Jo eldre man blir jo mindre krav...

[Steinar40]

Man skal da vel ikke ha behov for en partner.(et ønske om en partner er noe helt annet) MEN - En partner er en berikelse av et allerede bra liv. Alt annet blir forhold inngått på feile premisser.

Hvis man tror et annet menneske skal komme inn i livet og gjøre oss lykkelige og løse alle våre problemer kan man bare gi opp med en gang. Det er ingen som vil ha et slikt ansvar. Jeg tror alle som har denne innstillingen kommer til å ende opp veldig lite tilfredse i det lange løp......

Ønske og behov er to sider av samme sak.

Altså, uten et konkret behov så finnes det heller intet ønske.

Behov kan være diverse ulike saker. Det kan dreie seg om å få egne barn, om nærhet, trygghet, få bedre økonomi og levestandard etc.

Det kan også bare dreie seg om at man er forelsket. Som da ofte blir en variant av å spille russisk rulett.

Men mangler man andre sterke behov (ønsker) - som veldig mange "eldre" (etablerte) folk i Norge i dag gjør - så er ingenting mer motiverende enn forelskelsen. Dvs. så lenge den varer. Noe som ikke er lenge.

Enig i alt dette?

[Steinar40]

Ser at Arctandria er en ny bruker som jeg fort kan få sansen for. Godt skrevet!

Hvorfor skal noen ta til takke med et annet menneske, kun fordi man begynner å bli eldre? Alle som ønsker et forhold, vil ha det til noen man faktisk kan ha det godt sammen med. Da må visse ting klaffe. Og i motsetning til hva mennene her inne later til å tro, handler det ikke om det overflatiske. Det hører ungdommen til.

Når man blir mer voksen, og har erfart litt forskjellig, blir man mer bevisst på hvordan man ønsker livet sitt skal være. En partner er en som skal bidra til at livet blir bedre, ikke en belastning.

Her er jeg både enig og uenig med deg.

For det første skader det aldri å få inn nye brukere med flere enn 3 hjerneceller her

For det andre er jeg enig med deg i at ungdommen er overfladisk.

Men jeg er ikke enig med deg i at det bare hører ungdommen til. Veldig mange "eldre" folk jeg observerer ute i virkeligheten er direkte materialistiske og dermed også overfladiske.

Jeg tror at det eneste som egentlig skiller ungdommen i fra "eldre", er at de fleste etterhvert innser at utseendet ikke er alt. Også av helt nødvendige årsaker ettersom utseendet ikke akkurat bare blir bedre med årene. Som det meste annet - unntatt erfaringene.

[Arctandria]

Ønske og behov er to sider av samme sak.

Altså, uten et konkret behov så finnes det heller intet ønske.

Behov kan være diverse ulike saker. Det kan dreie seg om å få egne barn, om nærhet, trygghet, få bedre økonomi og levestandard etc.

Det kan også bare dreie seg om at man er forelsket. Som da ofte blir en variant av å spille russisk rulett.

Men mangler man andre sterke behov (ønsker) - som veldig mange "eldre" (etablerte) folk i Norge i dag gjør - så er ingenting mer motiverende enn forelskelsen. Dvs. så lenge den varer. Noe som ikke er lenge.

Enig i alt dette?

Jeg ser hva du forsøker å si, men er fremdeles bare delvis enig. Behov definerer jeg som + en nødvendighet, noe man trenger for å overleve (mat, luft,vann, inntekt, osv osv)

Ønske definerer jeg mer som ”noe som hadde vært fint å ha, men ikke for enhver pris”

Enkelt forklart : har man igrunnen ikke lyst til å jobbe som XXX, men står uten arbeid, gjør man det likevel fordi man har behov for en inntekt.

Har man derimot et ønske om noe, er det ikke noe som fører til de mest omveltende konsekvensene om det ikke skjer.

Jeg er imidlertid enig med deg i at enkelte mennesker tror at det er et behov her i livet at man skal være lykkelige, forelsket, ha fantastiske kjøkkengardiner og duppedingster....man kan kanskje si at de fleste tenåringer vil mene de har BEHOV for siste iPhone, selv om dette strengt tatt mer er et ønske.

Men så sier du

”Men mangler man andre sterke behov (ønsker) - som veldig mange "eldre" (etablerte) folk i Norge i dag gjør - så er ingenting mer motiverende enn forelskelsen. Dvs. så lenge den varer. Noe som ikke er lenge.”

Jeg håper ikke det er slik at voksne etablerte mennesker tror de skal gå rundt resten av livet i en foreskelsesindusert beruselse.......? Hvis det finnes mennesker som bruker Hollywoodromantikk som referanse for sine samliv med en partner, kan jeg forstå at disse kommer til å bli veldig skuffet når hverdagen kommer og forhold skal baseres på vennskap, gjensidig respekt of fellerskapsfølelse, men dette kan da umulig være gjennomsnittet.

Samliv er hardt arbeid, og da skal det jammen ligge noe solid i bunnen for at det skal fungere, ergo tar man ikke til takke med personer man ikke finner et slikt fundament med selv om man er i alderen der tanter og onkler er bekymret for manglende fremtidig reproduksjon og ensomhet i alderdommen....

[LilleBille]

Jeg tror vel heller tvert i mot.

Som litt eldre har vi stort sett funnet ut hva vi ønsker oss, og er tydeligere på hva som er viktig. Vi er ikke så opptatt av "staffasjen", men det er mer viktig hvem/hva vedkommende er.

Vi har stort sett bevist at vi klarer oss selv, og er ikke avhengig av noen for å klare oss. Så ved valg av partner ønsker vi å finne en som kan gi oss noe ekstra, som kan tilføre livet vårt noe mer enn det vi har alene eller sammen med gode venner.

En partner er ikke noe vi må ha - men noe vi ønsker for vår egen del.

[Steinar40]

Jeg ser hva du forsøker å si, men er fremdeles bare delvis enig. Behov definerer jeg som + en nødvendighet, noe man trenger for å overleve (mat, luft,vann, inntekt, osv osv)

Ønske definerer jeg mer som ”noe som hadde vært fint å ha, men ikke for enhver pris”

Enkelt forklart : har man igrunnen ikke lyst til å jobbe som XXX, men står uten arbeid, gjør man det likevel fordi man har behov for en inntekt.

Maslows behovspyramide syns jeg er veldig god og beskrivende når det gjelder de ulike nivåene og avhengighetene mellom menneskelige behov:

http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide

Det finnes altså ulike grader og typer av behov. Som jeg ser det, så er det altså en klar relasjon i mellom behov og ønske. Som igjen betyr at jo større det underliggende behovet er, desto sterkere blir også ønsket om å få det dekket.

Folk som er avhengige er jo ekstreme eksempler på dette. F.eks en alkoholiker.

Har man derimot et ønske om noe, er det ikke noe som fører til de mest omveltende konsekvensene om det ikke skjer.

Jeg er imidlertid enig med deg i at enkelte mennesker tror at det er et behov her i livet at man skal være lykkelige, forelsket, ha fantastiske kjøkkengardiner og duppedingster....man kan kanskje si at de fleste tenåringer vil mene de har BEHOV for siste iPhone, selv om dette strengt tatt mer er et ønske.

Joda, kan være enig med deg i dette. Her dreier det seg jo om overfladiske behov/ønsker som ikke gjør at man f.eks sulter eller fryser ihjel.

Men så sier du

”Men mangler man andre sterke behov (ønsker) - som veldig mange "eldre" (etablerte) folk i Norge i dag gjør - så er ingenting mer motiverende enn forelskelsen. Dvs. så lenge den varer. Noe som ikke er lenge.”

Jeg håper ikke det er slik at voksne etablerte mennesker tror de skal gå rundt resten av livet i en foreskelsesindusert beruselse.......? Hvis det finnes mennesker som bruker Hollywoodromantikk som referanse for sine samliv med en partner, kan jeg forstå at disse kommer til å bli veldig skuffet når hverdagen kommer og forhold skal baseres på vennskap, gjensidig respekt of fellerskapsfølelse, men dette kan da umulig være gjennomsnittet.

Samliv er hardt arbeid, og da skal det jammen ligge noe solid i bunnen for at det skal fungere, ergo tar man ikke til takke med personer man ikke finner et slikt fundament med selv om man er i alderen der tanter og onkler er bekymret for manglende fremtidig reproduksjon og ensomhet i alderdommen....

Tja, hva er egentlig gjennomsnittet? Når man tenker på at over 50% av den gifte befolkningen skiller seg, og at de fleste folk i dag kommer nok til å ha vært igjennom 2-10 parforhold i livet (hvis jeg skulle gjette).

Jeg tror altså på at det finnes en stor andel av befolkningen som er meget urealistiske (og overfladiske). Noe som er et problem for minoriteten.

Endret 29. januar 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg tror vel heller tvert i mot.

Som litt eldre har vi stort sett funnet ut hva vi ønsker oss, og er tydeligere på hva som er viktig. Vi er ikke så opptatt av "staffasjen", men det er mer viktig hvem/hva vedkommende er.

Vi har stort sett bevist at vi klarer oss selv, og er ikke avhengig av noen for å klare oss. Så ved valg av partner ønsker vi å finne en som kan gi oss noe ekstra, som kan tilføre livet vårt noe mer enn det vi har alene eller sammen med gode venner.

En partner er ikke noe vi må ha - men noe vi ønsker for vår egen del.

Ja, du tenker da helt typisk for mange i dagens Norge.

Spørsmålet er nok bare om det er realistisk å tenke slik hvis man ikke ønsker å være alene?

Jeg tviler sterkt på det.

Endret 29. januar 2011 av Steinar40

[Gjest brutal_mann]

Slik du omtaler kvinner på denne måten høres det mest ut som du snakker om husdyr ”Fjordinger er driftigere enn en varmblods, krever mindre mosjon og stell, og klarer seg på høy gjennom hele vinteren, men ikke undervurder denne lille ponnien. Den har et glimrende hode og er kjent for å være smart”

Å betegne kvinner som husdyr for stå på din regning...

Jeg tror ikke du innerst inne er like misogynistisk som du forsøker å gi utrykk for, og at du egentlig vet at du lurer deg selv noe voldsomt ved å tro at gresset er grønnere på den andre siden av grensa ( og at kvinner fra andre land syns det er mer trivelig å bli sett på som avlsdyr som lett kan trives med A4 liv i grissgrendte strøk til tross for at de har en pHD i molekylærgenetikk, har lest om opprørene i Egypt, helsetilstanden til Nelson Mandela og Baby Doc Cuvaliers egentlig motiver for å besøke Cuba)

Alvsdyr?!? Jeg snakker om oppegående mennesker som både ønsker og evner å leve i tosomhet tuftet på gjensidig respekt OG gjensidig kjærlighet. Hva er formålet med å nedvurdere og nedverdige kvinner ved å kalle dem alvsdyr?

Innerst inne vet du at dette er en forsvarsmekanisme og en forklaring du har laget deg på hvorfor ting er som de er i livet ditt.

Hvis alle andre er dumme, er det kanskje på tide å gå i seg selv litt og se om det kanskje er behov for å ta en titt på den berømte bjelken......

Du tenker på bærebjelken?

Det er nå sånn en gang ikke min feil at jeg er født inn i det som må være verdens mest overfladiske samfunn. Ja, jeg skal flytte. Men ikke før ungene er såpass store at de har etablert seg for seg selv. Men frem til den dagen forbeholder jeg min rett i å påpeke at norske kvinner, sett under ett, er de mest bortskjemte, navlebeskuende og egoistiske skapningene verden har å by på.

[Gjest Purple Haze]

Det er nå sånn en gang ikke min feil at jeg er født inn i det som må være verdens mest overfladiske samfunn. Ja, jeg skal flytte. Men ikke før ungene er såpass store at de har etablert seg for seg selv. Men frem til den dagen forbeholder jeg min rett i å påpeke at norske kvinner, sett under ett, er de mest bortskjemte, navlebeskuende og egoistiske skapningene verden har å by på.

Stakkars deg, som er født inn i verdens beste land å bo i. Det er virkelig synd på deg. Kanskje noen år i et annet land kan få åpnet øynene dine en smule.

Og selvfølgelig er ALLE norske kvinner slik du beskriver. Merkelig at så mange av oss er i harmoniske, velfungerende forhold, når vi er så forferdelige.

[Gjest brutal_mann]

Stakkars deg, som er født inn i verdens beste land å bo i. Det er virkelig synd på deg. Kanskje noen år i et annet land kan få åpnet øynene dine en smule.

Og selvfølgelig er ALLE norske kvinner slik du beskriver. Merkelig at så mange av oss er i harmoniske, velfungerende forhold, når vi er så forferdelige.

Om en ser hos SSB så ser en at norske menn velges vekk som partnere. Flere undersøkelser viser at kvinner VELGER å leve som enslige. Mye fordi de stikker en tur til Danmark for å få seg barn uten mann. (Det er mer legitimt enn å si at en pulte en fremmed på byn).

De fleste norske kvinner velger vekk menn. Så jada, noen av dere lever i forhold. Men det er en døende trend. 20 år fra nå så vil etnisk norske kvinner sjelden ta seg en mann. Vi vil da ha en feministisk samfunsstruktur der til og med det å få barn med en tilfeldig mann funnet på fylla er akseptert. Ser ikke bort fra at det vil bli en trend der venninner anbefaler hverandres alvshingster. Som igjen, på sikt, vil føre til økt innalv.

Når jeg tenker meg om, fremtiden for menn har aldri vert mørkere i historien. Jo mer velholden en kvinne blir jo større blir hennes ønske om å kvitte seg med menn...

[Gjest Purple Haze]

Men da, Brutus, må kanskje menn spørre seg hvorfor det er sånn? Og kom ikke her å skyld på kvinnekamp og feminisme, det blir bare for lettvint.

Sutrende, bitre og selvmedlidende mennesker er i hvert fall ikke attraktivt. Blir utrolig lei av generaliseringer og sutring om håpløse kvinner.

At kvinner er blitt mer bevisste på hva de ønsker ut av livet sitt, er en positiv ting. Det var utrolig mange ulykkelige kvinner som holdt ut i dårlige ekteskap, den gangen de var økonomisk avhengig av en mann.

Personlig ønsker/kan jeg ikke få flere barn, så da lurer jeg veldig på hva du mener jeg får ut av forholdet med samboeren min? Og nei, jeg er ikke sammen med han av økonomiske hensyn. Har klart meg selv i mange år før jeg ble sammen med han.

Forøvrig er det nok mange fler enn "noen" som lever i stabile, likeverdige og gode parforhold.

Endret 29. januar 2011 av Purple Haze

[Steinar40]

Personlig ønsker/kan jeg ikke få flere barn, så da lurer jeg veldig på hva du mener jeg får ut av forholdet med samboeren min? Og nei, jeg er ikke sammen med han av økonomiske hensyn. Har klart meg selv i mange år før jeg ble sammen med han.

Hvis du skal være helt ærlig her; etter at du ble samboer igjen, har du bedre råd nå enn når du var alene? Og har du fått flere praktiske fordeler enn du hadde alene?

[Gjest Purple Haze]

Hvis du skal være helt ærlig her; etter at du ble samboer igjen, har du bedre råd nå enn når du var alene? Og har du fått flere praktiske fordeler enn du hadde alene?

Du skyter fullstendig skivebom om du tror jeg er sammen med denne mannen av praktiske eller økonomiske hensyn. Jeg har ikke noe bedre råd, av ulike årsaker som jeg ikke vil gå inn på. Vet ikke hva du mener med praktiske fordeler?

Jeg flyttet faktisk 50 mil for å bo sammen med denne mannen, og det var et vanskelig valg å ta. Jeg har tross alt familie, venner, (hadde fast jobb der), leilighet og alt på stell der jeg bodde.

Den eneste grunnen til at jeg ønsker å bo sammen med denne mannen, er kjærlighet. Så enkelt som det.

Endret 29. januar 2011 av Purple Haze

[Gjest Sobril]

Hvis du skal være helt ærlig her; etter at du ble samboer igjen, har du bedre råd nå enn når du var alene? Og har du fått flere praktiske fordeler enn du hadde alene?

Hun FÅR seg i det minste litt. Det er mer enn hva man gjør som singel

[Gjest Purple Haze]

Hun FÅR seg i det minste litt. Det er mer enn hva man gjør som singel

Litt? Men jeg flyttet ikke 50 mil for å få jevnlig tilgang på sex. Det finnes enklere måter.

[Steinar40]

Du skyter fullstendig skivebom om du tror jeg er sammen med denne mannen av praktiske eller økonomiske hensyn. Jeg har ikke noe bedre råd, av ulike årsaker som jeg ikke vil gå inn på. Vet ikke hva du mener med praktiske fordeler?

Jeg flyttet faktisk 50 mil for å bo sammen med denne mannen, og det var et vanskelig valg å ta. Jeg har tross alt familie, venner, (hadde fast jobb der), leilighet og alt på stell der jeg bodde.

Den eneste grunnen til at jeg ønsker å bo sammen med denne mannen, er kjærlighet. Så enkelt som det.

Jeg sier bare at økonomiske og praktiske årsaker som regel spiller en viss rolle når man velger å gå inn i et parforhold, for de fleste. Ditt konkrete tilfelle kan selvfølgelig ikke jeg uttale meg noe spesifikt om.

Men de fleste par får en bedre økonomi når man har 2 inntekter. Eller det var kanskje ikke helt korrekt sagt, når jeg tenker meg om hehe

Det jeg mener å si er at de fleste par får større inntekter når man lever i sammen og har 2 inntekter. Men ikke nødvendigvis en bedre økonomi

Og det har jo som regel sine praktiske fordeler å bo i sammen, forutsatt at man deler på oppgavene selvfølgelig.

Et belysende eksempel ifra mitt liv. I fjor fikk jeg et problem som gjorde at jeg knapt kunne gå på flere uker. Da var det faktisk sinnssykt upraktisk å være helt alene. Det kan jeg love deg.

Endret 29. januar 2011 av Steinar40

[Gjest Purple Haze]

Ja, så klart det er kjekt å dele hus med noen om man blir syk eller ute av stand til å klare ting selv. Men det finnes alltids hjelp å få av naboer, venner eller familie også

Nå er jeg så heldig at jeg har en mann som gjør veldig mye praktisk her, men slik har det ikke alltid vært. Har enten bodd alene og ordnet alt selv, eller bodd men mannfolk som ikke gadd løfte en finger. Da er det bedre å bo alene, så slipper man irritere seg, i tillegg til å måtte gjøre alt!

Men nå babler jeg her. Poenget mitt er, at når man blir eldre, blir man mer bevisst på hva man hvert fall ikke vil ha, og velger partner med større omhu. For min del bruker jeg ikke ordet krav, men heller ønske. Man kan aldri kreve at en partner skal være sånn og slik, men man kan velge noen som passer til de ønskene man har.

[Steinar40]

Ja, så klart det er kjekt å dele hus med noen om man blir syk eller ute av stand til å klare ting selv. Men det finnes alltids hjelp å få av naboer, venner eller familie også

Det blir ikke i nærheten av det samme! Og det vet du også.

Men jeg slapp i hvert fall å få noen hjelp ifra "you know who".

Nå er jeg så heldig at jeg har en mann som gjør veldig mye praktisk her, men slik har det ikke alltid vært. Har enten bodd alene og ordnet alt selv, eller bodd men mannfolk som ikke gadd løfte en finger. Da er det bedre å bo alene, så slipper man irritere seg, i tillegg til å måtte gjøre alt!

Ja, som jeg skrev tidligere så er det en forutsetning at man deler på de praktiske oppgavene. Derfor blir et lat og upraktisk kvinnfolk aldri aktuelt for min del. Uansett.

Men nå babler jeg her. Poenget mitt er, at når man blir eldre, blir man mer bevisst på hva man hvert fall ikke vil ha, og velger partner med større omhu. For min del bruker jeg ikke ordet krav, men heller ønske. Man kan aldri kreve at en partner skal være sånn og slik, men man kan velge noen som passer til de ønskene man har.

Ja, hvis man er så heldig.

[Gjest Purple Haze]

Det blir ikke i nærheten av det samme! Og det vet du også.

Men jeg slapp i hvert fall å få noen hjelp ifra "you know who".

Når man snakker om praktisk hjelp, er det akkurat det samme hvem som kan bidra. Er det snakk om trøst, kos og omsorg, blir det noe annet.

Ja, som jeg skrev tidligere så er det en forutsetning at man deler på de praktiske oppgavene. Derfor blir et lat og upraktisk kvinnfolk aldri aktuelt for min del. Uansett.

Greit å dele på ting, eller enda bedre, gjøre ting sammen

Ja, hvis man er så heldig.

En må kysse noen frosker før en til slutt finner prinsen Og hell kan selvfølgelig spille en rolle, men en må først finne ut hva man faktisk ønsker i et forhold, før en innvolverer seg med noen.

[Steinar40]

En må kysse noen frosker før en til slutt finner prinsen Og hell kan selvfølgelig spille en rolle, men en må først finne ut hva man faktisk ønsker i et forhold, før en innvolverer seg med noen.

Poenget mitt er at man ikke bare kan leve på trøst, kos og omsorg.

Man trenger noen som virkelig stiller opp i både gode og onde dager. Som det så fint heter.

[Gjest Purple Haze]

Poenget mitt er at man ikke bare kan leve på trøst, kos og omsorg.

Man trenger noen som virkelig stiller opp i både gode og onde dager. Som det så fint heter.

Det har jeg da heller aldri sagt.

Og når man først finner det som er virkelig kjærlighet, så er man der i både de gode og de ikke så gode dagene.