Barna blir brikker

[AnonymBruker]

AB 12.47 - hva gjorde dere til slutt? Løste situasjonen seg med tidens hjelp?

Nei, den gjorde ikke det. Men vi håper den skal gjøre det en dag, når barna har blitt voksne.

For oss ble situasjonen så vanskelig at vi valgte å trekke oss. Per i dag har vi ikke sett barna på over et år, og de får ikke ha kontakt med oss heller. Hvis vi skulle være med i den andre partens "manipulerings-konkurranse" hadde barna bare blitt skviset enda hardere, så da var det det som var det rette å gjøre for oss.

Ikke spør om hvor vondt det gjør, eller hvor surt det er, å la en halvgal eks-partner som gjør hva som helst for å ødelegge for deg, ta over omsorgen for felles barn. Men som det ble sagt en dag, midt i den verste perioden: "Jeg skjønner hvorfor folk skyter hverandre i parkeringshus". For i motsetning til hva en del besserwissere mener, så er det en del konflikter som ikke kan løses. Det er derfor kidnappinger, vold og tragedier skjer. For vår del måtte vi som sagt bare trekke oss ut og "tape". Men vi har håp om å vinne på sikt. Denne løsningen kunne vi ikke ha valgt om barna var yngre, da hadde vi måttet gå til sak.

Hvis barnas behov og trygghet ikke blir ivaretatt, så bør faktisk far evnt du som ser det, ta kontakt med barne-vernet. Da er det faktisk ikke noe man sitter å surrer om på et forum, da handler man.

Ser man barn som lider, så har man faktisk plikt til å melde fra til barne-vernet, helt uten hensyn til "dem gidder sikkert ikke bry seg"

Sorry, du får ingen støtte-erklæring fra meg!!

Er du morsom, eller tok du ikke at det handlet om en samlivskonflikt?

Det er ikke det at barnvernet ikke gidder bry seg, men når det er familiekontflikter inne i bildet skal det veldig mye til før barnevernet KAN bry seg. Det er faktisk ikke omsorgssvikt når barna får mat, klær og hjelp med lekser. At far konsekvent bryter samværsavtaler, ikke vil ha det ene barnet på besøk uten at det andre "kontrollerer" hva mor gjør, omtaler mor som "hore", kommer med trusler på telefon, og gråter og er lei seg for å få barna på sin side, er ikke omsorgssvikt.

Derimot er det jævlig stygt gjort mot barna. Slik som jeg oppfatter TS, er det en sånn situasjon det er snakk om, og da er det faktisk ikke så enkelt som det du tror.

Det som gjør disse trådene fra fars nye dame så patetiske, er at de aldri fatter at det beste for barnet uansett hvilke vei det kommer, er 50/50 deling av omsorg. Og at dere ALDRI blir kvitt mor og "hennes påvirkning". For det er IKKE det beste for barnet. Og da faller hele korthuset sammen, for det er vanligvis ikke mor som er problemet i slike tråder. Men en hjelpeløs tulling av en far og en hissig ny samboer..

Innbilder du deg at det vil hjelpe å få daglig omsorg? Barna har FORTSATT KRAV PÅ 50 % SAMVÆR MED SIN MOR! Ta det inn over deg.

Med mindre planen er å gjøre det du beskylder henne for nå.. og det gjør deg til..tja, like forbanna gal.

Barns beste...ffphøy.

Jeg kan forstå at en del mødre hater stemødre per se. Men er det ikke mulig å innrømme at mødre (og fedre) er like forskjellig som alle andre, og at noen av dem faktisk er urimelige og tar feil? Hvorfor i alle dager går du i bresjen på mors vegne, bare fordi du er mor selv? Hvis du jobber i Telenor, ville du da forsvart din splitter gale kollega bare fordi dere jobber i samme bedrift?

Selv om du har rett i din sak, så er det ikke noe blåpapir som kan overføres til alle andre saker. Og selv om du ikke liker dine barns stemor, så kan det finnes andre som ikke oppfører seg så dårlig.

Selv er jeg både-og i denne diskusjonen og har sittet på begge sider av bordet.

Sorry - jeg krangler ikke. Syns bare det er utidig å si at meningssmotstandere mangler empati og erfaring, det hever ikke akkurat debatten.

Riktig: alle saker løser seg ikke i retten, å ta en barnefordelingssak dit er ikke nødvendigvis den optimale løsning. MEN - det er en mulighet. Mener man seriøst at barna virkelig lider, ja da setter man seg inn i systemet og finner ut hva man kan gjøre for å forbedre barnas situasjon. Man kan enten akseptere den situasjonen som er eller man forsøker å endre den.

til ts: det er ekstremt vanskelig å gi noen som helst ordentlige råd fordi du egentlig bare insinuerer at mor er vrang. Uten noe som helst om hva hun gjør galt, i dine øyne. Du snakker om at hun NÅ er i en hengemyr og at det kan gå over - da høres det jo ut som dette er situasjonsbetinget og har vært bedre før. Og -det er et poeng hvor gamle barna er, fordi det har mye å si hva de selv mener.

Du snakker også om konsekvenser ifht. barnas forhold til mor på sikt. Hva da hvis dette er en reell situasjon med omsorgssvikt fra mors side, tror du ikke fars manglende inngripen vil føre til konsekvenser i barnas forhold til han? Hvis de opplever at også far svikter, hva tror du det gjør med dem?

Må bare pipe inn at jeg stort sett alltid, i hele min tid på KG, har vært enig med Regine.

Når jeg nå ikke er det, og ikke synes det er problematisk at TS er "ullen", så er det fordi jeg kjenner igjen en god del fra vår egen sak. Det at ting er så vanskelig å få tak på, det er ikke en bv-sak, det har kanskje vært en politisak av og til (men ingenting alvorlig), det er snakk om sabotasje og manipulering på høyt nivå, og frivillig rådgivningstjeneste har ingenting å gi.

I slike tilfeller ER det ikke så lett å vite hva man skal gjøre. Og det er ikke så lett å utbrodere heller, når du ikke vet hvem som leser. Det eneste jeg savner er omtrentlig alder på barna, for det gir en indikasjon på hvorvidt det er noe vits i å gå den rettslige veien eller ikke.

[Gjest Kårni]

Eventuelt noen som har lykkes i å få en mor som holder på på den måten til å forstå at det hun driver med er skadelig for barna?

Nei,dessverre.

I vårt tilfelle har eks'n lovet far at hun vil bruke barnet mot han for alt det er verdt, for all framtid. Og det har hun holdt...

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke "en stemor som blander seg" (for et nedlatende uttrykk!). Jeg er et voksent menneske som ser små barn bli manipulert til å tro at faren deres er fæl. Barna er lei seg, urolige, utrygge. Det er en situasjon skapt av moren, og det er forferdelig trist for dem. Det er slett ikke alle foreldre som føler den "plikten" du nevner. Men hva kan gjøres med det?

ts

Men du er farens kjæreste?

[Gjest Ts]

Takk til dere som har gitt svar på det jeg lurte på.

Veldig trist å høre at det ikke har nyttet for dere, ab16.44. Jeg er redd det samme kan skje her.

Igjen, takk til dere som har forstått hva jeg forsøker å drøfte. Har ikke lyst at dette skal bli enda en tråd om hvor teit jeg er som er samboer med en mann som har barn fra før, om jeg Skal defineres som stemor eller hespetre og hvilke rettigheter jeg har eller ikke har, så jeg melder meg av tråden nå.