Serviett Skrevet 11. januar 2011 #1 Skrevet 11. januar 2011 Hvordan trøster man sin egen mor? Jeg har så lyst å hjelpe, men vet ikke hva jeg skal si. Min tidligere aktive mor har skadet seg for noen måneder tilbake, og etter det har kroppen vært helt umedgjørelig. Hun får vondt hver gang hun beveger seg, om hun setter seg ned, ja uansett. Legen sier dette er noe som må gå seg til, og at det handler om avrevne muskelfibre. Med mindre trening kommer kiloene på, og klær slutter å passe, noe som heller ikke er oppmuntrende. De siste månedene etter denne hendelsen har det bare blitt verre og verre. Hun går fra å være kjempesint på seg selv/kroppen sin, slå i veggen/ting rundt seg og banne, til å grine og grine. Til og med hunden virker redd, og kommer bort til meg for trøst/kos. Som eldste datter i huset, på 19, føler jeg at jeg burde gjøre noe. Hun virker direkte deprimert. Dette smitter selvsagt over på meg, som går rundt med konstant angst for at hun skal ta livet av seg, eller rett og slett få hjertestopp eller lignende. Nå har hun nettopp gått på badet etter å ha stått i gangen og grenet for seg selv en stund. Jeg hadde så lyst å gå bort og holde rundt henne, og si noen fine ord, slik hun alltid gjør til meg, men jeg kom ikke på noe som helst å si. Jeg føler meg rett og slett ubrukelig. Hva ville du, som mamma, satt pris på i en slik situasjon? Håper på svar, det trenger jeg virkelig. Takk for at du tok deg tid til å lese
Fanteria Skrevet 11. januar 2011 #2 Skrevet 11. januar 2011 Jeg tror hun ville satt veldig pris på å få høre at du er glad i henne og en stor klem!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå