok etter litt at da må jo h*n faktisk jobbe hjemme når det ikke blir gjort i SFO tiden, og får litt panikk og vil ha meg bort.

Da svarer jeg rolig at nå hjelper jeg "Anne".

Klokken ringer og leksetiden er over.

Barnet er nå blitt agressivt og mens vi går bortover gangen til oppholdsrommet, sier barnet at han hater meg.

Det var nå trist sa jeg, og lurte på hvorfor.

Barnet tenker seg om i et lite sekund, før jeg får et blikk rett inn i øynene mine "Jo, fordi du slår meg" svarer barnet.

Jeg holder på å gå i kne der og da i gangen og pusten ble liksom slått utav meg!

HELDIGVIS stod det en annen lærer i gangen som hørte hva som ble sagt! Han hadde hatt mye med dette barnet å gjøre både i skole og barnehage og visste at dette var ren løgn. Han reagerte med å bli rasende på barnet og ba han be om unnskyldning med en eneste gang for sånne løyner kommer man ikke med!

Barnet krympet seg sammen og måtte krype til korset og si unnskyld til meg. Denne læreren fikk barnet også til å love å fortelle situasjonen tilfaren når han kom for å hente, for dette var en ting man ikke skulle ta lett på. Faren ble såklart sint, men var også glad for at situasjonen hadde komt frem så barnet kunne lære av det.

Nå kom visst en hel lang historie her, men jeg syntes det var så viktig at jeg bare måtte.

Nå sier jeg ikke at det er løgn fra ditt barn, jeg bare vil at du forstår at barn kan si sånt uten å trekke på en mine! og neste gang de forteller det til noen husker de det som om det faktisk har skjedd!

Alt du skriver går meg litt hus forbi, siden alt er så vagt, men jeg tviler ikke på at du har hatt det tøft, og jeg sitter ikke her og sier at du lyver

Eneste jeg bare ville kommentere var akkurat det jeg har skrevet om, bare fordi jeg har vert i andre enden

Du høres ut som en sterk person, så jeg håper både du og barnet kommer seirende utav dette her, og at de får de følgene som er nødvendige for å hindre at det skjer igjen.

Lykke til!

Alt det du sier er sikkert kjipt for deg, men blir litt sur når du skriver det her! Kan ikke fatte at det har noe med denne tråden og gjøre. Jeg ville blitt lei meg om du skrev dette i mitt forum, om denne saken handlet om min fam. Tror ikke ts vil høre dette fra deg, for jeg vet mange blir behandlet urett. Spesielt barn har en tendens til å bli behandlet uten respekt for at de er mennesker med egne behov, og sett for dem de er!

[Gjest Gjest]

Hei igjen og takk for tillitten.

Jeg tror jeg mer enn noen annen skjønner deg. Vi er en ressurssterk familie som har kjempet med et sykt barn og galskapen i mange år. Trolig er det fordi vi er ressurssterke vi har møtt alt dette. De som ikke er så ressurssterke bukker under før de har skjønt galskapen. Barna deres dør kansje, slik de hadde lagt opp til at vårt barn skulle gjøre også, for å skjule en feil. Dette høres kynisk ut, men er en sannhet, jeg gjerne ville vært foruten å vite. Det første helsesøster sa til oss da hun kom på hjemmebesøk glemmer jeg aldri. Hun så på barnet og sa: " du er jammen heldig med dine foreldre, så snudde hun seg til oss og sa, "hadde dere vært 20 år og dette deres første barn, ville h*n vært ferdig. Hun sa jo dette fordi hun tydeligvis hadde erfaringene, hun var godt voksen. Etterhvert skulle vi møte resten av "hjelpeapparatet" og jeg satt bare å måpte, hvor dumt kan et "hjelpeapparat" bli...? Var jeg havnet i molboland? Eller sannheten var vel den at jeg alltid hadde vært der, men ikke oppdaget det før jeg fikk et skadet(sykehusfeil) og sykt barn. Nå skulle jeg møte alle forståsegpåere og de såkalte kunnskapsrike menneskene, jeg tror jeg ler meg ihjel......Foreldrene (Mor spesielt) hadde selvsagt ingen ting hun skulle ha sagt, ihvertfall telte ikke det hun sa noen ting, tiltross for en solid utdanning i h-vesenet (bedre enn de fleste som skulle uttale seg), pluss at det var vi som kjente barnet vårt. Vi hadde også eldre friske barn, som var/er svært velfungerende. Har du et sykt barn, behandles du som du skulle være syk selv, det var ihvertfall min opplevelse. De kunne gjøre og si hva som passet seg, om det passet inn i barnets tilstand eller ikke. Men, de så aldri det de skulle se, som ville hjelpe barnet. Diagnoser måtte vi reise langt for å få, hjelpen likeså. De hadde garantert tatt knekken på barnet vårt med all sin ukunnskap, makt og galskap. Ord har makt fra slike mennesker, og de er farlige. Ting som blir skrevet og sagt forfølger disse barna i evig tid, skrevet av kunnskapsløse og maktsyke mennesker, som i tillegg bevisst gjorde mye galt for å skjule sine egne feil. Da man også oppdager at tilsynsmyndigheter kun er "bukker og havre sekker" som stikker ut klørne med en gang du klager på deres høyt betrodde og "dyktige" offentlige ansatte, da skjønner man at man kanskje bør emigrere så raskt som mulig, hvis barnet og familien skal overleve, og leve lykkelige som mennesker. Men, det er ikke bare å gi opp alt man har bygd opp her heller, selv om det meste har rast sammen nå. Det er ikke helt utenkelig at vi en dag pakker og dra herfra for godt, vi er isåfall ikke de eneste som har gjort det, av samme årsaker. De har tatt fra oss det meste av trygghet og tilhørighet. Det som også har slått meg hver gang vi er i utlandet ( vil ikke si hvor her på forumet), er hvordan barnet blir behandlet med respekt der, en stor kontrast til det jeg opplever her hjemme. Vi har en lang historie som sagt, og jeg vil gjerne dele den med deg, og kanskje vi kan hjelpe hverandre videre på veien. Jeg kjenner som sagt ikke dette forumet, og meldte meg inn kun fordi jeg kom over innlegget ditt og kjente meg raskt igjen. Du kan kontakte meg på min e-mail adresse [email protected] Bruker en e-post ingen gjenkjenner, da jeg allerede synes jeg har sagt så mye her at jeg mulig kan gjenkjennes av de som kjenner saken. Egentlig er jeg veldig stolt av hva vi har fått til, men ønsker å holde visse mennesker litt på avstand... Ser frem til å snakke mer med deg.

I lige måde, kontakter deg i løpet av uken:)

Takker alle for gode ord og støtte, det varmer.

[Gjest Lone]

Bare ver så snill og husk at barn dessverre gjerne finner på sånne utsagn også

Spesiellt de med spesielle behov. Det er en forsvarsmekanisma fra deres side, og ikke noe de gjør bevisst for å være ekle, men rett og slett fordi de føler seg bedre da...

Men så viktig og høre på barnet for det kan være sant og. Har ikke oppelvd at barn har løyet om dette men mange barn som ikke blir trodd.

Det kan være mange grunner til at en velger og jobbe med barn.

[AnonymBruker]

Men så viktig og høre på barnet for det kan være sant og. Har ikke oppelvd at barn har løyet om dette men mange barn som ikke blir trodd.

Det kan være mange grunner til at en velger og jobbe med barn.

Ja, dette stemmer.

Det er ikke alle som skulle arbeide med barn, de med spesielle behov er mer utsatt og sårbare.

Synes dette er ett tabulagt tema og savner innspill fra folk som jobber i ppt, bup og barnevern som skal jobbe for barns beste- er vel ikke for barns beste og stigmatisere barn og familie som enkelte gjør?... sier ikke at alle gjør det, mange gjør en god jobb men når jeg kjemper og må veilede dere på hvordan en behandler folk blir det feil, er ikke alle en skal behandle dårlig uten at det får konsekvenser, jeg er på vei til en dyktig advokat ev mediaoppslag- er så utrolig mange som er ukompetente på barn med spesielle behov, er ikke rart de får sosioemosjonelle vansker når folk som skal hjelpe dem behandler de dårlig.

Noen som er med? sender ev melding på inboks her.

Er det andre der ute som har barn med tourettes, adhd, autismespekteret, lærevansker, dysleksi osv som har erfaringer de vil dele?